Archiv - Nach Datum

Archiv - Nach Aktivität

Archiv - Nach Geografie

Gesammelte Listen

Mot Biellogáisá i bakrus dagen derpå med vonde randostøvler

Datum:
17.05.2024

Etter Jiehkkevárri-turens slutt kjørte Thomas meg til utgangspunktet for turen i Rypdalen før han skulle hjem til Tromsø. Her måtte jeg karre meg avgårde med alt jeg hadde av utstyr, inkludert monstersekken som jeg selvsagt ikke hadde brukt på Jiehkkevárri, men den kunne nå komme godt med på grunn av alt jeg hadde pakket med meg for den store reisen og for overnatting og nok en tur. Jeg hadde handlet i stor stil i Tromsø, og sammen med alt det tunge utstyret og alt av klær, pluss at jeg prøvde en "smart" variant med å ha dagstursekken bundet på storsekken, ble det for mye for mitt kjære monster som fulgte meg til Island og Jan Mayen på jomfruturen sin 13 år tidligere! Ene skulderreima hadde lenge vært så som så, men jeg var så vant til det, at den alltid holdt >>>

Karte    

Jiehkkevárri - endelig er du min også!!

Datum:
16.05.2024

Det har ikke vært meninga at det skal være lett for meg å komme på Jiehkkevárri... Jeg har ventet siden jeg høsten 1991 leste den turrapporten til Ben Johnsen om Norges flotteste skitur i DNTs årbok for 1990. I grunn har jeg oppsummert dette i starten av turrapporten om Store Lenangstinden fra juli 2023, siden det var den turen som brøt min tilsynelatende evige Lyngen-forbannelse. At den alpine utsikten er råest fra Lenangstinden hersker ingen tvil om, men Jiehkkevárri er nå Jiehkkevárri da, og har andre egenskaper i tillegg. Norges Mont Blanc er Norges største og mest massive fjell, og så lenge vi har klima til det så er breene her like råe som Norges flotteste brelandskap på Jostedalsbreen. I 2024 skulle det endelig bli noe av den etterlengtede turen til dette jøkelfjellet...!

Kaputt dagen derpå til Lyngens ende

Datum:
13.07.2023
Karte    

Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!

Datum:
12.07.2023
Tourlänge:
12:00h

Helt siden jeg leste turartikkelen til Ben Johnsen i DNTs årbok for 1990 (det var nok høsten 1991 som nyfrelst på skog og fjell) om en vårskitur på Jiehkkevarri har jeg kjent en enorm dragning mot Lyngsalpene. Jeg hadde den gang nettopp fått Jotunheimen som favoritt og la merke til at Lyngsalpene besto av samme bergart og hadde de samme breene, ja i grunn enda mer voldsomme breer. Jeg tviholdt på at Hurrungane var toppen, spesielt fra det jeg kaller Valdresvinkelen, men forsto nok innerst inne at Lyngsalpene er som om Jotunheimen skulle vært Hurrungane over hele fjøla. Og med fjorder på begge sider. Allerede da tenkte jeg også det jeg stadig tenker den dag i dag: Kom ikke trekkende med Romsdalen, Sunnmøre eller Lofoten! Joda for all del, helt fantastiske alpine områder som får >>>