Barnas Turlag Valdres gjennom Vest-Jotunheimen (08.08.2014)  6

Written by mortenh (Morten Helgesen) GSM+

Characteristic Trip by foot
Distance 42.8km
Vertical meters 3,399m
GPS
Ascents Fanaråken (2,068m) 08.08.2014
Friken (1,503m) 10.08.2014
Hurrungbresten (1,466m) 10.08.2014
Visits of other PBEs Fannaråkhytta (2,068m) 08.08.2014
Helgedalen p-lomme (930m) 08.08.2014
Skogadalsbøen (833m) 09.08.2014
Hjelle parkeringsplass (75m) 10.08.2014
Ingjerdbu (683m) 10.08.2014
Utladalen Naturhus (95m) 10.08.2014
Utladalen landskapsvernområde 10.08.2014
Vetti Gard Turiststasjon (320m) 10.08.2014
Vettisfossen 10.08.2014

Så var det klart for den årlige sommerturen med Barnas Turlag.
I 2013 gikk vi på Galdhøpiggen. I 2012 hadde vi en tredagers i Gjendealpene, i 2011 en flott helg ved Glitterheim med Glittertinden og helt tilbake i 2010 var vi atter en gang på Galdhøpiggen. I år skulle et nytt område utforskes. Etter forslag fra Reidar bestemte vi oss for Fanaråken og hektet på Skogadalsbøen for å få en hytte-til-hytte-tur.

Marte, Linn Therese, Vilde Marie og Hermann nær Keisarpasset med Fanaråken i bakgrunnen.
Marte, Linn Therese, Vilde Marie og Hermann nær Keisarpasset med Fanaråken i bakgrunnen.

Forventning og oppmøte

Barna på ulike kanter hadde gledet seg stort til denne turen og var nok litt oppspilte. Fulle av forventning møttes de fleste av oss på Fagernes, før vi kjørte vestover i samlet flokk. For å få logistikken til å gå opp kjørte noen opp til Hjelle i Utladalen og lastet om slik at en tom bil ble stående der, før vi fortsatte til Helgedalen. Så, litt over 12, fredag formiddag var hele gjengen klare til avmarsj i Helgedalen i et alldeles ok turvær.

Klare til avmarsj i Helgedalen.
Klare til avmarsj i Helgedalen.

Til Fanaråken

Leik i Steindøla.
Leik i Steindøla.

Både praten og gåinga gikk lett innover Helgedalen før motbakkene satte inn med litt mer pusting og noe mindre prating, i alle fall blant de voksne. Barna spratt uforskammet lett oppover til første pauseplass ved Steindøla like etter at stien tok av fra veien. Litt sol og varme fristet barna til litt vassing og leik i den fine elva.

Pust i bakken med magnifik utsikt.
Pust i bakken med magnifik utsikt.

Så bar det videre i slynger oppover den fine, ofte steinsatte, stien mot Fanaråken. Dagen etter skulle det være motbakkeløp her, så ruta var sirlig merket og på slutten ble vi fortalt hver gang vi passerte nye hundre høydemeter over havet. En liten ekstra motivasjon.
Det ble litt strekk i feltet oppover, men alle kom seg greit opp og hele gjengen storkoste seg i kveldssola på steinene bak hytta. Perfekt med slikt vær siden det er lite inneplass på hytta, spesielt med så mye folk som det var denne dagen.

Kveldskos på Fanaråken.
Kveldskos på Fanaråken.

Ny rekord og litt kummerlig overnatting

11 personer delte 7 madrasser i matlageret. Sporty!
11 personer delte 7 madrasser i matlageret. Sporty!

