Forsøk på Snøhetta (02.02.2013)

© Angjerd Amb

Turen startet kl. 11.05 fra Hjerkinn togstasjon. Vi hadde tenkt oss inn til Snøheim, for dagen etter å gå opp på Snøhetta Vesttoppen før vi gikk tilbake til Hjerkinn. Vi hadde fine forhold til å begynne med. Litt vind med gløtt av sol. Vinden økte i styrke da vi kom til veien innover mot Snøheim. Snøbyger kombinert med vind gjorde det vanskelig å ha øynene åpne og vi gikk i motvind. Vinden økte i styrke innover vidda – snart blåste det stiv kuling uten stopp. Litt gløtt av utsikt innimellom, nok konturer og glimt av terrenget til å vite hvor vi befant oss. Vi hadde god kontroll på navigeringen tross været. Framdriften var derimot dårligere enn planlagt – det var tungt å gå i motvind med pulk. Vi begynte etter hvert å komme i tidsnød i forhold til mørket og innså at vi ikke kom til å rekke inn til Snøheim i dagslys. Vinden var for heftig til at vi kunne sette opp telt ved veien der vi befant oss. Vi avgjorde å trekke nedover mot elva igjen, for å prøve å finne noen hytter avmerket på kartet og se om vi kunne bruke dem som levegg for teltet. Fant en treklynge et stykke nedi bekkedalen. Betraktelig mindre vind der, men fortsatt nok til at det var utfordrende og krevende å sette opp teltet, men innen vi hadde kavet ferdig med teltet og fått det opp, hadde vinden stilnet nesten helt, og det ble etterhvert stjerneklart.

Natta var kald. Vi våknet til – 18 ‘C og en fantastisk morgen med soloppgang og rosa fjell. Vi var avhengige av å ta kveldstoget tilbake til Trondheim, så vi innså at vi ikke kom til å rekke opp på Snøhetta og tilbake igjen. Litt bittert med tanke på at det var tidenes beste vær-forhold. Men,men, sånn kan det gå. Siden vi hadde slått fra oss toppplanen tok vi morgenrutinene i et rolig tempo. I god sikt, klarvær og for øvrig helt vindstille, fikk vi kjapt øye på de hyttene vi lette etter dagen før. Vi hadde slått opp teltet ca 200 meter øst for hyttene ved Svånålegeret. En nydelig dag i fjellet,med seigmenn, masse vakker utsikt og flott vinterlys. Dessuten var det ingen folk å se. Vi kom tilbake til Hjerkinn litt før seks og rakk å spise middag på perrongen før toget kom.