Archive - Date

Archive - Activity

Archive - Geography

Collected lists

Vassfaret

Date:
10.09.2022

Etter ei hengekøyenatt ved Askvannet i Østmarka satte jeg kurs mot Vassfaret med Maia-bisk. Ca to og en halv time seinere parkerte jeg ved Bogbrua, og så ruslet vi i retning Aurdalssetra og Ruggstien. I grunn var jeg spent på hva «vår alles» noe tilårskomne bamsete elghund var god for på tur. På vei oppover Ruggstien fikk vi i høyeste grad føling med novemberstormens herjinger et knapt år i forveien. Her lå det vindfall på rekke og rad, gjerne over stien, og det ble ikke rare pusterommene før neste hinder. Veldig kronglete og ukomfortabelt dette her, et riktig bokstavelig talt slitsomt irritasjonsmoment. Det blir jo veldig bratt oppover lia mot Manfjellet, og det å bøye seg - eller enda verre: krabbe – med stor sekk ble en solid prøvelse for humøret. I tillegg kom alt knotet >>>

Map    

En spesiell tur...

Date:
16.05.2022

Jeg var ikke i spesielt reisemodus i 2022. Men noe måtte jeg foreta meg når været plutselig nok en gang ble meldt helt knall rundt nasjonaldagen vår. Dette var helt uvanlig før i tida, men trenden er tydelig: 17. mai blir ofte en godværsdag de siste 5 åra! Hva med Hallingskarvet? Der var det lenge siden jeg hadde vært. Og selv den ivrigste Skarvet på langs-gåer har vel sjelden brydd seg om for eksempel Storeskuta fordi den er en utstikker mot nord som ikke akkurat ligger i løypa. Her kunne jeg få noen nye "nåler"... Og være meg selv fullt ut og overnatte på enten sjølve stortoppen eller på nest høyeste. Det ble til at jeg etter jobb 16. mai kjørte avgårde med Strandavatnet og Raggsteindalsvegen som mål. Klokka 21 var jeg i gang. Det er litt frustrerende å gå >>>

Map    

En slags rekonvalesenstur i Hallingdal

Date:
22.04.2022

Reineskarvet var ikke et nytt bekjentskap for meg, i alle fall ikke høyeste punktet. Der hadde jeg vært en skoddete høstdag med Jan Petter for over halvannet tiår siden. Nå som jeg gradvis begynte å få pusten tilbake etter denne koronagreia som likegodt kan ha vært noe psykisk så lengtet jeg til fjells. Påsken hadde vært rolig på Gol, og med alt Hallingdalsfokus så følte jeg at Reineskarvet burde avlegges et besøk. Nå var det meldt ganske bra vær, og jeg trengte en rekonvalesenstur. Det ble å kjøre oppover mot Bergsjø en sein fredagskveld, med overnatting i bilen. Lenge siden sist det der. Oi, detta gikk sakte gitt! Dårlig form og støl og relativt søvnløs etter ei natt i altfor kort bil. Sånt som passer ungdommen bedre. Nå er det jo flere i min krets som iblant glemmer >>>

Map    

Drømmen om Hjelledalstind i vinterskrud

Date:
21.03.2022

Vinteren 2022 blir aldri noen favoritt hos meg, men tross masse motgang i livet så gikk en litt over 20 år gammel guttedrøm i oppfyllelse: Hjelledalstinden besteget i knallvær på vinterføre! Akkurat på måten jeg hadde fantasert om helt siden jeg så panoramabildet mot Hurrungane derfra i Thommesen-boka, boka man tydde til i mangel av Glittertind Forlag, lysår før peakbook sin tid. Bildet var fra en tur av de sjeldne, skikkelig vinterbilde i drømmevær. Den som kunne oppleve noe sånt! At denne kremtoppen bare er 1989 moh og dermed havner utenfor det gode 2000-meterselskap har jeg aldri brydd meg om, snarere tvert imot. De som kjenner meg i fjellsammenheng har nok hørt meg snakke med lengsel i stemmen om denne lillebroren til Falketinden titt og ofte. Og alltid med min hang til å >>>

Map    

En "flik" av den gamle sliteturen igjen...

Date:
05.03.2022

Lang omvei hjemmefra og til hytta med ca 20 kilos sekk i utgangspunktet. Fortsatt preget av gnagsårføttene fra Femundsmarka, mest av alt trykksmerter foran på spesielt høyrefoten, noe som utelukker skøyting. Her snakker vi amøbegange. Men jeg besto testen synes jeg. Mulig varige men, men de klarer jeg tydeligvis å leve med. Snakk om stemningsfull retur i mørket pluss den fantastiske følelsen av å komme fram til hytta helt utslitt, men klar for ovnskos! At jeg ble liggende på hemsen til over kl 12 dagen derpå er en annen historie. Jeg håper at jeg nå er klar for en langtur til fjells når været og jobbsituasjonen tilsier det. Det er deilig å være utslitt når man vet grunnen! To uker med ufrivillig sofaslit er ingenting i den store sammenhengen, men å være inaktiv er en påkjenning, >>>