Vi fikk tidlig beskjed om at det kom til å bli fullt med stor F og at vi ikke kunne få tildelt sengeplasser før etter middagen. Middagen bestod for øvrig av poteter og joikakaker, greit nok tatt i betraktning at vi befant oss 2060 moh hvor maten flys inn med helikopter kun én gang i løpet av sesongen.
Etter maten var det tid for tildeling av rom. Vi fikk 6 "sengeplasser" tildelt i det knøttlille tørkerommet samt 7 slitte skumgummimadrasser inne i det bekmørke matlageret. Resten måtte sove ut var beskjeden. Vi var 19! Ikke nok med det, akkurat da begynte det å hagle, lyne og tordne. Enkelte skeptiske fjes var nok å se, men tordenværet gikk over og folk tok det på en utrolig sporty måte. Det endte opp med at 11 stykker fikk plass på de 7 madrassene i matlageret, mens jeg og Lars la oss til på taket over tørkerommet.
Det ble litt ymse søvn på gjengen, men alle var ved godt mot til frokost.
102 personer hadde overnattet. Hytta har 42 sengeplasser. Tidligere all time rekord for Fanaråken var 97. Kun 2 måtte sove ute.

Barna på Fanaråken, 2068 moh.
Barna på Fanaråken, 2068 moh.

Ved frokosten var det storfint besøk, selveste styrelder Berit Kjøll i Turistforeningen. To av ungene gikk bort og lurte på hvorfor ikke jakke med Turbo fantes til barn, slik jakke som jeg hadde. Det hele endte opp med at en begeistret styreleder tok bilde av 5 fornøyde jenter med Barnas Turlag lue inne på hytta.

Linn Therese mot Fanaråkbreen og Sognefjellet.
Linn Therese mot Fanaråkbreen og Sognefjellet.

Til Skogadalsbøen

Glade vandrere på vei ned fra Fanaråken.
Glade vandrere på vei ned fra Fanaråken.

Etter en fotoøkt på det høyeste punktet på Fanaråken var vi klare for nedoverbakkene til Skogadalsbøen. Etter litt tåke på starten letnet været og det ble en knallfin dag med litt vind, men mye sol.
Som vanlig ble det litt strekk i feltet, men vi samlet oss til en god pause ved Gjertvatnet. Ikke alle var like begeistret for plassen de første i følget hadde valgt. Det blåste for mye. Steinene var ikke flate nok. Det var for langt osv. Men pause ble det, dog ikke noe bading som vi hadde fantasert om. Vi får skylde på den sure vinden.

Fint i Gjertvassdalen.
Fint i Gjertvassdalen.

Videre fortsatte vi ned i Gjertvassdalen, en flott dal under Styggedalsryggen, Gjertvasstinden og den blå Gjertvassbreen. Det ble plutselig folksomt med andre grupper og noen i følget ble litt stresset og engstelige for å måtte ligge på en halv madrass i en krok igjen at de la inn et ekstra gir. Dette skulle vise seg å være helt unødvendig, for en epost jeg hadde sendt i veien et par dager tidligere hadde sørget for at BT hadde fått reservert plass på egen hytte med eget oppholdsrom. Begeistringen var stor blant deltakerne, men så skulle det ikke så mye til for å begeistre etter det vi hadde vært gjennom kvelden før.

Endelig fremme ved Skogadalsbøen!
Endelig fremme ved Skogadalsbøen!

Sosialt, vepsestikk, akrobatikk og pokerlag

Quiz i "luksuskåken" vår på Skogadalsbøen.
Quiz i "luksuskåken" vår på Skogadalsbøen.

Vi kom tidlig frem og fikk en lang trivelig kveld på Bøen. Mange benyttet seg av sjansen til en dusj, mens ungene etter hvert lekte fulle av energi. Skulle ikke tro de hadde vært på tur! Spesielt akrobatikkleker stod høyt i kurs, frontet av Elin og Marthe. Etter hvert var det nydelig middag, men på den annen side skulle det ikke så mye til å toppe joikakakene. Etterpå fortsatte ungene leken ute og inne og holdt det gående av seg selv, helt til de vekket et vepsebol. Tre av barna fikk stikk. Kristoffer fikk hele tre, men tok det imponerende sindig.
De voksne bladde i bøker og etter hvert dannet det seg et lite pokerlag. Først, etter Lars' forslag var det push-up poker, men armene ble fort slappe. Vi kjøpte derfor inn fire smørbukkposer, med en pose til hver. Mansjettpoker hadde vi ikke nok mansjetter til (intern), men smørbukk i gullpapir var mer enn gode nok som mansjetter (sjetonger).
Det var tydelig hvem som var storspillerne her. Jeg røk ut først, og snart etter Line. Reidar forsøkte seg en stund, men hadde lite å stille opp mot Lars som var mr. pokerfjes i gjengen. Hele smørbukkpotten ble for øvrig samlet sammen og delt ut til barna på den lange etappen dagen etterpå.

