Møte med den russiske bjørnen (25.08.2017)
Skrevet av Snilen (Lars)
Startsted | Leir 1 (2850moh) |
---|---|
Sluttsted | Leir 1 (2850moh) |
Turtype | Ekspedisjon |
Turlengde | 12t 00min |
Høydemeter | 1850m |
Kart |
![]() |
Bestigninger | Bazarduzu Dagi (4466moh) | 25.08.2017 |
---|
Turens hovedmål var Bazarduzu Dagi, Aserbaijans nasjonstopp som ligger på grensen til den russiske republikken Dagestan, der fjellet også er høyeste punkt. Vi nådde toppen, men det sterkeste inntrykket var vel å møte en stor brunbjørn i over 3000 meters høyde. Med på turen var Lyngve som jeg nå har gått 14 nasjonstopper sammen med og Aud som jeg nå har 10 nasjonstopper med.
Planlegging
Først vil jeg takke Sputnik for hjelp med å finne en kontaktperson som kunne ordne papirarbeidet for oss. For å nå denne toppen, må alle tillatelser være i boks, og dette påbegynnes lang tid i forveien. Forsvaret sperrer inngangen til nasjonalparken, og det er nødvendig med tillatelse for å komme inn her og i grenseområdet mot Russland. Å forsøke å ordne slikt på egen hånd er ikke å anbefale med mindre man har lengre opphold i landet. Det er også et krav at man går med en godkjent fjellfører inne i Shahdagh nasjonalpark. Vi startet arbeidet med tillatelsene 2 måneder på forhånd.
Like før avreise fikk jeg noen eposter fra vår lokale mann som gjorde meg usikker, og det skulle vise seg å være grunn til det. Tillatelsene våre var trukket tilbake på grunn av at forsvaret skulle ha aktivitet i området. Dette fikk vi først vite ved ankomst Baku. Han klarte likevel å få oss inn, siden han hadde kontakter i Aserbaijan alpine klubb, og inviterte oss inn. Medlemskap i DNT var godt nok.
Reisen til fjellet
Vi benyttet Turkish airlines via Istanbul, som virket som eneste fornuftige reisemåte til Baku. Kort overgangstid i Istanbul, men tett med fly til Baku, så vi bekymret oss ikke. Flyet fra Ullensaker var nærmere 2 timer forsinket ved avgang, så planlagt fly til Baku gikk heden. De 2 neste flyene videre til Baku var fulle, så det endte opp med 8 timer i Istanbul og fly midt på natten til Baku, der vi var fremme tidlig neste morgen. Etter en prat hjemme hos vår lokale turfikser, gikk turen med minibuss til Quba (2 timer) og videre opp noen skikkelige krongleveier til den lille landsbyen Xinaliq, ca 2300 meter over havet. Herfra var det å stappe oss inn i en 4hjulstrekker opp til leir 1. Denne «veien» krever en firehjulstrekker med reduksjonsgir og god bakkeklaring.
Kontrollposten
På kontrollposten like forbi landsbyen ble vi møtt av forsvaret med gevær. Passene måtte frem, og det var mye telefon og intercom frem og tilbake med venting før vi kom forbi. Med tanke på at våre tillatelser egentlig var trukket tilbake, var det ganske mye spenning i halvannen time før vi kom forbi. Passnumre og navn ble stavet og sjekket gang på gang før vi endelig kom gjennom. Etter halvannen times humping, elvekryssinger etc var vi fremme ved leir 1. To ganger underveis ble vi også kontrollert, først forbi en militærleir der det var mye folk med biler og hester, og til slutt like før leir 1 der vi møtte nok en militær bil.
Leir 1 2850 moh.
Her ble det en lang natts etterlengtet søvn før toppdagen. Slappe folk etter lang reise. Jeg hadde egentlig håpet at vi kunne kommet oss opp til leir 2 første dagen, men det ville ikke våre lokale fører. Utstyret de stilte opp med var heller ikke egnet til å bæres særlig langt, blytungt gassapparat og mat som ikke var av den lette sorten. Selv hadde vi pakket lett.

Toppdagen.
Planen var å starte klokken 6. Vi regnet med at fjellføreren vekket oss, men den gang ei, så vi ble en time forsinket. Lyngve var den som våknet først og fik røsket liv i oss andre. Kort etter avmarsj så vi ulvespor, og ikke lenge etterpå var det stopp. På andre siden av elven var det bjørn i sikte. En velfødd brunbjørn ruslet omkring og enset ikke oss som gikk på skyggesiden av dalen med vinden imot. Vi observerte bjørnen i flere minutter. Fotoutstyret var litt ymse. Lyngve stilte med mobiltelefon, men digital zoom fungerte ikke på såpass avstand. Selv hadde jeg et kompaktkamera med optisk zoom som jeg klarte å få til noe med, men ikke akkurat krembilder det heller. Aud hadde speilrefleks med telelinse, som selvsagt lå igjen i teltet, så da endte vi opp med noen middelmådige bilder. Avstanden til bjørnen ble anslått til ca 200 meter, med en bratt elvekløft i mellom.
