Hyttetufter på Landåsfjellet (05.01.2021)

Written by knutsverre (Knut S. Andersen) GSM

Start point Montana (165m)
Endpoint Samme (165m)
Characteristic Hillwalk
Duration 4h 58min
Distance 8.0km
Vertical meters 600m
GPS
Ascents Ormhaugen (414m) 05.01.2021 14:48
Visits of other PBEs Steinhytten (ruin), Ulriken (318m) 05.01.2021 10:55
Tryggheim (tuft) (375m) 05.01.2021 12:05
Østerbøhytten (tuft) (385m) 05.01.2021 12:50
Utsikten (tuft), Landåsfjellet (388m) 05.01.2021 13:40
Perabu (357m) 05.01.2021 15:00

En ny fin dag i Bergen med klarvær og adskillige kuldegrader. Min trofaste turvenn Helge ble med på tur for å oppsøke tuftene etter forsvunne hytter på Landåsfjellet. De fleste er tatt med på listen over Hytter i Bergensernes Fjellverden II.
Vi fant en ledig plass å parkere i nærheten av Montana. Fulgte Johan Blytts vei oppover, men dreide mot venstre over en parkeringsplass inn på en sti som fortsetter relativt bratt oppover parallelt med og SØ for traséen for Ulriksbanen. På 280 moh fulgte vi en svakere sti (Kalveråkje) som dreier mot høyre. Her kom vi først til en grunnmur av stein der det må ha stått et hus. Dette har sannsynligvis vært brukt i forbindelse med gårdsdriften på Øvre Vognstølen. GPS 32V 300151 6698484 310 moh.

Steinmur i Kalveråkje
Steinmur i Kalveråkje
Muren ligger ca. 90 m NNV for Steinhytten
Muren ligger ca. 90 m NNV for Steinhytten

Like etter kom vi til de overraskende store ruinene etter

Steinhytten i Kalveråkje

Steinhytten i Kalveråkje sett fra SSØ
Steinhytten i Kalveråkje sett fra SSØ
Kjøkken og stue til venstre
Kjøkken og stue til venstre
To soverom til høyre
To soverom til høyre

Hytten er omtalt i Bergensernes Fjellverden II (BF II) side 259. Den ble bygget omkring 1918 av en person med ukjent etternavn som gikk under betegnelsen "Sogningen", men også omtalt som Døve-Martin eller Gamle-Martin. Martin fikk tillatelse til å sette opp hytten av gårdbruker Thomas Aasheim, eier av Øvre Vognstølen fra 1905 til ut i 1950-årene. Sogningen bodde permanent i hytten i lengre perioder. Hytten hadde opprinnelig hvitkalkete murvegger og en loftsetasje. Den var fraflyttet allerede i 1935 og i forfall. I begynnelsen av krigsårene brant hytten helt ned.
Det må ha vært en fantastisk flott utsikt mot vest fra stedet før det vokste opp skog foran hytten.

Vi fortsatte langs stien som etterhvert krysser den bratte stien opp Langrinden mot Ulriken Vest, og fulgte denne stien ned igjen til Skiveien. I svingen før Skiveien dreier mot venstre gikk vi den bratte stien oppover Perafjellet mot myrområdene sør for Perabu. Denne stien er en del av den gamle Byvegen som var en kløvsti mellom Landås og Bratland/Erdal som Helge Titland tidligere har har dokumentert. Derfra fulgte vi sti langs høydedragene vest for Østre Landåsdalen (der høyspentlinjen går) mot dagens neste mål - tuftene etter

Tryggheim
Hytten lå i stikrysset der den bratte Sikk-sakk stien kommer opp fra Landås. Her står det faktisk et turskilt som informerer om at dette er stedet for Tryggheim! Stedet er også greit å identifisere ut fra bildene i BF II på side 244-5.
Tryggheim er kort omtalt på side 244 i BF II. Hytten ble bygget i 1915. Det er ikke kjent hvem som bygde hytten. Den ble brukt av forskjellige familier utover i 1930-årene, men ble etterhvert utsatt for hærverk og ble vanskelig å holde ved like. Sannsynligvis var den borte i løpet av 1940-årene. Det kan ikke identifiseres noen bygning på stedet på flyfoto fra 1951.

Tryggheim på Landåsfjellet ca. 1930. BF II side 245
Tryggheim på Landåsfjellet ca. 1930. BF II side 245
Hyttefolk på Tryggheim. Foto BF II side 244
Hyttefolk på Tryggheim. Foto BF II side 244
Hytten Tryggheim må ha stått der det nå er et bjørkekratt omtrent midt i bildet. Foto mot sør.
Hytten Tryggheim må ha stått der det nå er et bjørkekratt omtrent midt i bildet. Foto mot sør.
Litt nærmere tuften
Litt nærmere tuften
Sjelden å finne navnet på en gammel hytte på skilt!
Sjelden å finne navnet på en gammel hytte på skilt!
Tuften til Tryggheim. Foto mot nord
Tuften til Tryggheim. Foto mot nord

På nordsiden av tuften er den en liten steinbenk som må ha tilhørt hytten. Vi lette etter fundament/bolter etter en flaggstang som viser på et av de gamle bildene uten resultat. Det er lite eller ingenting igjen av steinmuren til hytten. Kan steinene være fjernet og lagt ut i myren like ved for å gjøre stien tørrere?

