Archiv - Nach Datum
Archiv - Nach Aktivität
Archiv - Nach Geografie
Peakbookfreunde
Lieblingstouren
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Spenning og lykke oppi Galdhømassivets smykkeskrin!
- Datum:
- 18.05.2025
Etter turen på Skåla og Stryneskåla kjørte jeg over Strynefjellet til Lom og møtte etterhvert Morten, Anne og Johannes ved Galdesand. Vi kokte oss hver vår middag der og kjørte videre innover Leirdalen for henholdsvis bilnatt og utenatt ved bilen. Værvarslet for dagen etter dagen var særdeles lovende!
Jeg innrømmer glatt at jeg likte at turen skulle starte fra Ytterdalssætre i Leirdalen, for jeg foretrekker at turene skal starte lavest mulig, i tråd med hva naturen opprinnelig har bestemt at skal være høydeforskjellen. Joda, nå vil jo mange si at ingenting hindrer meg i å starte fra Lom... Folk er gjerne veldig "PÅ!!!" når det gjelder å dra ting ytterligere ut...! Juvvasshytta blir uansett litt vel høyt. Har hatt en fin Piggen-natt derfra i 2017, men for at dette >>>
Nasjonalnatterangling mellom Skåla og Stryneskåla
- Datum:
- 16.05.2025
Jeg har lenge savnet å oppleve våren på Vestlandet, og la derfor litt innsats i dette. Og ikke siden studietida har jeg vært vestpå rundt nasjonaldagen. Værvarslet så helt knall ut, og nær sagt som vanlig på denne årstida så ble gråvær avløst av helblå himmel så fort jeg kom over vannskillet nedover mot Lærdal fra Hemsedal. Men flere timer seinere ble jeg skuffet til gangs, det var feite skysystemer borti Oppstryn, og med vindvarslet som var meldt lå alt til rette for en rimelig mistrøstig turopplevelse. Æsj...
Med utsikter til et stort antiklimaks la jeg i vei. Ikke klarte jeg å få randoskia riktig utapå sekken hvis jeg skulle sette fast randostøvla heller, det går fint på den moderate sekken, men her ble det kun kløning på grunn av reimenes beliggenhet på sekken. >>>
Avspaseringsdag fordi jeg ikke har tro på 1.mai-helga
- Datum:
- 25.04.2025
Jeg ville jo helst sett at 1. mai-helga ble fantastisk, for da hadde jeg hatt store planer. Men den gang selvsagt ei, og da måtte det haste-improviseres, for jeg ønsket fjellskitur. Skarvheimen føltes nærmest, og jeg savner ofte området mellom Strandavatnet og Iungsdalen, så hvorfor ikke Sveingardsbotn? Galskap for en trøtt og vårallergislapp kropp med altfor mange korte netter bak seg - pluss traumer i form av rushtrafikk inn mot og ut av Oslo og tilbake inn mot Drammen igjen dagen før pga eksamensvakt - å stå tidlig opp i groggy tilstand for å kjøre drøyt 4 timer og likevel starte litt vel seint på selve turen for å få seg en ny topp og kanskje noen gamle. Morradagen var også opptatt på grunn av familieforpliktelser...
Herregud for en elendig form! Det gikk i ekstremt sakte >>>
Såta-Storebottegge-Ranastongi
- Datum:
- 04.04.2025
Som en del av jobben min har jeg ansvaret for store deler av ordningen "Autorisasjon plantevern og gnagermidler", og er i perioder jevnlig eksamensvakt rundt omkring innafor "gamle" Oslo og Viken. I så måte er det Gol i gode gamle Buskerud som er det beste turutgangspunktet etter en sånn vakt, men tidligere har ikke været gitt meg noen grunn til å kombinere med fjelltur. Denne gangen stemte alt, det hadde nok noe å gjøre med at godværet trengte å kose fra seg før påsken kom...
For etter en tendens med mange gode påsker innen et kort tidsrom så ser det ut til at det bærer tilbake mot normalen, og i gamledager var jo påske ensbetydende med leteaksjoner i uvær, avrundet med hyggelig innslag i Dagsrevyen 2. påskedag om at sola endelig hadde kommet til påskefjellet...
Trollbundet av Rondane
- Datum:
- 09.02.2025
Lenge siden siste turrapport nå. Men jeg har på INGEN måte pensjonert meg, snarere tvert i mot! Å få ting til å klaffe er en annen sak... Men jeg mister motivasjon på Peakbook av teknisk trøbbel. Nå funka det og jeg er motivert på et blunk!
Jeg ble tidlig grepet av det usannsynlig bra værvarslet og skjønte momentant at jeg ville gå i kjelleren om jeg lot alt dette fantastiske knallværet passere uten at jeg foretok meg noe. Knallvær kommer sjelden i helga men veldig gjerne i arbeidsuka. Livet vil alltid være typisk. Men nei du, jeg hadde jobbet taktisk sånn at jeg hadde avspasering til gode. Det er jo tross alt viktig at drømmer blir mer enn bare drømmer...
