Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Favoritturer
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Storekvelvi og østre skarvet
- Dato:
- 29.04.2026
- Distanse:
- 176,8km
I år som i fjor passet eksamensvakt på Felleskjøpet på Gol med værvarslet. I år til og med mer gavmildt enn i fjor, med flere dager med godvær i vente. Riktignok med et stusselig vindvarsel. Og jeg fikk ikke hundepass denne gangen, så lille søte morsomme Aila Gneldrine måtte bli med. Da måtte det bli pulktur og hundebur. Det skulle nok la seg gjøre, det funka jo i Alvdal Vestfjell i påsken med Endre.
Skarvheimen-navnet
Det skulle vise seg å bli et veldig spesielt gjensyn med Skarvheimen. Jeg har forøvrig registrert en viss motstand mot Skarvheimen-navnet fra enkelte hold, på en måte som ville vært typisk meg. Men selv om navnet er kun drøyt 30 år gammelt så synes jeg det er veldig dekkende. Om ingen topp i Jotunheimen heter Jotuntinden, Jotunpiggen eller Hellstugujotnen så >>>
Endelig en perfekt dag i Jotunheimen!
- Dato:
- 21.04.2026
- Distanse:
- 38,9km
Dette er året hvor jeg omsider har innsett at skal jeg overhode få det som jeg ønsker og få det jeg skal ha i adekvate mengder, ja da må jeg ta ut permisjon noen måneder. Så jeg har begynt å la tanken modnes, men det vil fort ta noen år...
Da jeg så værvarslet for Jotunheimen på yr 14. april pekte tirsdag 21. april seg ut som en knalldag. Jeg fikk en vond følelse, for jeg følte på meg at dette varslet ville holde ord. Jeg satt jo fast i eksamensvakt innen autorisasjon plantevern på Ås den dagen. Båndlagte datoer tiltrekker seg som regel perfekt vær, akkurat som avtalte turdatoer som regel betyr ut på tur aldri sur-vær...
Heldigvis var det en kollega som forbarmet seg over meg og tok den eksamensvakta istedenfor. Jeg har jo gjort jobben min, og vel så det, i hele vinter og >>>
Julas hardeste pakke!
- Dato:
- 21.12.2025
Jeg har lenge savnet en tur oppi soletasjen som ofte finnes i Jotunheimen i november og desember når det er grått i lavlandet. Det var spesielt i 2014 det gikk inflasjon i turrapporter fra Kalvehøgde i disse månedene, og jeg misunnelig som eff...!
Jeg var nær sagt som vanlig ikke fornøyd med uttellinga mellom sommer og nyttår i år. Og jeg lot være å sende inn kalenderbestilling til Foto Knutsen i tide til jul fordi jeg manglet desemberbildet. Det skulle denne turen bøte på... Mørketida er som en godtebutikk for den som evner å være positivt innstilt til den. Glad jeg har det i meg og ikke bare ønsker å krype i hi fra det hele. Mørketida er et fargesprakende eventyr oppi storfjellet når været spiller på lag!
Det ble litt stusselig start på turen siden Morten våkna med forkjølelse. >>>
Skogshorn og Nibbi
- Dato:
- 20.11.2025
En finfin tur når jeg ikke hadde tid til større saker men trengte noe halvstort...
Skogshorn er jo Buskeruds mest markante enkelttopp, og jeg hadde bare vært der i grått vær. Tenkte på den i våres også, men da ble jeg skremt bort til større ting på grunn av at jeg fikk vite om sherpasti og rasteplasser på ruta... Nå var Skogshorn det enkleste valget hvis jeg skulle rekke noe som helst, og med Nibbi kunne jeg få en ny topp også.
Ærlig talt er jeg lei av at man skal stemples som bakstreversk, gledesdreper og surmaga fordi man reagerer på all tilrettelegging i naturen! Naturen blir ødelagt nok som det er... Og det som ikke blir klassisk ødelagt blir likevel parkifisert sånn at det mister sin opprinnelige verdi for de av oss (det burde være de fleste fjellmennesker det) som ønsker >>>
Kunne ikke gå glipp av alt heller...!
- Dato:
- 26.09.2025
Berettiget klaging
Først og fremst er jeg driiita lei av å aldri få lov til å oppleve Utladalen og Hurrungane i perfekt klart høstvær med melis på toppene! Det var visst bare mulig i studietida det... Og bonusturen med Morten, det har gått 12 år siden Store Austabotntind i september 2013. Det er 22 år siden den fortryllende melisklarværturen på Midtmaradalsryggen med utsikt til gullrekka på nært hold den vakreste septemberdag! Må jeg bli pensjonist for å oppleve dette igjen eller...??? Været bare kødder heeele tida og blir som best når jeg sitter fast! Det plager meg og knuser hjertet mitt høst etter høst... Skjebnesvangert er det, åra går...!