Klare for avmarsj fra Skogadalsbøen.
Klare for avmarsj fra Skogadalsbøen.

Lang dags marsj mot heimen

Flott nedover Utladalen.
Flott nedover Utladalen.

Litt vind og overskyet møtte oss dag 3, men fortsatt finfint turvær. Etter noe usikre værmeldinger på forhånd, var dette været mer enn nok til å begeistre.
Like etter Uradøla delte vi oss. Daniel, Christian, Vilde Marie, Linn Therese, Lars og jeg forlot stien og gikk mot Friken, mens de andre fortsatte stien. Det ble en herlig tur over Friken, en del vind, men også fantastiske utsikter inn i de utilgjengelige delene av Hurrungane. Vi møttes igjen sør for Friken og hadde en lang fin pause i lag.
Videre ble det god spredning i feltet etter at enkelte begynte å kjenne litt i beina, men vi var snart samlet igjen ved Ingjerdbu. Alle var skjønt enige om at Ingjerdbu var en fantastisk plass som de gjerne kunne tenke seg tilbake til. Sol fikk vi også og kunne nyte late stunder i gresset foran hytta.

Kos ved Ingjerdbu.
Kos ved Ingjerdbu.

Så var det klart for tur til et nytt høydepunkt, utsiktsplattformen ved Vettisfossen. Norges høyeste frie fossefall. Et imponerende skue der den kaster seg nesten 300 meter loddrett ned i Utladalen. Vi studerte den fra alle vinkler og tok bilder, før vi fortsatte mot en ny prøvelse for enkelte: De lange bakkene ned til Vetti. Stien var overraskende bra, så det gikk i grunnen veldig greit.
Ved Vetti, som dessverre hadde sin første stengte sommersesong denne sesongen, delte vi oss. Sjåførgruppa dro i forveien, mens Line, Julia, Hilde og Gro ble igjen som tanter for hele ungeflokken.

Laaangt ned!
Laaangt ned!

Ved Utladalen Naturhus fikk vi gitt beskjed om at det kom en sulten ulveflokk, unnskyld, ungeflokk bak oss som gjerne ville ha vafler. Verten sa han kunne bli en halvtime ekstra. Så mens sjåførheltene dro til Turtagrø for å hente bilene, koste ungene og tantene seg med vafler, brus og leik på plenen. Ventetiden ble på ingen måte lang.
Litt mat på "kebaben" i Årdal rundet det hele av, for alle utenom meg, som måtte jogge opp til Vetti og hente lommebok som jeg hadde glemt igjen der.
Slitne, fornøyde og trøtte ramlet små og store inn i sengene sine i Valdres nærmere midnatt etter nok en vellykket flerdagerstur med Barnas Turlag Valdres.
Takk til alle som var med og bidro til å lage en flott tur!

Takk for turen!
Takk for turen!

Flere bilder (ganske mange - for spesielt interesserte)

GPS

Start date unknown
End date 10.08.2014 17:56
(UTC+01:00 DST)
Total Time 999h 59min
Moving Time 0h 0min
Stopped Time 999h 59min
Overall Average 0.0km/h
Moving Average 0.0km/h
Distance 42.8km
Vertical meters 3,398m

User comments

  • -
    avatar

    Kalastur!

    Written by teme 20.08.2014 22:24

    Jeg regner med at du er en av hovedarkitektene bak disse flotte turene med Barnas Turlag,Morten.Du fortjener både godord og godklemmer syns jeg.Flotte bilder og turbeskrivelse! Planleggingen tar kanskje et års tid,så neste års tur er vel snart på beddingen?

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.