Map     1 comment

I nyforelska rus og med gode venner på Via Lara

Date:
11.08.2021

Hægefjell har jeg hatt et perifert forhold til, en fascinerende svakoloss et eller annet sted i det innerste av Telemark som jeg vel en eller annen gang skulle ta meg en spasertur til topps på via fotturruta. Og det holdt på å hende sist i juli denne sommeren, men tilfeldighetene gjorde at jeg valgte Mannslagarnuten på Brokefjell på min vei hjem fra indre Agder. Tilfeldighetene ville ha det til at Chris på Norgesbesøk ønsket seg til Hægefjell for å klatre, og jeg bestemte meg for å ta meg litt fri og slå følge med han og Guio. At det endte med at vi måtte ta hver vår bil og jeg kjøre etter dem flere timer seinere er en annen sak. Jeg endte opp i en altfor vakker telefonsamtale, som kan beskrives av typen «vende hjem til Drammen på nydeligste vis etter et nerveslitende svenskeeventyr»! >>>

Map    

Tømmerstokken på Buståsen

Date:
03.05.2021

Ironisk men sann rapport med snev av alvor i spøken Det høres mildt sagt komisk ut med "toppen ikke nådd" i dette tilfellet, men det er av den enkle grunn at denne rapporten er en innskytelse, og det å registrere bestigning var overhode ikke i mine tanker da jeg skulle hente stokken som jeg visste lå der oppe som gratis ved. Jeg tok med saga oppi en gammel sekk og ruslet oppover Ørenkollryggen helt til jeg kom fram til der hvor det fra Buståsen heller nedover mot Landfalltjernveien. Og her ligger jo Grubeåsen like ved... Uansett, saga funka ikke på våt ved, så jeg ga opp. Ruslet nedover igjen og hentet sag nr 2. Framme ved storstokken igjen var det bare å konstatere at denne saga heller ikke funket, så da bestemte jeg meg rett og slett for å skjære igjennom med "den >>>

Map     2 comments

En personlig rapport om sorgprosess og gjensyn med heimen

Date:
17.04.2021

'''Kapittel 1. HVORDAN KJÆRLIGHETSSORG KAN VELTE FJELLMOTIVASJONEN (De som kun vil lese selve turbeskrivelsen får bla videre til kapittel 2)''' (Bakgrunnsmusikk til Kapittel 1 bør være A thing about you av Roxette) Det er lenge siden jeg var en fjellets mann... På Store og Vestre Rauddalstinden sto jeg 9. august i fjor, en alldeles nydelig sommerdag, kanskje den fineste sommerdagen jeg noensinne har hatt blant de høye tinder. Siden den gang har jeg ikke rørt store fjell, og ikke engang vært i stand til å drømme om dem eller planlegge nye framstøt. Fjellet som har vært mitt livs kjærlighet sammen med skogen siden 15-årsalderen! Hva har skjedd med meg? Eller rettere sagt: Hva har hendt meg? For meg har jo fjellet aldri vært ei moteriktig periodegreie, jeg har aldri vært den som skulle >>>

Map     12 comments

Årets vakreste topptur!!!

Date:
09.08.2020

Endelig skulle jeg - bortsett fra morgenskodde og noen få ulldotter - få oppleve en knallværsdag i Jotunheimen sommerstid, altså med knallvær fra A til Å. Jeg har jo tidligere opplevd perfekt vær deler av døgnet hos jotnene i den varmeste årstida, men et helt døgn... Aldri før! Det er det vinter, vår og delvis høst som har tatt seg av. Etter en hyggelig avslutningstur for Linn Therese i sedvanlig "ut på tur aldri sur-vær" og en påfølgende herlig bålkveld ved lille, gamle Leirvassbu under stadig oppklarning på himmelen var det duket for magi dagen derpå. Jeg har lenge spinket og spart på Rauddalstindane fordi jeg i drømmene hadde sett for meg feks en toppovernatting på Store i beste Gravdalstind-stil med Morten en oktober- eller novembernatt. Men man blir ikke >>>

Map     3 comments

Meditasjons- og erketypisk Øyvindtur blandt nordre jotner

Date:
13.06.2020

Dette har vært en spesiell vår for meg. En vår hvor kjærligheten til fjellet har kommet litt i skyggen av den klassiske kjærligheten. Men et fjellhjerte kan aldri slutte å slå, og i det siste har det blitt endel turer til Jotunheimen, men spesielt mye nytt har det ikke blitt, litt på grunn av småtabber. Og klønete skulle det bli denne gangen også, selv om det kun ble nye topper på lista. Jeg skulle møte Jan Petter på Lom camping, og der var jammen Jørn, Gitte, Grete og et par andre nye hyggelige bekjentskaper. De skulle på Sognefjellet og kose seg med skiføret. For min egen del var det å gå i ro og fred oppi Glittertinds bakgård som gjaldt. Jan Petter ville gjerne være med på det, så vi kjørte i retning Sålell i løpet av lørdag morgen. Ganske fort etter Soleggen innså >>>

Map