Reineskarvet, Skjenhovda ... - Ål (04.08.2021)
Written by Nils (Nils Haugene)
Start point | Dyrebotn p-lomme (1,166m) |
---|---|
Endpoint | Dyrebotn p-lomme (1,166m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 6h 24min |
Distance | 14.6km |
Vertical meters | 929m |
GPS |
Ascents | Reineskarvet V2 (1,788m) | 04.08.2021 15:59 |
---|---|---|
Reineskarvet Vest (1,789m) | 04.08.2021 16:25 | |
Reineskarvet (1,789m) | 04.08.2021 16:37 | |
Reineskarvet Sør (1,788m) | 04.08.2021 17:18 | |
Hovda (1,350m) | 04.08.2021 18:35 | |
Sørvest for Hovda (1,280m) | 04.08.2021 19:05 | |
Skjenhovda (1,275m) | 04.08.2021 19:54 | |
Skjenhovda Nordøst (1,248m) | 04.08.2021 20:09 | |
Visits of other PBEs | Dyrebotn p-lomme (1,166m) | 04.08.2021 14:02 |
Gledelig overrasket over det nydelige været nådde jeg Dyrebotn etter noen timers kjøring fra jobben i Oslo. I følge værvarslet skulle det være delvis skyet med mulighet for enkelte regnbyger, men her var det jo knapt en sky, og ganske varmt. Riktignok mer skyet langt unna over lavlandet i sørøst, og med tiden skulle det vise seg å bli mer overskyet over Reineskarvet også... Men inntil da nøt jeg godværet, og parkerte på den lille plassen rett før den låste bommen på veien som går inn til Øvre Blomestølen. Det sto allerede to biler parkerte der, men jeg fikk heldigvis plass til min også.
Starten på dagens tur ble veldig behagelig, med vei helt inn til Øvre Blomestølen. Derfra sauetråkk og sti inn mot det brattere området i sørsiden på Reineskarvet. Jeg fulgte stort sett stien opp den bratte kneika, men litt høyere oppe begynte jeg å gå fritt i terrenget. Fra ca 1500 meters høyde gikk jeg oppover langs en bekk, og snart overtok steinlandskapet fullstendig.
Øverste del av Reineskarvet er et stort og ganske flatt platå, hvor 4-5 veldig jevnhøye steinhauger kjemper om å være høyest. To av disse har til nå hatt høyde på kartet (1788 og 1791), mens de to andre har vært i det blå. Med 20 meters ekvidistanse og ingen detaljerte kart har det vært vanskelig å fastslå om 1791-høyden faktisk er høyeste punkt på Reineskarvet. Høydedata hadde foreløpig heller ingen tilgjengelige lasermålte data for dette området, men dette var rett rundt hjørnet i følge en jeg var i kontakt med som jobbet med denne nettjenesten.
Jeg gikk naturligvis over alle disse jevnhøye toppunktene for å være sikker, og håpte at Høydedata snarlig kom med en oppdatering. Som lovet fra vedkommende jeg var i kontakt med, og bare noen dager senere, var plutselig høyder ned på cm-nivå tilgjengelig også for Reineskarvet.
Så etter å ha gransket alle kandidatene til høyeste punkt, viser det seg heldigvis at det som til nå har vært ansett som selve toppen, fremdeles var høyest. Men ikke med mye... Rundt 50 cm skiller, hvor høyeste punkt er 1789,61 moh (og ikke 1791, som kartet har vist en god stund). Nummer to er Reineskarvet Vest, med høyeste punkt på 1789,16. De to andre kandidatene er litt over 1788 moh.
Mens jeg vandret i steinørkenen på Reineskarvet, kom skyene drivende fra sør. Det så ganske mørkt ut da jeg var på selve toppen (1789,61), men heldigvis ble det ikke mer enn noen få hagl der jeg var. Selve skura trakk lengre nordvest, mot bl.a. Raudbergnuten (1819).
Jeg hadde en lengre pause her på toppen av Reineskarvet, selv om det nå var småkjølig. Det ble drikke og en matbit, for det var lenge siden lunsj.
Ned fra Reineskarvet valgte jeg å gå mot sør/sørvest, som var den korteste ruta hvor det virket mulig å gå uten og havne i altfor bratt lende. Dagens eneste snøfonn ble krysset i øvre delen, etterfulgt av en slak ur nedover mot en renne som begynte på snaut 1600 meters høyde.
Jeg var litt spent på hvor løs denne renna ville være. Heldigvis var den ganske så kurant å gå i, og ikke noe spesielt bratt heller. Snart havnet jeg nede ved en bekk, hvor det virket klart lettest å gå på østsiden av bekken nedover. Veldig deilig å ha grønt og mykt underlag igjen, som nå overtok etter en stund i steinrøysa.
Sørover mot Hovda måtte jeg over et myrområde. Her var det godt å ha nye og ganske vanntette fjellsko. På slutten av myra, like før det begynte å stige oppover mot Hovda, skulle jeg over et kort, sumpaktig parti. Jeg sjekket med staven, som forsvant langt nedover. Ville underlaget holde, eller ville jeg stå med gjørme til under armene...? Det var lite aktuelt å finne ut av det, så jeg fant til slutt et sted hvor det virket mer trygt å krysse over.
Fra toppen av Hovda (1350) fikk jeg god oversikt over den til dels stupbratte sørflanken på Reineskarvet. Det ble en liten pause på Hovda innen jeg fortsatte over turens siste og laveste topper.
På slutten av turen kom sola tilbake, og det ble en flott kveld. Mer kratt og kjerr i dette lavere terrenget, men det var også noen stier og tråkk å følge innimellom. Fra østenden av Nedre Blomestøltjørne og bort til vestsiden av Dyrebotntjørne gikk det strømgjerde, som trolig var i bruk nå med alle dyrene ute. Så ved Blomestøltjørne måtte jeg nesten ut i vannet for å komme rundt gjerdet som hadde siste stolpe nesten i vannkanten. På returen nærmere Dyrebotntjørne kunne jeg stige over et sted hvor gjerdet var lavt.
Under mye av turen hadde jeg sett temmelig mange sauer. I lia litt øst for Skjenhovda (1275) var det derimot en stor flokk med kuer som rautet fælt da jeg vandret opp mot Skjenhovda Nordøst (1248). Vet ikke om det var noe hyggelig de prøvde å si, eller om det var for å skremme...
Nok en gang ble det natta innen jeg var hjemme igjen. Da er det greit å ha en arbeidsplass hvor man kan ringe neste dag å si at man kommer noe senere, og jobber utover ettermiddagen i stedet.
Start date | 04.08.2021 14:02 (UTC+01:00 DST) |
End date | 04.08.2021 20:25 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 6h 22min |
Moving Time | 4h 37min |
Stopped Time | 1h 45min |
Overall Average | 2.3km/h |
Moving Average | 3.2km/h |
Distance | 14.9km |
Vertical meters | 858m |
User comments