Store Austanbotntinden - 2204moh

Navn Store Austanbotntinden
Søkenavn Austanbotntinden Store
Høyde 2204 meter
Region Luster, Årdal, Hurrungane
Foreldreregion Europa, Norge, Norge fastland, Jotunheimen, Sogn og Fjordane, Sogn
Primærfaktor 475 meter
Fadder admin (Administrator)
Siste endring 09.03.2016
Førstebestigning 03.08.1883, Carl Hall od Matias Soggemoen
Vanskelighetsgrad VanskelighetsgradVanskelighetsgradVanskelighetsgradVanskelighetsgrad 
Koordinater 32V 435740 6811475 (UTM)
Kart Vis objekt på kart
Store Austanbotntinden

© Morten Helgesen

Innhold
Språk
Fadder mortenh - Ta kontakt med mortenh for spørsmål i forbindelse med artikkelen.
Statistikk

Registrer en bestigning av Store Austanbotntinden.

Totalt 258 medlemmer har registrert 402 bestigninger av Store Austanbotntinden.

Store Austanbotntinden inngår i 27 lister.

Kart

Klikk på kart for en dynamisk versjon.


Austanbotntindmassivet sett fra øst.
Austanbotntindmassivet sett fra øst.

Vær for Store Austanbotntinden

09.12. 18:00 - 00:00
Lette snøbyger-11°Liten kuling, NW1mm
10.12. 06:00 - 12:00
Tåke-11°Stiv kuling, NNW0mm
10.12. 12:00 - 18:00
Tåke-10°Sterk kuling, NNW0mm
Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

Innledning

Kjent punkt dette, toppen på Store Austanbotntinden.
Kjent punkt dette, toppen på Store Austanbotntinden.

Få topper i Jotunheimen, ja i Norge for den saks skyld, kan måle seg med Store Austanbotntinden. Som en Jotunheimens utpost mot fjordlandet reiser den seg mot himmelen helt sørvest i Hurrungane. Fra toppen er det bare drøye 10 km til havnivå ved Lustrafjorden, og ikke stort lenger til Årdalsvatnet.
Uavhengig av betraktningsvinkel er toppen et imponerende skue. Den som har stått i skaret mellom Store og Midtre Ringstinden og betraktet tindens sylskarpe skråegg, eller den som har stått på Stølsmara­dalstindens topp og observert den slanke, monolitt-lignende profilen, forstår hva vi mener. Mest impo­nerende er likevel kanskje utsikten fra Vesttoppen mot det nordvendte svaet under toppeggen som brekker av i et loddrett stup. Under stupet gaper digre bresprekker, klare til å sluke alt som faller ned.
Store Austanbotntinden regnes ikke som en klatretopp, men den kan oppfattes ganske utsatt, spesielt under ugunstige værforhold.

Atkomst

Fra Berdalsbandet

Få av de virkelige godbitene blant 2000-metertoppene har en så kort atkomst som Austanbotntinden. Ved fjellveien Årdal–Turtagrø, like nord for bommen på Berdalsbandet (1315 moh.), er det gode parkerings­­muligheter. Herfra er det bare snaut 4 km i luftlinje og 900 høydemeter til toppen.
Det går sti/tråkk sørover opp lia og rundt på sørsiden av høyde 1483 moh. Videre er det små­kupert inn­­over forbi høyde 1492 moh. og nord­øst­over den brede ryggen i retning Vesttoppen. Spesielt i kneika fra snaut 1500 moh og opp til snaut 1600 moh har det etter hvert blitt tydelig og vardet sti. Underlaget er dominert av sva og fast fjell. Den grove steinura som man finner så mange andre steder i Jotunheimen, er nesten fraværende. Det er rett og slett en fryd å gå oppover her. Også for de som ikke har tenkt seg helt til topps, er det en herlig fjelltur å gå opp til Vesttoppen og nyte utsynet derfra.
Fra Austanbotntinden V2, den første toppen man når, går man litt ned igjen og krys­ser skaret der en markert snørenne kommer opp fra Berdalsbreen. Videre et kort stykke opp til V1. Her smalner eggen av, og synet av selve toppkronen som ruver steilt og skremmende midt i mot, kan få mange til å konkludere toppen som ubestigelig for dem. Men som så ofte i fjellet: Det som rett forfra ser helt umulig ut, tar seg ofte helt annerledes ut når man kommer litt nærmere.
Fra V1 er det bratt klyving ned et stykke, godt beskyttet av store steinblokker som skjermer mot den verste eksponeringen. Eggen videre er enkel det første stykket, men blir atskillig mer luftig etter hvert. De fleste velger å holde et lite stykke nedenfor eg­gen i sørsiden. Her er det en del løse steiner, men til gjengjeld mindre luftig. Velger man å gå rett på må man forsere en kort hammer på 2,5-3 meter. Denne er utsatt, men under tørre forhold ikke mer krevende enn grad 3.
Ved foten av toppkronen møtes man av en smal, ikke spesielt bratt egg. Til venstre løper et bratt sva til det ender i et stup. Høyresiden er også luftig. Normal­ruta følger eggen i overkant av svaet ca. 20 meter, før man tar ut i flanken og følger rissforma­sjoner på skrå opp til toppeggen. Man kommer opp på toppryggen litt til venstre for den første av de tre markante «puklene».
Herfra er det noe luftig, men enkelt, nesten helt frem til toppvarden. De siste skrittene ut på toppen er temmelig utsatt.
Avhengig av sikringsbehov og snøforhold vil det være rimelig å regne 3–4 ti­mer opp og 2–2,5 timer ned igjen.

