Tveitakvitingen via Dyrastegen (01.10.2023)
Skrevet av Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Startsted | Indre Tveita (97moh) |
|---|---|
| Turtype | Løpetur |
| Turlengde | 5t 31min |
| Distanse | 21,8km |
| Høydemeter | 1665m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Kråkenosi (814moh) | 01.10.2023 |
|---|---|---|
| Tveitakvitingen (1299moh) | 01.10.2023 | |
| Tåkenuten (801moh) | 01.10.2023 |
Da jeg og Fredrik var på tur over Raudaberget, Gavlen, Loftet og Gjønakvitingen via Tveitaskaret i september, fikk vi øye på Dyrastegen. Fredrik hadde hørt at dette skulle være en spennende rute opp til Tveitakvitingen. Vi ble fast bestemt på at denne ruten måtte testes.
Vi avtalte en ny tur. Parkerte ved veis ende litt forbi Indre Tveita slik som forrige gang, og tok fatt på Tveitaskaret. Vi er vel blant de få som har gått oppover her to ganger ifm tur. Fredrik hadde nylig gjennomført PTL. Et ultraløp i UTMB som er intet mindre enn 300 km og 25 000 høydemeter. Det var en fryd å høre på alle historiene om opp og nedturer han hadde underveis og få et innblikk i det eventyret han hadde vært med på. Han mente selv at løpet hadde tært på ham, men jeg synes han var overraskende sprek i dag.
Vi traff på en lokal bonde som var ute på en siste sauesanking. Slo av en hyggelig prat. Vi jobbet oss oppover i Tveitaskaret og siktet oss inn på Dyrastegen. Dette området vil jeg betegne som noe av det råeste gamle Hordaland fylke har å by på.
I starten på Dyrastegen er det noen enkle klyveparti. Steinene var i dag våte og til dels dekket av en slimhinne, så vi måtte være obs. Et fall her kan ende fatalt. Vi hadde begge tenkt helt likt når det gjaldt skovalg for denne turen. Det er ingenting som sitter bedre på vegetert, glatt, steinete og bratt terreng som VJ Xreme. De var meget gode å ha i dag.
Videre oppover er terrenget preget av mye div vegetasjon. Likevel enkelt å ta seg frem. Noen sauetråkk her og der. Gikk forbi et parti hvor det går rett ned til Tveita. Heftig. Solen kom etter hvert frem og vi fikk flott utsikt mot Raudabegerget, Gavlen, Gjønakvitingen og Loftet på andre siden. Det mest spektakulære var likevel den mørke blankskurte sør-veggen på Tveitakvitingen. Et massivt fjell som viser dominans fra denne vinkelen. Vankelig å å ta innover seg at dette er en familievennlig skitopp fra andre siden når en beskuer den herfra.
Fra Dyrastegen og opp mot Kvitingsnasa tok vi oss opp et skrått og utsatt klyveparti. Lett klyving, men steinene er løse og ligger helt på kanten av et 20 meter høyt stup. Vi kom oss fint opp her og kunne hefra gå på tørre og lange svaberg. Det finnes flere muligheter å ta seg opp nærmere Kvitingsdalen, men vi brukte ikke så mye tid på å sjekke ut andre muligheter.
Bak oss trengte solen gjennom skydekket og skapte en nydelig stemning over Harangerfjorden. Folgefonna regjerte i kulissene. Oppe på topplatået er det flatt, men litt opp og ned diverse berg. Ankom omsider toppen av Tveitakvitingen. Min tredje bestigning av toppen, men første uten snø. Fra Tveita hadde vi tatt oss opp 1200 høydemeter fordelt på 5,67 km. Da snakker vi stigning. Kanskje den heftigste i Hordaland tatt i betraktning at sikringsmidler ikke er nødvendig.
Tok en kort matpause ved toppvarden. Shorts og t-skjorte er fremdeles å foretrekke, men her oppe merket vi at det ble fort kjølig å stå i ro. Det var meldt minusgrader her oppe natten i forveien. Vi fulgte nå vardene nedover mot Storavasseggene. Flott løpsterreng. Videre på merket sti i nydelig terreng over Osadalseggane. Tok av fra stien og opp på Tokenuten. Deretter videre på sti til Kråkenos. Et fantastisk terreng. Fulgte nå stien ned til krysset ved Skarsdemma.
Vi hadde snakket om å ta turen opp på Daurmålsegga, men valgte å droppe det i dag da Fredrik hadde fått begrenset med timer innvilget av sjefen i huset. Løp nå videre ned til Røyndal. Valgte de bratte stigene ved Stegen. Her skal en ikke falle. Da er det "game over". Har hørt i ettertid fra en kollega at han og hele klassen hans gikk opp og ned disse stigene usikret da han var på leirskole som barn. Sønnen til Fredrik hadde også gått her, men de hadde blitt sikret. Inderlig godt å høre. Det er en kort og en lang stige, hvor den lengste er den mest utsatte. Det er forøvrig turen fra Nedre Bolstad til Strandebarm via Kråkenos barna går når de er på leirskole i Hålandsdalen.
Fulgte stien nedover Røyrlia til Nedre Bolstad og ut på veien i Øvre Hålandsdalen. Løp videre på veien tilbake til Indre Tveita hvor bilen stod parkert. En virkelig kremtur. Denne kan absolutt anbefales! Neste prosjekt i dette området blir Hålandsdalen rundt.
Kart
Kommentarer
Spennende med Dyrastegen!
Skrevet av HHauser 11.06.2024 22:27Turen vår var kortere, men også veldig spennende! :-)
https://peakbook.org/tour/188527/Tveitakvitingen+from+Tveita.html
Sv: Spennende med Dyrastegen!
Skrevet av Fjellsamleren 12.06.2024 10:23Ja, dette er virkelig en flott og spektakulær tur.
Stilig !
Skrevet av Gunski 23.10.2023 21:21Den ruten må testes en gang. Sikkert en flott tur !
Sv: Stilig !
Skrevet av Fjellsamleren 25.10.2023 10:07Det er en veldig kul rute, Gunnar! Noe for deg ;)