Jeg funderte lenge på Koldedalstinden fordi jeg er fascinert av Tyinfjella vinterstid, men plutselig begynte jeg å fantasere >>>
Mot Biellogáisá i bakrus dagen derpå med vonde randostøvler
- Datum:
- 17.05.2024
Etter Jiehkkevárri-turens slutt kjørte Thomas meg til utgangspunktet for turen i Rypdalen før han skulle hjem til Tromsø. Her måtte jeg karre meg avgårde med alt jeg hadde av utstyr, inkludert monstersekken som jeg selvsagt ikke hadde brukt på Jiehkkevárri, men den kunne nå komme godt med på grunn av alt jeg hadde pakket med meg for den store reisen og for overnatting og nok en tur. Jeg hadde handlet i stor stil i Tromsø, og sammen med alt det tunge utstyret og alt av klær, pluss at jeg prøvde en "smart" variant med å ha dagstursekken bundet på storsekken, ble det for mye for mitt kjære monster som fulgte meg til Island og Jan Mayen på jomfruturen sin 13 år tidligere! Ene skulderreima hadde lenge vært så som så, men jeg var så vant til det, at den alltid holdt >>>
Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
- Datum:
- 16.05.2024
Det har ikke vært meninga at det skal være lett for meg å komme på Jiehkkevárri... Jeg har ventet siden jeg høsten 1991 leste den turrapporten til Ben Johnsen om Norges flotteste skitur i DNTs årbok for 1990. I grunn har jeg oppsummert dette i starten av turrapporten om Store Lenangstinden fra juli 2023, siden det var den turen som brøt min tilsynelatende evige Lyngen-forbannelse. At den alpine utsikten er råest fra Lenangstinden hersker ingen tvil om, men Jiehkkevárri er nå Jiehkkevárri da, og har andre egenskaper i tillegg. Norges Mont Blanc er Norges største og mest massive fjell, og så lenge vi har klima til det så er breene her like råe som Norges flotteste brelandskap på Jostedalsbreen. I 2024 skulle det endelig bli noe av den etterlengtede turen til dette jøkelfjellet...!
Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Datum:
- 26.04.2024
DAG 1
Jeg hadde kun vært i Stølsheimen én gang tidligere, det var regnsommeren 2007. Opprinnelig hadde jeg og Endre sett for oss å gå fra Filefjell til Bergen, det vil si fra familiehytta og helt til leiligheten hans. Men vi innså at kun 4 dager ville bli i korteste laget for en såpass type tur og bestemte oss for å utsette til for eksempel neste år.
Det var bare å håpe på godvær, turer av denne typen må gjerne planlegges litt mer nøye på forhånd, og da blir det fort datoer. Jeg er skeptisk til å sette av datoer, det vet alle. Men vi skulle ha flaks, selv om ei Jiehkkevarri-blemme skulle forstyrre meg litt i forkant, og enda mer i etterkant. Dette har ingenting med Stølsheimen å gjøre, men «alle» vet hva Jiehkkevarri betyr for meg!!!
Uansett, jeg ønsket Morten, Anne og >>>
Skarvflyløyfttinden SØ1 - gjensyn med kjære Gjendealpene
- Datum:
- 21.04.2024
Jeg har lenge tenkt med kun sånn måtelig interesse på disse tre Søraustre Skarvflyløyfttindan, de var jo kun noen ubetydelige nerdetopper inntil den virkelig store. Og så var det klatring i bildet. Greit å utsette de lengst mulig, det fantes nok av skikkelige stortopper som frista tusen ganger mer.
Men i Gjendealpene så tynnes det gradvis ut med topper jeg ikke har vært på. Og i fjor var jeg omsider virkelig interessert i disse tre toppene, og trodde jeg skulle få de med meg på en samling som hadde disse som hovedmål. Men værvarslet den gang satte en stopper for det. Jeg syntes jo faktisk likevel det var litt synd at opplegget ble avlyst, for jeg var høyt oppe etter den legendariske vinterbestigninga, evt "vinterbestigninga" av Store Knutsholstinden (pussig nok samme >>>
Slitsomt og magisk Langsua-eventyr
- Datum:
- 16.02.2024
Sondre og Endres bilder, da jeg ikke fikk tatt bilder under all brøytinga, og med ny mobil og uten sekk på topptur ville jeg ikke pådra meg fuktig mobil i jakkelomma. Har sett meg lei på fuktskadde mobiler...
Vi hadde egentlig store planer om å sveve høyt i Reinheimen tidlig i det nye året både Sondre, Endre og jeg. Men kuldebølgen tok dessverre slutt før siste helga i januar og det ustabile møkkaværet fikk fritt spillerom. Ustabilt så det også ut foran vår alternative helg midt i februar. Endre og jeg hadde i grunn slått fra oss tanken på supertrio-tur denne vinteren, men Sondre hadde ikke lyst til å gi opp sånn uten videre. Forslaget hans om tur i gode gamle Gausdal Vestfjell ble godt mottatt. Huldreheimen som området også kalles er kjempekoselig og fullt av stemning. >>>
