Sørfugløya - Karlsøy (11.09.2012)  

Øytopper
11.9.2012

SØRFUGLØYA
Langt til havs, helt vest i Karlsøy, ligger Sørfugløya. Den bærer sitt navn med rette. Øya er godt synlig med sine stupbratte fjellsider. På avstand ser man en gedigen, steil sukkertopp eller to til tre topper av varierende størrelse, alt avhengig av hvor du ser den fra. På Sørfugløya ligger et av Norges mest kjente fuglefjell, og her holder en stor bestand havørn til. Øya er vernet som naturreservat. Lundefugl er den vanligste arten på øya. Mellom 1. april og 31. august er det forbudt med camping og å slå opp telt i naturreservatet. Vi våknet til ny flott dag og til en øy vi hadde ventet på med spenning. Mange kvelder det siste halve året hadde vi zoomet oss inn på kartet og i spenning prøvd å lese hvor tette kurvene var, og nå fikk vi se det med egne øyne.
Transporten var også denne gang i de beste hender siden Per og Oddveig var klare for nytt oppdrag. Vi satte kursen over Fugløysveet til Sørkeilneset på sørøstsiden av Sørfugløya med rykende varm kaffe og Lasse Stefanz på full guffe. Som kystfolk flest hadde Per vært i land for å plukke egg helt fra han var barn, men aldri vært på toppen. Han kunne derfor ikke gi oss noe særlig informasjon. Kvelden før hadde han ringt en kjentmann og fått tips om hvor vi skulle legge til. For å komme i land bør det være så godt som vindstille også på denne øya. På nytt passet Oddveig båten mens Per rodde oss inn bukta. Opp til toppen på denne alpine øya er det bare én naturlig rute som kan gås uten sikringsutstyr. Vi fulgte en lengre gressrenne som «vrir» seg nordover under Barden på 273 moh. i retning toppen. Her kan det også være fare for steinsprang.
Øverst i renna rundet vi en liten bergnabb som er bratt og luftig, mens vi kastet et blikk rett ned i storhavet. Så kom vi inn i ei ny bratt renne som ender rett under toppen. Renna var full av fugleskit og med tydelige spor av reirhullene til lundefugl. Her nytter det ikke å være fise-fin. Vi ankom varden på Stortinden (360 moh.) i vindstille vær. Varden var liten, men bød på glimrende utsikt over denne «råtassen» av ei øy. Her er mange lftige ruter og traverser til de forskjellige toppene. Tilbaketuren ned gikk samme vei, og vi ble plukket opp av skyssfolket som i mellomtiden hadde fisket ca. 60 kg med diverse fiskeslag. Før vi returnerte til Engvika tok vi turen innom de to spesielle buktene ved Skagen på sørsiden av øya. Per fortalte: Rundt 1900 rodde folk fra Engvika for å plukke fugleegg. Et år kom karene i land i den stille bukta ved Skagen. Der hadde det drevet i land et lik som var godt sydd inn i en seilduk og dumpet på havet. Den gangen var det vanlig å begrave sjøfolk som døde om bord i skipene, på denne måten. Mest sannsynlig var mannen fra et nederlandsk skip. Karene som fant liket, åpnet sekken og forsynte seg av det som var av verdigjenstander. Fra da av ble det en uhyggelig stemning i bukta. Noen år senere kom karene tilbake med ei kiste hvor de plasserte levningene etter sjømannen og murte ned kista. Kanskje det ble sagt noen hellige ord også. Den dag i dag kan man se litt av restene, men uhyggen er borte. Vel, vi var enige om at vi ikke ville ligge over ei natt der. Dagen ble avsluttet med fersk fisk og lever (mølja) før vi fartet videre med bilen full av sure sko og klær, men lykkelige over å ha besteget en så vakker tind.
(Fra boka Norges beste toppturer).

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

Øverst i renna|large|framed|center

© Otto Lund

STED: Sørfugløya i Karlsøy kommune i Troms
HØYDE: 360 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 360 m
UTGANGSPUNKT: Sørkeilneset
LENGDE: 1,8 km tur–retur
TID: 1 time 30 min tur–retur
STIGNING: 365 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Blå
GPS-KOORDINATER: 34W 405350 7779420
KARTBLAD: 193 Karlsøy