Jiehkkevarri og Holmbukttinden (17.05.2013)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Indre Holmbukta |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 9h 30min |
| Map |
|
| Ascents | Holmbukttinden (1,666m) | 17.05.2013 |
|---|---|---|
| Jiehkkevárri (1,834m) | 17.05.2013 |
For min del hender det ikke så ofte at jeg blir invitert til å være med på en Jiehkkevarritur av en kar som jeg ikke har møtt før. Da jeg nevnte til noen av mine turvenner at jeg skulle dra på en tur til det høyeste fjellet i Troms kommune, spurte de meg om hvem jeg ville gå denne turen med. Mitt svar? Um, sannheten er at jeg ikke kjenner de som jeg skal på tur med……men vi har hatt kontakt på nett og avtalt å gå på tur ilag….. noen venner syntes det var en morsom historie, andre var litt skeptisk til sånne ting. Og mest sannsynlig ville moren min advarer mot denne typen møte.
Derimot, når ‘random guy’ er Sondre 500fjell (Sondre Kvambekk) av Peakbook, kunne jeg føle meg sikker på at alt skulle gå stort sett greit, bortsett fra at hans fysisk form er kanskje en faktor ti bedre enn min og det ville bli en utfordring å holde tempo. Men jeg aksepterte invitasjonen for turene i løpet av 17-Mai/pinsehelg uansett og det første på den ’must-do’ listen var Jiehkkevarri. Det er et fjell jeg har hatt lyst til å bestige på lenge, etter å ha sett så mange flotte bilder fra ruten opp via Holmbukttinden i tillegg til at det er et kjent fjell blant de som ikke driver med fjellsport. Så det ville blitt vanskelig å takke nei til en slik invitasjon.
Jeg tror ikke at det kunne blitt en bedre dag enn 17. mai for å bestige dette fjellet. Klokka 07.30 kjørte jeg fra Tromsø til Indre Holmbukta under skyfri himmel og 10 plusgrader. Der møtte jeg Sondre, Øyvind Mayhassen (Øyvind Mathiassen), Ole Fredrik og hans pappa Ånund aask (Ånund Sigurd Kvambekk) omtrent kl.9. First impressions var meget bra. Pratsomme og lykkelige folk. Jeg hadde en følelse av at jeg ville få flott selskap for å feire den Norske nasjonaldagen. Jeg synes det er artig at jeg endelig fikk møte de guttene bak mange av turrapportene jeg hadde lest på peakbook. Uansett, vi var snart klare for turen med våre norske flagg, og begynte med litt skibæring gjennom skogen før vi fant nok snø for å få skiene på.
Det første partiet var ganske slakt og lett å gå, en måte jeg var glad i å starte turen på selv om jeg måtte bytte fra typisk jentetempo jeg var bedre kjent med til et skikkelig guttetempo. Kroppen fikk noe av en sjokk, men det er aldri noe galt med trening! Vi fulgte en elvedal opp mot ei gryte under Blåisen og fikk imponerende utsikt mot alle tindene omkring oss.
Høydemeterne gikk ikke fort, men starten av renna opp til Holmbukttinden var på ca. 400 moh og der traff vi noen gamle våtsnøskred som hadde gått tidligere. Det føltes litt rart å krysse og fortsette over disse rasene. Det var ikke det letteste å gå siden overflaten var så ujevn og hard, men det var likevel gunstig at vi nesten ikke stoppet mens vi gikk opp hit. Heldigvis var det ikke veldig lenge før vi kom oss forbi dette og stoppet ved en stor stein som stod i øvre delen av renna. Da følte det tryggere å ta en pause og nyte den fine utsikten vi fikk i retning Balsfjord.
Det var i løpet av vår matpause at den første krisen oppstod; Ånunds fjellski var knekt på midtparten, men han skjønte ikke problemet mens vi gikk opp bortsett fra at han sank mer i snøen enn oss som hadde randoski på. Men ingen av oss tok med noe duck tape i dag, og så måtte han bare prøve å gå lenger med en ski som ikke var helt i form for en tur av Lyngen-type proporsjoner. Det virker som om problemet hindret ham ikke, siden han var uansett flink til å stå på ski og var egentlig fortere å komme seg opp (og til dels fortere ned) enn meg. Det var et snillere parti hvor stigningen var mindre og skiføre var fint før vi begynte å gå opp den neste smale renna. Jeg mestret ikke å kick-turn så godt i renna, og så måtte jeg ta av skiene mine og gå resten av renna på beina. Det gjorde ingenting for meg, men det tok egentlig lenger tid enn de andre brukte, så det ble en lang pause for dem. Og det var ikke en vindstille pause så jeg fikk en dårlig samvittighet. Det så ut som at det flotte været vi begynte turen med var nå på ferie og det ble overskyet og veldig kjølig en liten stund.
Det ville blitt synd om været fortsatte akkurat som dette men heldigvis forsvant både skyene og vinden da vi nådde de siste få hundremeterne til toppen av Holmbukttinden, og plutselig fikk vi solvarme, spennende utsikt og en følelse av tilfredshet. Jeg var litt målløs noen sekunder. For et fjell! Og et fjell som ikke får navnet sitt på kart, selv om det byr på mye bedre utsikt enn på toppen av Jiehkkevarri (etter min mening). Alle retninger fikk vi øynene våre på både spisse og runde fjell, flott å få kontrast mellom de to typene!