Den andre forbannelsen er Romsdalen om sommeren, tydeligvis må jeg vente til pensjonisttilværelsen der også. Jeg tenker hele >>>
Morratur på Rambervarden før hjemtur
- Dato:
- 24.08.2025
Hyggelige dager på Gildhus i Vik i Sogn. Drammensfamilien har beholdt kontakten med Vikfamilien uansett hva som har skjedd siden jeg for årevis siden var sammen med Irene.
Det ble for mye kake på lørdagen etter turen som egentlig skulle vært Seljadalen rundt, men som skodda satte en stopper for. Jeg tenkte selvfølgelig så det knaket på mulig tur før hjemreise i løpet av søndagen, og fikk uventet (?) støtte av Irenes søster Marianne, hun bare måtte på tur for å føle seg bedre. Da slapp jeg å være han ekstreme særingen...
Klokka halv 9 var vi i gang tror jeg. Begge var vi enige om at det var juks ikke å starte fra Gildhus, men spesielt jeg slo et slag for at vi måtte jukse oss opp i bil mot stølen Rambera, for med tanke på den lange bilturen hjem til Drammen så ville selv >>>
Fire netter i telt i Langsua nasjonalpark
- Dato:
- 14.08.2025
Hvor skulle jeg legge feriens siste langtur?
Det var etterhvert meldt katastrofevarsel og overskrifter som "stålsett deg" og "skalk lukene", i grunn et vanlig sørnorsk sommerværvarsel. I ettertid var dette en kraftig overdrivelse som blant annet kostet meg en kremtur på Store Memurutind, men det hadde uansett vært en dagstur, og jeg ønsket en flerdagerstur uten kontakt med sivilisasjonen. Langsua nasjonalpark så ut til å slippe unna uværet, og var også et passende turmål med en liten sekkehund på slep.
TORSDAG
Allerede ved start ved Storeskag kjente jeg roen senke seg. Det var ikke mange kilometerne vi, det vil si jeg, tenkte oss innover for kvelden. Utfordringen var å finne en flat og tørr nok plett i dette myrlandskapet.
Aila tuslet intetanende om min nye sorg >>>
Mitt første møte med Pyreneene
- Dato:
- 28.07.2025
En tur avtalt for 14 år siden med halvt fransk søskenbarn
Denne turen ble det pratet om for første gang under Gabriels lynvisitt i Norge kort før min avreise til Island og Jan Mayen i juni 2011. Ting blir som regel bare preik, og folk flest blir så bundet opp av familie og jobb at å avtale noe blir en smule krevende, for å underdrive. Endelig var tida inne! Gjorde tabben å vente med å ta ut ferie før reisen, ferien skulle begynne med Pyreneene 27.juli - 3. august. I ettertid gjør jeg ikke samme tabben igjen, skulle selvsagt avsluttet ferien med Pyreneene og vært i Nord-Norge først! Og det er en god ide å få ordna seg avspasering sånn at sommerferien kan bli betydelig lenger i åra framover, for å måtte velge uker er lik å velge bort uker er som regel lik skivebom...
Men Pyreneene >>>
Med Aila i Trollsteinkvolven
- Dato:
- 16.07.2025
Og den naturloven heter at sørnosk juli er udugelig og grå og våt om du har ferie, men bare vent å se, flytter du ferien til august, ja daaaa kan juli selvsagt by på knallvær og tropevarme!!! Og jeg synes ikke det er morsomt i det hele tatt...
Jeg kunne ikke gå glipp av alt jeg heller. Å være i Drammen og måtte på jobb og i tillegg være vitne til buss for tog-scener som utspiller seg langs min vei mot kontoret, det er ikke forenlig med alt jeg blir utsatt for av knallværsbilder her på Peakbook og andre sosiale medier. Før jeg ble gal måtte jeg si fra til sjefen om at "Du jeg trenger veldig å ta fri onsdag - fredag, har dager til gode, og jeg kan søke om fri i etterkant!" Ikkeno problem!
Ville gjerne vært i nord, men pga et nært forestående utenlandsprosjekt med >>>
Vellykket testtur med Aila-bisk og Nils på Brokefjell
- Dato:
- 21.06.2025
Jeg var litt spent foran denne turen, jeg har jo sett Aila i sekk før, det var enten oppi Sondres eller Idas sekk på vei mot Tjuvenborgkoia vinteren 2019. Og jeg hadde 2 turer med henne i sekk nylig, for å hente Criollo-sjokolade hos innehaveren 10 minutters spasertur hjemmefra pluss en tur opp til Landfallhytta. Siste tur medførte et lite klynk, det stressa meg. Det er ekstremt viktig for meg at lille hundevennen koser seg i sekken sånn at jeg kan fortsette å leve som før... Bortsett fra de aller mest krevende turene hvor jeg trenger hundepass vil jeg jo at hun skal kunne være med. For all del kan hun gå endel selv også, men en cavalier er ingen polarhund eller elghund eller en setter som setter etter...
Etter trivelig biltur med Nils, som alltid, lot vi bisken prøve seg for egen >>>
