Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Favoritturer
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Barre des Écrins - ukjent og vrien fransk perle!
- Dato:
- 01.08.2016
- Turtype:
- Alpintur
Denne toppen er vel en av de mer eksotiske i Alpene. Sørligste 4000-meter pluss det faktum at dette området etter min mening fysisk ikke henger sammen med resten av fjellkjeden. Det samme kan for så vidt sies om Gran Paradiso og omegn, forskjellen er bare at der sistnevnte stort sett er en stor utgave av trauste østlige jotunfjell så er Massif des Ecrins visstnok "Lille Karakoram" og selve juvelen ved fornavn Barre intet mindre enn "Vesle K2". Ordene tilhører en av østerrikerne som var på besøk hos Jan Petter da jeg sleit sånn på Dønttinden og blant annet Kyrkjetaket tidlig i april. Til tross for at det selvsagt her også er trafikk (faktisk beskrevet som "Mayhem" på uheldige dager i en Alpehåndbok) så kan det overhode ikke måle seg med Sirkus Mont >>>
Sommernatt på Rondeslottet
- Dato:
- 20.07.2016
Været var meldt så som så, men vi hadde ikke vært i fjellet enda denne ferien, så vi tok sjansen. Mona har i fjellsammenheng tenkt en del på Rondeslottet siden jeg stadig har snakket om toppovernatting der vinterstid, noe som hittil har slått feil. Og hun ville gjerne på en stor topp som jeg heller ikke hadde vært på til nå.
Vi startet med ei natt i telt ganske nær Spranget og rusla rolig innover veien mot Rondvassbu dagen etter. Været var midt på treet, og vi hadde ingen hast. På Rondvassbu fikk vi tildelt sovesal, og siden denne turrapporten er kraftig forsinka kan jeg si at sovesalen på Rondvassbu virkelig er et 5-stjerners hotell sammenligna med sovesalen jeg seinere skulle stifte bekjentskap med i Alpene!! Så tok vi livet med ro resten av kvelden og rusla en tur opp mot >>>
Bad på Bukollen
- Dato:
- 05.06.2016
Etter en effektiv helg som rommet plass til bursdagsfeiring, hus- og hagearbeid, Oslobesøk (!) og videre matforberedelser til min egen kommende bursdag så ble Mona og jeg enige om at området ved Vidalen fristet overmåte på søndagen.
Vi kom oss seint avgårde fordi vi begge var stuptrøtte etter å ha laget deler av tapasmenyen pluss Totenkringler til over midnatt. Ingen fare, dette skulle være en kosetur, og vi hadde all verdens tid innafor rimelighetens grenser. Mona hadde lyst på Bukollen, og den er aldri noe dårlig valg. For meg ble det sjette gang der oppe, denne gang krydret med turen gjennom Strømsoddbygda som leder tankene til de avsidesliggende traktene omkring Sarek i Nord-Sverige. Virkelig vakkert og gammeldags er det her...
Oppover fra Bukollplassen bar det i steikende sol >>>
Breheimen - mer enn en vakker drøm!
- Dato:
- 27.05.2016
Låner Jan Petters bilder, så kommer mine når kameraklusset er fiksa...
Breheimen har etter min mening vært nettopp dette for enhver Jotunheimentusiast. Man leser mellom linjene i gamle bøker at disse traktene er det aller helligste for ekte fjellfolk, spesielt gamle sjeler som meg. Etter mine definisjoner betyr det på ingen måte at Breheimen er bedre enn Jotunheimen, hvordan kunne jeg mene noe sånt i fullt alvor??? Breheimen er vel verken lillebroren eller storebroren til "vår alles kjære kjempenes bolig", den snarere utfyller gigantenes rike med en del likheter, men også enkelte betydelige forskjeller. Flotte 2000-metere finnes også her, men de er færre og avstandene mellom de gjennomgående større. Dermed er utsikter over rått alpint mylder utelukket, det begrenser >>>
17. mai på Galdhøpiggen
- Dato:
- 17.05.2016
Finfin nasjonaldag på toppen av Norge! Det mest spesielle jeg har gjort på landets store dag. Det var faktisk Monas søster som kom på ideen om å delta på 17. mai-toget til Piggen, det var vel i påsken det. Og turen ble innholdsrik den. Traff Morten, Julia og Linn Therese utafor hytta etter frokost, og han sa at "detta er jo noe for deg, du som liker at det er så mye folk!" Haha... Jammen var ikke Geir Arne der også. Han skulle komme til å "ta en Øyvind" overfor en reporter seinere på dagen... Jeg og Mona ruslet sammen i toget som snodde seg oppover mot Styggebreen og selveste Piggen. Den er småstilig herfra, det må faktisk sies! Og når man ser ryggen til topps fra "innsteget" til småegga så passer den til å se ut som Norges høyeste fjell selv om >>>
Kveldstur til Gråhøe fra Gokkerdalen
- Dato:
- 16.05.2016
Jeg kjørte oppover mot Jotunheimen noen timer før Mona, for jeg ville ha en ekstratur i forkant av Galdhøpiggen på nasjonaldagen. Man bare må regne med at været vil være bedre dagen før eller dagen derpå sånn at den typiske frasen "ja du veit det er i dag det skulle vært 17. mai (evt julaften, påskeaften, Sankt Hans eller bursdagen) vettu..." kan holdes ved like. Jeg må alltid spøke med dette, og hadde for lengst vært innstilt på to toppturer i pinsen.