Annonse. Bli med Peakbook Fjellføring til Store Austabottinden:

Kart med normalruta. Klikk for å zoome nærmere inn på dynamisk kart.

Andre alternativer

Å traversere alle toppene i Austanbotntind­massivet er en utrolig flott, men kre­ven­de tur. Se egen boks under.
Førstebestigerne gikk opp via breen i Austanbotnen, en rute som antakeligvis er betydelig mindre gunstig i dag grunnet av­smelting på breen.

Store Austanbotntinden med Berdalsbreen foran.
Store Austanbotntinden med Berdalsbreen foran.

Austanbotntindtraversen

Denne rundturen over alle toppene i Austanbotntindmassivet tar normalt utgangspunkt i Berdalsbandet på fjell­veien mellom Turtagrø og Årdal. Turen kan gås begge veier, men er teknisk sett enklest med start på sørryggen. Tau og sikringsmidler er nødvendig på denne traversen, som er gradert til 3 hvis man går fra sørtoppene (grad 4 dersom man velger eggen direkte opp mot toppryggen på Store Austanbotntinden) i retning Store ­Austanbotntinden, og opp mot grad 4 dersom man begynner på vesttoppene og avslutter med sørryggen.
Ca. tidsforbruk på turen er 10–14 timer, og man får med seg 1 hovedtopp og 5 sekundærtopper over 2000 meter.

De mest krevende punktene fra sør mot nord:

  • Luftig og meget utsatt opptak opp mot sørligste toppen. Grad 2/2+.
  • Lett svaklatring opp mot pinakkelen fra sør. Lettsikret og greit på tørt føre. Grad 2/3.
  • Kort rappell ned på nordsiden av pinakkelen.
  • Skrå travers og omgåelse av bratt vegg på høyre side. Ofte vått og stedvis vanskelig å sikre. Normalt å dele opp i to taulengder. Opp til grad 3.
  • Flere luftige klyvepunkter videre nordover fra Søre Austanbotntinden. Opp mot grad 2.
  • Bratt nedtak ved foten av eggen mot Store. Utsatt. Grad 2-3. Videre variert klyving i litt løs flanke opp til toppryggen like ved V0. Stort sett grad 2. Alternativt følges eggen direkte, stedvis utsatt ut mot vest. Stort sett greit å sikre. Opp til grad 4. 2-4 taulengder avhengig av hvor mye man deler opp.
  • Videre se under den generelle beskrivelsen om Stor.

Fra nord mot sør:

  • Ned fra V0 kommer man greit med et par lange rappeller.
  • Fra Søre Austanbotntinden er det en rappell. Pass på løse steiner på kanten om man rappellerer direkte ut veggen. Alternativt kan man sikre seg rundt via ruta som normalt benyttes andre veien.
  • Et par bratte opptak opp til pinakkelen. Grad 3/3+-
  • Utsatt ned fra S2. Fornuftig å sikre her.

Utvalgte traversartikler fra Peakbook

Kart som skisserer traversen.

Vinter

Austanbotntindmassivet i vinterdrakt.
Austanbotntindmassivet i vinterdrakt.

Austanbotntinden er ingen utpreget skitopp, men frem til Vesttoppen er det overveiende fint skiterreng. Veien videre mot toppen i vintersesongen er avhengig av snøforholdene. Under gode forhold, er det en overkommelig tur. Vinterbestigning er trolig mest aktuelt i skuldersesongen, dvs. frem til oktober/november når veien over Berdalsbandet stenger og fra mai når den åpner igjen.
En tur på snøføre forutsetter en viss erfaring og normalt utstyr som øks, stegjern og eventuelt ytterligere sikringsmidler.

Utvalgte turrapporter fra Peakbook

Tips og diverse

Tradisjonelt har Store Au­stan­botntinden vært reg­net som en topp man med fordel kan vente med å bestige til litt utpå sommeren. Dette på grunn av snøfonner som ligger i nordflanken under toppryggen. Dersom man må krysse snøfelt i nord­flan­ken, bør det sikres. En ut­glid­ning vil være fatal!
På tørt føre vil mange klare seg uten sikring. En del vil nok likevel føle seg tryggere med sikring det mest utsatte partiet. Ved vanskelige for­hold som vått fjell eller snø og is, bør sikring uansett benyttes.

Startsteder

Litteratur og kilder

Flere bilder

Turrapporter

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst: