Reineskarvet, Skjenhovda ... - Ål (04.08.2021)

Written by Nils (Nils Haugene) GSM

Start point Dyrebotn p-lomme (1,166m)
Endpoint Dyrebotn p-lomme (1,166m)
Characteristic Hillwalk
Duration 6h 24min
Distance 14.6km
Vertical meters 929m
GPS
Ascents Reineskarvet V2 (1,788m) 04.08.2021 15:59
Reineskarvet Vest (1,789m) 04.08.2021 16:25
Reineskarvet (1,789m) 04.08.2021 16:37
Reineskarvet Sør (1,788m) 04.08.2021 17:18
Hovda (1,350m) 04.08.2021 18:35
Sørvest for Hovda (1,280m) 04.08.2021 19:05
Skjenhovda (1,275m) 04.08.2021 19:54
Skjenhovda Nordøst (1,248m) 04.08.2021 20:09
Visits of other PBEs Dyrebotn p-lomme (1,166m) 04.08.2021 14:02

Gledelig overrasket over det nydelige været nådde jeg Dyrebotn etter noen timers kjøring fra jobben i Oslo. I følge værvarslet skulle det være delvis skyet med mulighet for enkelte regnbyger, men her var det jo knapt en sky, og ganske varmt. Riktignok mer skyet langt unna over lavlandet i sørøst, og med tiden skulle det vise seg å bli mer overskyet over Reineskarvet også... Men inntil da nøt jeg godværet, og parkerte på den lille plassen rett før den låste bommen på veien som går inn til Øvre Blomestølen. Det sto allerede to biler parkerte der, men jeg fikk heldigvis plass til min også.

Parkeringslomma rett før den låste bommen, som ses noen meter lengre bak. Reineskarvet oppe til høyre.
Parkeringslomma rett før den låste bommen, som ses noen meter lengre bak. Reineskarvet oppe til høyre.

Starten på dagens tur ble veldig behagelig, med vei helt inn til Øvre Blomestølen. Derfra sauetråkk og sti inn mot det brattere området i sørsiden på Reineskarvet. Jeg fulgte stort sett stien opp den bratte kneika, men litt høyere oppe begynte jeg å gå fritt i terrenget. Fra ca 1500 meters høyde gikk jeg oppover langs en bekk, og snart overtok steinlandskapet fullstendig.

Til venstre er Øvre Blomestølen, og jeg nærmer meg veiens ende. Stien gikk opp langs høyre side av bekkefaret midt i bildet.
Til venstre er Øvre Blomestølen, og jeg nærmer meg veiens ende. Stien gikk opp langs høyre side av bekkefaret midt i bildet.
Her ved foten av Reineskarvet flagges det hver dag.
Her ved foten av Reineskarvet flagges det hver dag.

Øverste del av Reineskarvet er et stort og ganske flatt platå, hvor 4-5 veldig jevnhøye steinhauger kjemper om å være høyest. To av disse har til nå hatt høyde på kartet (1788 og 1791), mens de to andre har vært i det blå. Med 20 meters ekvidistanse og ingen detaljerte kart har det vært vanskelig å fastslå om 1791-høyden faktisk er høyeste punkt på Reineskarvet. Høydedata hadde foreløpig heller ingen tilgjengelige lasermålte data for dette området, men dette var rett rundt hjørnet i følge en jeg var i kontakt med som jobbet med denne nettjenesten.

Jeg gikk naturligvis over alle disse jevnhøye toppunktene for å være sikker, og håpte at Høydedata snarlig kom med en oppdatering. Som lovet fra vedkommende jeg var i kontakt med, og bare noen dager senere, var plutselig høyder ned på cm-nivå tilgjengelig også for Reineskarvet.