Nå var det omtrent 4 timer etter vi begynte turen, men jeg må innrømme at jeg ikke merket at så mange timer hadde blitt brukt. Ikke verst. Vi tok en pause igjen på denne toppen, der vi traff Kent Hugo (eller den famous ’kugo’) og hans turkompis som var allerede på veien tilbake fra Jiehkkevarri. Kanskje jeg ikke skulle blitt helt overrasket, jeg får inntrykk av at han springer opp og ned alle fjell ;-)
Fra toppen var det bare 100-150 høydemeter vi måtte kjøre ned til vi nådde skaret mellom de to toppene, men vi kjørte uten feller og måtte ta dem på igjen. Litt ekstra tid med faffing, men stemning var avslappet og det var ingen tvil om at det var verdt å kjøre uten feller. Det neste partiet var en travers, mer eksponert enn det virket da vi stod under den men ikke noe problem. Heldigvis var det ikke isete og vi kom snart til ryggen som førte oss opp til toppen etter hvert. Her var snøen litt forblåst og ikke så bløt som tidligere og vi gikk forbi noen vanvittige store skavler (selvfølgelig med god avstand fra kanten).
Noen panoramabilder
Jeg forventet at det lange og slake partiet skulle bli det mest slitsomt men det var ikke så ille som jeg hadde regnet med. Seks timer etter at vi startet turen stod vi endelig på taket av Troms! Og så var det litt feiring på toppen med flagg, bilder, hipp-hipp hurra og mat….. På en måte var utsikten ikke så spennende som vi fikk da vi stod på Holmbukttinden, men jeg var kjempefornøyd. Jeg skjønte der at det var faktisk min første skitur med bare mannfolk. Litt morsomt men ikke en stor forskjell fra jenteturer, men jeg tror at jenter prater om forskjellige ting :-)
Jeg sa at det ikke virket så langt som jeg forventet da vi nådde toppen, men det var før jeg tenkte på nedkjøringa og etappen tilbake til Holmbukttinden. Og så måtte jeg puste dypt igjen og aksepterer at det skulle bli noen timer før vi kunne slappe av skikkelig godt. Nedkjøringa fra toppen til den eksponerte traversen var ganske lett og jeg likte det. Men det føltes litt skummelt å traversere det eksponerte partiet med plankene på meg. Flere ganger vurderte jeg om jeg skulle gå istedenfor å stå på ski, men til slutt bestemte jeg meg for å ta opp utfordringen og fortsette med skiene. Det tok lenge mens de andre måtte vente nok en gang men det var en stor lettelse da jeg kom meg ned. Fellene tok vi på igjen for å komme oss tilbake til Holmbukttinden, da ble det av med skifeller igjen på resten av turen. Bare en kort pause der før vi dro. Lyset var veldig flott da vi kjørte ned og noen av oss stoppet av og til for å få til noen bilder. Det var litt vondt i musklene mine en kort stund etter at vi forlot Holmbukttinden, og jeg skjønte at melkesyre var på besøk nok en gang. Det gjorde resten av turen sakte og ikke den fineste opplevelsen for meg, men sammenlignet med å gå var det fremdeles mer fristende å kjøre skiene med alt av smerten jeg fikk.
Det var egentlig pinlig å se en gjeng gutter venter på meg, men det skjedde millioner ganger i løpet av nedkjøringen. Og den ’ras-renna’ som jeg ikke likte på veien opp var faktisk så vanskelig som jeg forventet. Jeg skulle gjort det samme som Ånund – og bare gå på beina, men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke ga opp på nedkjøringa. Det siste stykket ned elvedalen og tilbake gjennom skogen var enda verre….. Kanskje det hadde vært lurt å glemme det og ikke skrive noe mer. Slutten av historien er at både Øyvind og Ole Fredrik ventet (vesentlig) veldig lenge og vi gikk de siste par hundremeterne i skogen sammen. Synd uten skiene å gjøre det fortere, men likevel flott å gå i gress.
Og så var det nesten kl.18.30 da vi var tilbake ved bilene hvor både Sondre og Ånund hadde allerede satt i gang med å slappe av med kveldssol og nydelige utsikt ved fjorden. Det var en utrolig fin følelse av å ha besteget Troms sitt høyeste fjell på nasjonaldagen med flott selskap, vær og utmerket utsikt. Kan bare si tusen tusen takk til alle for turen!
User comments
Takk for turen!
Written by 500fjell 22.05.2013 17:08Super turrapport Hannah! Artig å lese andres opplevelse av en tur man selv har vært med på. Dette var jo tross alt en god dagstur og vi holdt faktisk et godt tempo mellom pausene, så jeg er imponert over gruppa. :) Hehe, skjønner at folk blir skeptisk når du blir invitert med fire fremmede karer på tur. Samtidig følte jeg at vi kjente hverandre en del siden vi har fulgt med på hverandres turrapporter en stund. Igjen, takk for turen. Ser fram til neste rapport :)