Archive - Date

Archive - Activity

Archive - Geography

Collected lists

Den lange veien tilbake til turlivet...!

Date:
24.11.2018

Fredag 26. oktober sto jeg grytidlig opp og gikk over åsen på vei til klinikken. Forutseende nok så visste jeg at dette var dagens mulighet og at en åstur på vei hjem fra jobb verken ville være realistisk i dag eller de neste ukene. Og det ble starten på en svært stusselig tilværelse. Flere av de som hører til "min harde kjerne" på Peakbook vet årsaken. Nesten rørende med de andre utenforstående som tror at det har vært noe alvorlig med stor A. Nei det har aldri dreid seg om noe farlig, men om noe direkte plagsomt! Hvilket har betydd 4 uker tapt til sofagristilværelse, lesing og lytting til musikk (er ikke sååå interessert i TV) og filosofering over hvor meningsløst et inaktivt liv er for en fjellmann. Og samtidig tanker om hvordan det er å være permanent handikapet. >>>

Map    

Kraftig vind og knallvær på toppen av "Lower 48"!

Date:
14.10.2018

Helt fra Erling foreslo reisen til USA for ca et års tid siden hadde Mount Whitney spøkt i underbevisstheten et sted. Jeg klarer aldri å venne meg av med lysten på en stor nasjonstopp hvis jeg får muligheten. Og navnet hadde jeg merket meg allerede på videregående da det gikk opp for meg at USAs høyeste fjell utenfor Alaska slett ikke lå i Rocky Mountains, derimot i det mindre kjente Sierra Nevada. Noen forestilling om at toppen en dag ville bli aktuell for meg hadde jeg selvsagt ikke da... Den siste måneden derimot hadde jeg besteget den i drømmene og tankene gang på gang. Ikke var jeg nervøs på samme måte som foran selveste Aconcagua, men mens jeg ruslet på turer til Landfallhytta og Skimten under nedtellinga var det ikke til å unngå at jeg tenkte på våpenloven og immigrasjons-tollen >>>

Map     2 comments

Akklimatiseringstur til Mount Dana

Date:
12.10.2018

Denne turen hadde jeg sett fram til med skrekkblandet fryd. Nå var det på tide å bestige en topp igjen, men samtidig var det en nødvendig onde-tur på grunn av akklimatiseringsbehov foran Mount Whitney. Denne elendige høyda og høydesjuken altså! Jeg liker høye fjell en gang iblant, men hver gang det drar seg til fylles jeg nesten av et aggressivt hat overfor fenomenet som gjør at hodepine og kvalme - ting som overhode ikke hører hjemme i turlivet - blir en naturlig del av fjell-livet bare på grunn av tynn luft. Jeg tåler jo ingen av delene spesielt godt med min lave smerteterskel. Og jeg trekker på åra og blir bare staere og staere og har ingen planer om å få "bedre holdninger"! Det er lite Ole Bull over høydesjuke!!! Men drømmen om Mount Whitney kunne ikke høydesjukehatet >>>

Map     4 comments

Grand Canyon ned og opp igjen!

Date:
08.10.2018

En helt motsatt tur av det som er hovedpoenget med Peakbook. Men siste halvdelen av turen var konstant stigning drøyt 1300 høydemeter. Og stort merkeligere mektig natur enn Grand Canyon finnes ikke selv om Bryce Canyon med sine enestående formasjoner er enda mer spesiell (Store alpine fjellkjeder synes jeg ikke ser spesielt merkelige ut...). Dette kanskje verdens største juv - med mindre det stemmer at Mexico har en enda lengre variant - har vel omtrent alle hørt om, og det er mildt sagt spesielt å ha vært der nede! Såpass til fenomen er det at Erling hadde det som sitt hovedmål med hele reisen. Selv om jeg ikke kunne hjelpe for at jeg selvsagt hadde Whitney som den største drømmen så syntes jeg at det var svært spennende å skulle få oppleve dette området... Vi ankom Tusayan >>>

Map     1 comment

Clouds Rest - kosetur som blir luftig på slutten

Date:
05.10.2018

Da var det klart for første toppturen i California! Etter å ha vært turist nede i selve Yosemite-dalen dagen før og sett Half Dome et stykke "borti der" og beundret El Capitans gedigne stup på kloss hold og ristet på hodet over Sondre og andre klatrere (:)) så var det endelig vår tur. Men vi startet fra baksiden... Vi hadde overnattet i feriebyen/vintersportsstedet Mammoth Lakes og hadde vel en drøy times kjøring opp til Tenaya Lake hvor turens utgangspunkt var. Egentlig ikke noe poeng i å skrive om bilturer, men denne gangen var det nettopp det, for mørkekjøringa inkluderte et møte med selveste svarte bamse! På vei opp fra Lee Vining ble vi med ett var en mørk skapning foran bilen, og den var ikke mørk bare på grunn av tida på døgnet, da vi var nære nok så var >>>