Så etter å ha gransket alle kandidatene til høyeste punkt, viser det seg heldigvis at det som til nå har vært ansett som selve toppen, fremdeles var høyest. Men ikke med mye... Rundt 50 cm skiller, hvor høyeste punkt er 1789,61 moh (og ikke 1791, som kartet har vist en god stund). Nummer to er Reineskarvet Vest, med høyeste punkt på 1789,16. De to andre kandidatene er litt over 1788 moh.

Varden og rester etter trig.punktet på Reineskarvet V2, som er litt over 1788 moh. I bakgrunnen er de tre andre jevnhøye steinhaugene.
Varden og rester etter trig.punktet på Reineskarvet V2, som er litt over 1788 moh. I bakgrunnen er de tre andre jevnhøye steinhaugene.
Nærmest til høyre er den ganske store varden på Reineskarvet Vest (1789,16). Bak og litt til venstre er høyeste punkt på Reineskarvet, med Reineskarvet Sør midt i bildet.
Nærmest til høyre er den ganske store varden på Reineskarvet Vest (1789,16). Bak og litt til venstre er høyeste punkt på Reineskarvet, med Reineskarvet Sør midt i bildet.

Mens jeg vandret i steinørkenen på Reineskarvet, kom skyene drivende fra sør. Det så ganske mørkt ut da jeg var på selve toppen (1789,61), men heldigvis ble det ikke mer enn noen få hagl der jeg var. Selve skura trakk lengre nordvest, mot bl.a. Raudbergnuten (1819).

Jeg hadde en lengre pause her på toppen av Reineskarvet, selv om det nå var småkjølig. Det ble drikke og en matbit, for det var lenge siden lunsj.

På toppen av Reineskarvet (1789), hvor mørke skyer truer... Utsikt vestover.
På toppen av Reineskarvet (1789), hvor mørke skyer truer... Utsikt vestover.
Utsikt mot fjella i Hemsedal, fra toppen av Reineskarvet (1789).
Utsikt mot fjella i Hemsedal, fra toppen av Reineskarvet (1789).
På toppen av Reineskarvet (1789). Steinhaugen med en liten varde bak og midt i bildet, er Reineskarvet Sør (1788).
På toppen av Reineskarvet (1789). Steinhaugen med en liten varde bak og midt i bildet, er Reineskarvet Sør (1788).
Nærmest er varden på Reineskarvet Sør (1788). Bak til høyre er Reineskarvet (1789), nesten midt i bildet ses Reineskarvet Vest (1789), og til venstre Reineskarvet V2 (1788).
Nærmest er varden på Reineskarvet Sør (1788). Bak til høyre er Reineskarvet (1789), nesten midt i bildet ses Reineskarvet Vest (1789), og til venstre Reineskarvet V2 (1788).

Ned fra Reineskarvet valgte jeg å gå mot sør/sørvest, som var den korteste ruta hvor det virket mulig å gå uten og havne i altfor bratt lende. Dagens eneste snøfonn ble krysset i øvre delen, etterfulgt av en slak ur nedover mot en renne som begynte på snaut 1600 meters høyde.

I ura på vei ned mot renna, som man ser begynnelsen av litt lengre nede omtrent midt i bildet. Langt bak dominerer Hallingskarvet.
I ura på vei ned mot renna, som man ser begynnelsen av litt lengre nede omtrent midt i bildet. Langt bak dominerer Hallingskarvet.

Jeg var litt spent på hvor løs denne renna ville være. Heldigvis var den ganske så kurant å gå i, og ikke noe spesielt bratt heller. Snart havnet jeg nede ved en bekk, hvor det virket klart lettest å gå på østsiden av bekken nedover. Veldig deilig å ha grønt og mykt underlag igjen, som nå overtok etter en stund i steinrøysa.

Midt i bildet er bekken jeg fulgte under nedstigningen fra Reineskarvet, etter renna som er laveste skar høyere oppe. Her gikk jeg altså på høyre side av bekken.
Midt i bildet er bekken jeg fulgte under nedstigningen fra Reineskarvet, etter renna som er laveste skar høyere oppe. Her gikk jeg altså på høyre side av bekken.

