Archiv - Nach Datum
Archiv - Nach Aktivität
Archiv - Nach Geografie
Peakbookfreunde
Lieblingstouren
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Spenning og lykke oppi Galdhømassivets smykkeskrin!
- Datum:
- 18.05.2025
Etter turen på Skåla og Stryneskåla kjørte jeg over Strynefjellet til Lom og møtte etterhvert Morten, Anne og Johannes ved Galdesand. Vi kokte oss hver vår middag der og kjørte videre innover Leirdalen for henholdsvis bilnatt og utenatt ved bilen. Værvarslet for dagen etter dagen var særdeles lovende!
Jeg innrømmer glatt at jeg likte at turen skulle starte fra Ytterdalssætre i Leirdalen, for jeg foretrekker at turene skal starte lavest mulig, i tråd med hva naturen opprinnelig har bestemt at skal være høydeforskjellen. Joda, nå vil jo mange si at ingenting hindrer meg i å starte fra Lom... Folk er gjerne veldig "PÅ!!!" når det gjelder å dra ting ytterligere ut...! Juvvasshytta blir uansett litt vel høyt. Har hatt en fin Piggen-natt derfra i 2017, men for at dette >>>
Skarvflyløyfttinden SØ1 - gjensyn med kjære Gjendealpene
- Datum:
- 21.04.2024
Jeg har lenge tenkt med kun sånn måtelig interesse på disse tre Søraustre Skarvflyløyfttindan, de var jo kun noen ubetydelige nerdetopper inntil den virkelig store. Og så var det klatring i bildet. Greit å utsette de lengst mulig, det fantes nok av skikkelige stortopper som frista tusen ganger mer.
Men i Gjendealpene så tynnes det gradvis ut med topper jeg ikke har vært på. Og i fjor var jeg omsider virkelig interessert i disse tre toppene, og trodde jeg skulle få de med meg på en samling som hadde disse som hovedmål. Men værvarslet den gang satte en stopper for det. Jeg syntes jo faktisk likevel det var litt synd at opplegget ble avlyst, for jeg var høyt oppe etter den legendariske vinterbestigninga, evt "vinterbestigninga" av Store Knutsholstinden (pussig nok samme >>>
Vakkert gjensyn på kronglete spektakulært vis
- Datum:
- 05.06.2023
Skikkelig velkommen etter dette her, altså at jeg endelig skaffet meg randoneeski 10 - 15 år etter alle andre. Det siste drøye halvåret hadde jeg deltatt på randosamlinger på Veslebu som den eneste med kun fjellski. Og fra før den tid har jeg vært den som må oppleve nedturen fra toppen som et nødvendig onde, medaljens bakside etter den flotte utsikten, mens resten av turfølget kaster seg uti det med liv og lyst og har det supermoro. "Du må få deg randoski Øyvind!" har vært et omkved. Og jeg har kjent på "jeg hører hva du sier", men kvalmen over hårreisende priser har gjort meg til stabukk og fram til våren 2023 stoppet meg fra å kjøpe sånt. Jeg er fortsatt provosert, for jeg har aldri vært blant landets rikeste. Og det er for mye kul status over alt >>>
To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av Gjendealpene
- Datum:
- 21.04.2023
Her kommer min versjon (Morten skrev sin like etter at turen var gjennomført)
Hvis en ser bort fra klatrere eller ekspedisjonsfolk som aldri kan få nok av verken utilgjengelighet eller bratt snø så er ikke Store Knutsholstinden en topp man forbinder med bestigninger på vinterføre. For det første er det tindens høyreiste alpine pyramideform, og for det andre så er det avstanden fra Valdresflya med ikke minst iallefall én 2000-meterrygg som kommer på tvers av marsjretninga. Kongen av Gjendealpene er en sommertopp man tar fra Gjendebu etter å ha tatt båten over Gjende eller å ha brukt et par dagsmarsjer inn...
Som tidligere nevnt har Morten en egen evne til å gå svært eksklusive turer, og han har også ganske originale planer. Planer som faller i min smak hvis jeg føler at de ikke >>>
Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- Datum:
- 31.03.2023
Jeg og Morten hadde forgjeves prøvd å få til en spontan langtur til Uranostinden i februar eller mars fordi jeg er misunnelig på turen han og Sindre hadde i februar 2021. Men godværet kom for brått på de gangene det kom, og jeg satt fast i obligatoriske jobbmøter eller jobbseminarer. Mens påsken gradvis nærmet seg og "vi får prøve igjen neste vinter" hadde blitt vedtatt begynte jeg mer og mer å fantasere om å telte mutters alene på Uranosbreen. For som nevnt før, det ER noe med Tyinfjella! Merkelig i grunn, det er jo langt mellom 2000-meterne her, de er rett og slett få, som Thommesen beskrev i en av delområde-bøkene sine: Jotunheimens villskap er her i ferd med å dø ut. Til gjengjeld er flere av tindene ikoniske, og det bare ER noe med stemninga. Er det den gode >>>