Jeg parkerte ved brua over Gokra og rusla oppover den bratte furuskogen. Nydelig stemning og flott elvegjel å underholde sansene med. Været var ganske så praktfullt, og jeg vekselvis småsleit og nøt livet i ensom majestet.
Oppover mot Gokkeroksle var det bart, kun inn mot botnen i sørkant fant jeg snøflekker jeg >>>
Telting på Kalvehøgde
- Dato:
- 08.05.2016
Masse knallvær i vente og lenge til pinsehelga. Monas bursdag ble feiret på fredagen, og lørdagen hadde vi en lang og idyllisk rusletur i Romeriksåsene. Jeg hadde selvsagt fjellinstinktet i behold, og Mona er snill og forståelsesfull, og har det litt som meg når det gjelder paragliding for sin egen del. Så hun sa selvsagt "bare dra og gjør det du vil som gjør deg glad!" med et smil.
Dermed bar det avgårde fra Gjerdrum mot Valdresflya søndag formiddag. Jeg hadde lenge tenkt på noen av Skarvflytindan, men siden jeg skulle rekke noe obligatorisk på jobb mandag ettermiddag så ble det for stress. Og jeg manglet jo nerdetoppene på Kalvehøgdaryggen. 10 år siden forrige besøk var det også.
Nå bare må jeg skrive skikkelig Øyvindsk! Det gjorde godt å komme nært innpå >>>
Hyttetur etter føling med samfunnets kjas og mas
- Dato:
- 29.04.2016
Må bare skrive noen korte ord om dette. Jeg skal på ingen som helst måte klage over grunnen til at jeg tidlig fredag morgen befant meg på Kløfta stasjon, for jeg hadde jo vært på besøk hos min kjære Mona som jeg er så glad i! Men per definisjon så skal ikke en Brekke-fyr som meg oppleve å måtte stå sild i tønne på det overfylte toget (pga snøkaos og forsinkelse og færre vogner) og leve ut en svært så tidsriktig og urban livsstil. Ukomfortabelt og stressende, ikke noe for en som er Fønhus i ånden og glad i stille og urørt villmark. Jeg er da ingen storbygutt... Da gjorde det godt å lange ut oppover åsen etter arbeidstid og kjenne skausjela få næring. Vel vitende om at en skulle vært nordpå akkurat nå, men marka vil alltid være mitt hjem. Og mulig kjente jeg en aning >>>
Slitsomt men vakkert på Stav-tur
- Dato:
- 23.04.2016
Endelig sto Sogn for tur! Endelig tur med Sondre, det blir jo så altfor sjelden…
Morten heiv seg med, så da var vi tre fra «gamlegjengen» på tur.
Stav har jeg som vanlig tenkt på i årevis, den ligger jo strategisk plassert for god utsikt over fjordsystemene i Midtre Sogn, pluss at den er en sørvestlig utpost av mine kjære Sogndalsfjell.
Været skulle bli best utover lørdagskvelden, så det var lite poeng i å være tidlig pån. Egentlig ville jeg helst overnatte på toppen av den grunn, men dette kom for brått på, og vi hadde ikke utstyr til den type tur. I grunn like greit skulle det vise seg…
Vi starta i strålende humør opp fra Hella ferjekai, tempoet var bedagelig og praten gikk dermed lett. Ingenting å bekymre seg over, kanskje hadde jeg klart å gå meg opp i form i løpet >>>
Endelig Øyvindvær på meg også!!!
- Dato:
- 10.04.2016
Jeg våknet før klokka skulle ringe og dro engstelig vekk gardinene… Helt uten grunn, det var ingen humbug å spore, ingen stabeissystemer på himmelen, bare supervær over vakre snøtinder! Endelig Øyvindvær på meg også!!!
Her var det bare å komme seg av sted! Det var nok ingen grunn til å stresse, men når man er sultefora så føler man at det ikke er noen som helst tid å miste, man må bare utnytte været mens det er der. Jeg vil også oppleve den klassiske utsikten fra Kyrkjetaket på samme måten som de beste bildene inne på peakbook viser!!
Vi startet ved skytebanen på drøyt 100 moh. Tidlig skjønte jeg at Dønttinden satt i, men avstanden til Jan Petter ble aldri avskrekkende før Steinberget. Her tok vi en lang rast, og jeg høljet ned masse eplejuice og hjemmelagde pizzabrød. >>>