Vi fortsatte sø sørover over fjellknauser og myrområder til tuften etter

Østerbøhytten
Hytten er omtalt på side 244 i BF II og tegnet inn på kart C3 av Dag Sletten i BF I der den er plassert ved NØ-enden av Sleirevatnet. Det er litt uklare opplysninger om Østerbøhytten i boken. Hytten ble angivelig bygget av byggmester Østerbø 1921-22. Det heter videre at "den hadde en praktfull beliggenhet med utsyn bort til Landåshytten, utover byen og ut mot Askøy og at den ble solgt til kjøpere fra Laksevåg 1926-27". Informanter for BF II har hevdet at det ikke sto noen hytte der omkring 1926 da både denne hytten og flere andre hytter blåste ned under en storstorm midt på 1920-tallet.
Opplysningen over passer ikke med flyfotoet som uten tvil viser at det sto en hytte på stedet i 1951. GPS tatt ut fra kart i senter av hytten gir posisjonen 32V 300530 6696916. Stedet ble gjenfunnet og registrert av hbar (Harald Barsnes)turen 8. mai 2020.
På bakgrunn av Dag Slettens kart og flyfotoet inkluderes Østerbøhytten (tuft) på listen over Hytter i Bergensernes Fjellverden II.

Flyfoto 1951 viser bygning på NØ-siden av Sleirevatnet som passer med beliggenheten av Østerbøhytten.
Flyfoto 1951 viser bygning på NØ-siden av Sleirevatnet som passer med beliggenheten av Østerbøhytten.
Helge markerer stedet der Østerbøhytten lå. Foto fra sør.
Helge markerer stedet der Østerbøhytten lå. Foto fra sør.
Noen stablete steiner som har vært en del av grunnmuren mot vest
Noen stablete steiner som har vært en del av grunnmuren mot vest
Rusten øyekrok som antagelig har vært til et bardunfeste for hytten
Rusten øyekrok som antagelig har vært til et bardunfeste for hytten
Utsikt mot tuften etter Østerbøhytten litt til høyre for midten av bildet sett fra nordvestsiden av Sleirevatnet
Utsikt mot tuften etter Østerbøhytten litt til høyre for midten av bildet sett fra nordvestsiden av Sleirevatnet

Landåshytten
Denne hytten er tegnet inn på kartet nevnt under Østerbøhytten i NNV-enden av Sleirevatnet og omtalt på side 261 i BF II med tekst og 1 bilde. Den ble bygget i 1921 av Ole og Ragnar Landaas. Løypestrengen som ble brukt til å frakte isblokker fra Nubbevatnet til Landås var ikke i drift på den tiden, så alle materialene måtte bæres opp. Hytten hadde en grunnflate på 4 x 5 m og inneholdt stue, kjøkken og hems. Hytten gikk og under navnet Bondeheimen. Den brant ned i begynnelsen av 1940-årene.

Landåshytten påsken 1934. Fotograf ukjent/BF II side 261
Landåshytten påsken 1934. Fotograf ukjent/BF II side 261

Vi lette endel rundt i området uten å finne sikre rester etter murer eller bygning. Stedet er heller ikke lett å identifisere ut fra bildet over da konturene av fjellknausen bak hytten ikke er kommet med på bildet. Det mest sannsynlige stedet vi fant denne dagen var oppe på en liten høyde i NV-enden av Sleirevatnet (GPS 32V 300456 6696916), men noen noen sikre tegn på at det har stått en bygning her fant vi ikke. hbar (Harald Barsnes) fant en sannsynlig plassering av Landåshytten på turen 13. mai 2020 godt dokumentert med et bilde. Dette er trolig et mer sannsynlig sted enn der vi søkte. Jakten på Landåshytten fortsetter!

Mulig lokalitet for Landåshytten
Mulig lokalitet for Landåshytten

Vi fortsatte videre mot Orrehaugane og et gjenbesøk til ruinene etter Utsikten (tuft), Landåsfjellet som vi også var bortom på turen 25. juli 2020. Denne gangen fant vi steinen med jernbolten og dessuten tallene 1 og 9 tydelig innmeislet i steinen. Vi lette etter initialene MA HV som i følge BF II skal være innrisset "et stykke oppe i berget" ved Utsikten, men fant dem ikke.

Steinen på Utsikten med bolt og innmeislete tall
Steinen på Utsikten med bolt og innmeislete tall
Ett-tall og ni-tall - begynnelsen på året hytten ble bygget (1915?)
Ett-tall og ni-tall - begynnelsen på året hytten ble bygget (1915?)
Selve hytten på Utsikten lå antagelig inne i bjørkekrattet som vises på bildet der en kan en ane en oppmurt flate. Foto Helge Titland
Selve hytten på Utsikten lå antagelig inne i bjørkekrattet som vises på bildet der en kan en ane en oppmurt flate. Foto Helge Titland
Upåklagelig utsikt fra Utsikten på Landåsfjellet!
Upåklagelig utsikt fra Utsikten på Landåsfjellet!

På returen lette vi litt rundt etter restene av løypestrengen som gikk mellom mellom Nubbevannet og Landåskammen, og ble brukt til å frakte isblokker til byen.

Godt dokumentert virksomhet! Skiltet står på vestsiden av Nubbevannet
Godt dokumentert virksomhet! Skiltet står på vestsiden av Nubbevannet
Stativ for transportbanen på Landåskammen like vest for Sleirevatnet. GPS 32V 300424 6696901 389 moh.
Stativ for transportbanen på Landåskammen like vest for Sleirevatnet. GPS 32V 300424 6696901 389 moh.
Deler av stativ på høyden ved Nubbevannet. GPS 32V 300693 6696954 405 moh
Deler av stativ på høyden ved Nubbevannet. GPS 32V 300693 6696954 405 moh

Takk for en fin tur Helge!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.