Map    

Joggetur for å bekjempe gryende gravid mannemage

Date:
12.09.2018

Gravid mage er et evig tilbakevendende problem for en som har anlegg for sånt tull og samtidig ikke ble jogge-bevisst eller interessert i å få flatest mulig mage før i løpet av siste del av tredveåra. Mye anledninger i det siste sammen med delvis allergislapphet siste halvdel av sommeren har sørget for at avmagringen i nord er sporløst forsvunnet. Og til de som alltid må tro at jeg sliter med spiseforstyrrelser: Folk elsker å ta det jeg skriver/sier så drastisk! Jeg er altfor glad i å kose meg med god mat og sjokolade! Likevel synes jeg at vekta går urimelig fort opp. Og det funker ikke med argumentasjon om at det er vomfyll. Man har alltid vomfyll uansett vekt, det er realiteten jeg forholder meg til. Å skylde på vomfyll er en livsløgn så man kan tillate seg å ese videre ut...

Map     1 comment

Sommerens besøk på Dugurdsnatten

Date:
04.08.2018

Ingen sommer uten besøk på Ørgenvika etter at Svein Erik gjenopptok hytteturene dit i 2013! Og etter nok en finfin Nord-Norgeferie er det alltid koselig å komme tilbake til noe mer jordnært en setter stor pris på... Har jeg noensinne vært i form på sommertur til Dugurdsnatten? Kan ikke huske det. Mulig høstturen Haverstingen på langs med Nils var ok. Allergislapphet og allergiutbrudd har ellers florert på turer i disse frodige og bratte skråninger. Denne gang var intet unntak. Svein Erik sliter uansett med et motstridende tospann med hunder. Huskyen Yukon er vill og ivrig, men sveitserstøveren Kasper er lat og vil egentlig kun slappe av, så det blir drakamp for eier og kaotiske innslag når Yukon skal få utløp for energien sin ved å ta det ut på Kasper. I grunn godt å slippe >>>

Map     2 comments

Beerenbergfølelsen i Sulisfjella!

Date:
09.07.2018

Jeg hadde selvsagt lyst på Suliskongen, men alene på sommerbre, attpåtil uten ski; det fristet ikke nevneverdig. I bakhodet hadde jeg uansett friskt i minnet fra Svartfjell blant Okstindan i fjor pinse hvor flott det kan være på høye fjell som ikke er fullt så høye som det aller høyeste. Traversen Vardetoppen - Stortoppen fristet overmåte, og Stortoppen (den som peakbooks kanskje beste fotograf mener fortjener et flottere navn) var første Sulistoppen jeg så bilde av. Jeg gledet meg til å se hva dette spennende fjellriket hadde å by på! Det stabile godværet hadde enda ikke kommet til nord. Noe sol var å spore, men det var mest grått og litt regn da jeg kom kjørende mot Sulitjelma. Etter å ha trosset advarsler om dårlig vei og kjøring på eget ansvar kom jeg meg innover mot >>>

Map    

Skivebom på Addjektind

Date:
07.07.2018

Etter Okstindan og masse regn og slit var det godt å komme "hjem" til Kjemåga, den 5 km (på god grusvei etter Nordlandsstandard) bortgjemte nedlagte stasjonen langs Nordlandsbanen jeg trivdes sånn med å overnatte ved i fjor. Men mens jeg satt i bilen og fulgte med på VG-nett på at Belgia var bedre enn Brasil og samtidig ble oppringt av en veldig god venn og ekskollega så kom plutselig to biler kjørende. Hmm, skulle jeg ikke få være i fred her da...? De må ha vært eierne av den nedlagte stasjonen, de virket svært så husvarme og må ha hatt den som feriehus. Følte meg litt påtrengende og kjørte ned til krysset noen hundre meter lenger ned, det må begge parter ha vært fornøyde med. I fjor hadde jeg egentlig Nord-Norgeturens flotteste tur herfra. Ølfjellet var overraskende >>>

Map    

Improvisert kveldstur mot Okstindan

Date:
05.07.2018

Etter Børgefjell hadde jeg god tid på meg til det meste. Og siden det hadde vært langt å kjøre hjemmefra til Børgefjell orket jeg ikke haste langt videre. Egentlig hadde jeg svært lyst på ei natt på Lukttinden, den viste seg jo fram både fra E6 og fra Okstindan i fjor på en svært fristende måte. Men med manglende GPS i bilen og anleggsarbeider langs veien som gjorde det vanskelig å se hvor en skulle ta av fra hovedveien ble det bare gjentagende kluss og resignasjon. Tida gikk og noe måtte gjøres. Gjensyn med Leirskarddalen hørtes trygt ut, der visste jeg hvor jeg kunne parkere! Okstindan opplevde jeg på godt og "vondt" i løpet av to turer i fjor. Svartfjellnatta vil jeg alltid ha friskt i minnet som en av mine flotteste turer overhode! Nå var jeg for seint ute til >>>

Map