Vi holdt oss på nordsiden av elven til like før leir 2 og fortsatt der opp mot høyre. Fra ca 3300 moh opp til 3700 moh var det temmelig tungt å gå i løsmassene, ett skritt frem og et halvt tilbake skled vi. Videre oppover var det fastere og ikke så bratt så da gikk det bedre. Vi rundet under en fortopp og fulgte så ryggen helt til topps, men ikke oppom alle småhaugene. Fine utsyn mot fjell i Dagestan herfra.
Toppen ble nådd etter ca 8 timer. Normale ritualer som toppdram, toppklem og kondorering ble utført, og Lyngve ville gjerne også ha et normalt bilde på toppen. Vi ruslet noen meter ut på en pynt godt inne i Russland også, sånn bare for å ha vært der. Det har vært nordmenn på toppen før i følge fjellføreren, men Aud var første norske dame der, så det måtte markeres.
Ned igjen gikk vi normalruten til leir 2 og fulgte sydsiden av elven et stykke nedover før vi krysset over på en snøbro. Vi så at sporene fra bjørnen gikk nedover dalen i retning vår leir der teltene sto med en god del mat lett tilgjengelig. Heldigvis hadde ikke bjørnen våget seg frempå og ødelagt eller spist noe. Etter 12 timer på tur sluknet vi raskt etter litt mat i leiren.
Shahdagh ?
Planen var å ta en rolig dag nede i dalen etter en seig toppdag og gå Shahdagh(4243 moh) dagen etter. Fjellføreren ville vel egentlig ikke dette, og snakket om mulige skyer og regn og snø, uten at vi egentlig var skremt. Det hadde riktignok regnet en skvett om natten og det var noen skyer, men ikke akkurat uvær sett med norske øyne. Hovedmålet var nådd, vi hadde sett bjørn og var vel egentlig fornøyde, så vi kjørte ned i landsbyen og tok en dag der med noen småturer før vi reiste ned fra fjellet. Litt gremming ble det nede i landsbyen da vi så Shahdagh i sol dagen etter.
Baku
Vi fikk en dag i Baku før vi reiste hjem. Ikke så mye å se på for oss som ikke er bymennesker. Dubai i lettversjon er vel en passelig beskrivelse av byen. Tærne ble dyppet i verdens største innsjø som ikke akkurat så spesielt ren ut. 30 grader varmt, sol og høy luftfuktighet. Noe svett. Vi fløy hjem på natten uten de store hendelsene. Jeg ble heldigvis vekket da jeg sov tungt under mellomlanding på flyplassen i Istanbul
Kommentarer
Gratulation!
Skrevet av Sputnik 20.11.2017 21:33Phantastic that your plan climbing Bazardüzü has worked! The pictuers are great an the visiting of a bear is incredible. Wish you good luck with the next projects! Best wishes Andrej
Sv: Gratulation!
Skrevet av Snilen 21.11.2017 18:31Thanks, and thanks again for helping me passing the crux on this mountain, getting a permit to pass the military post.
Det kan lønne seg å klage
Skrevet av Snilen 25.09.2017 22:58Jeg sendte inn en klage til flyselskapet etter forsinkelsen. Idag har jeg mottatt NOK 5570 i kompensasjon. Flybillett kostet NOK 3226, så det ble en billig tur. Anbefaler folk som utsettes for flyforsinkelser å klage direkte, ikke via selskaper som tar 25-30% i gebyr. Reglement her: http://www.europarl.europa.eu/atyourservice/en/displayFtu.html?ftuId=FTU_5.6.2.html
Trodde du var
Skrevet av Olepetter 30.08.2017 18:56ferdig m Europa, jeg? Artig eventyr å lese om!
Sv: Trodde du var
Skrevet av Snilen 30.08.2017 20:24Toppen ligger på grensen til Europa, ettersom den ligger langs den høyeste Kaukasus-ryggen. Aserbaijan er Asia, Dagestan, hvor den er republikk-topp, er Europa. Samme situasjon med Georgia/Schkara som er en topp jeg nok ikke våger meg på. Artig tur og bjørne-observasjonen er sannsynligvis en en gang i livet-opplevelse.
Helt fantastisk.
Skrevet av TERJES 30.08.2017 11:50Dette må ha vært en opplevelse av de sjeldne. Var det mulig å kjøpe et toppkrus fra Bazarduzu Dagi?
Sv: Helt fantastisk.
Skrevet av Snilen 30.08.2017 17:07Ja Terje, og brus-automat på toppen ;) Vel, ganske øde strøk her, maks 50 turister i året...