Sørover mot Hovda måtte jeg over et myrområde. Her var det godt å ha nye og ganske vanntette fjellsko. På slutten av myra, like før det begynte å stige oppover mot Hovda, skulle jeg over et kort, sumpaktig parti. Jeg sjekket med staven, som forsvant langt nedover. Ville underlaget holde, eller ville jeg stå med gjørme til under armene...? Det var lite aktuelt å finne ut av det, så jeg fant til slutt et sted hvor det virket mer trygt å krysse over.

Fra toppen av Hovda (1350) fikk jeg god oversikt over den til dels stupbratte sørflanken på Reineskarvet. Det ble en liten pause på Hovda innen jeg fortsatte over turens siste og laveste topper.

Et område med myr, vierkjerr, gress og litt sump venter på veien mot Hovda (1350).
Et område med myr, vierkjerr, gress og litt sump venter på veien mot Hovda (1350).
På toppen av Hovda (1350), med Reineskarvet i bakgrunnen. Jeg gikk ned til venstre, hvor det er grå ur og ikke bratt, med en bekk nedenfor.
På toppen av Hovda (1350), med Reineskarvet i bakgrunnen. Jeg gikk ned til venstre, hvor det er grå ur og ikke bratt, med en bekk nedenfor.

På slutten av turen kom sola tilbake, og det ble en flott kveld. Mer kratt og kjerr i dette lavere terrenget, men det var også noen stier og tråkk å følge innimellom. Fra østenden av Nedre Blomestøltjørne og bort til vestsiden av Dyrebotntjørne gikk det strømgjerde, som trolig var i bruk nå med alle dyrene ute. Så ved Blomestøltjørne måtte jeg nesten ut i vannet for å komme rundt gjerdet som hadde siste stolpe nesten i vannkanten. På returen nærmere Dyrebotntjørne kunne jeg stige over et sted hvor gjerdet var lavt.

Under mye av turen hadde jeg sett temmelig mange sauer. I lia litt øst for Skjenhovda (1275) var det derimot en stor flokk med kuer som rautet fælt da jeg vandret opp mot Skjenhovda Nordøst (1248). Vet ikke om det var noe hyggelig de prøvde å si, eller om det var for å skremme...

Jeg er på toppen Sørvest for Hovda (1281). Litt lengre bak til høyre er Skjenhovda (1275), mitt neste turmål.
Jeg er på toppen Sørvest for Hovda (1281). Litt lengre bak til høyre er Skjenhovda (1275), mitt neste turmål.
Stor toppvarde på Skjenhovda (1275). Bak er Reineskarvet. Eneste snøfonna jeg gikk over i løpet av turen, ses høyt oppe på fjellet, litt til høyre for midten av bildet.
Stor toppvarde på Skjenhovda (1275). Bak er Reineskarvet. Eneste snøfonna jeg gikk over i løpet av turen, ses høyt oppe på fjellet, litt til høyre for midten av bildet.
Nydelig kveldslys på turens siste topp, Skjenhovda Nordøst (1248). Nærmeste vannet til venstre er Tvistvatnet. Like bak dette ses innsjøen Rødungen.
Nydelig kveldslys på turens siste topp, Skjenhovda Nordøst (1248). Nærmeste vannet til venstre er Tvistvatnet. Like bak dette ses innsjøen Rødungen.

Nok en gang ble det natta innen jeg var hjemme igjen. Da er det greit å ha en arbeidsplass hvor man kan ringe neste dag å si at man kommer noe senere, og jobber utover ettermiddagen i stedet.

Start date 04.08.2021 14:02
(UTC+01:00 DST)
End date 04.08.2021 20:25
(UTC+01:00 DST)
Total Time 6h 22min
Moving Time 4h 37min
Stopped Time 1h 45min
Overall Average 2.3km/h
Moving Average 3.2km/h
Distance 14.9km
Vertical meters 858m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.