Føringsturer til Skagastøls,- Styggedalstindane og Storen (01.09.2020)

Written by Þróndeimr (Christian Nesset) GSM

Start point Helgedalen P-plass (930m)
Characteristic Alpine trip
Duration 18h 56min
Distance 22.9km
Vertical meters 2,345m
GPS
Ascents Vestre Gjertvassoksle (1,982m) 01.09.2020
Gjertvasstinden (2,351m) 01.09.2020
Sentraltinden (2,347m) 01.09.2020
Midtre Skagastølstinden (2,284m) 01.09.2020
Nørdre Skagastølstinden (2,167m) 01.09.2020
Store Skagastølstinden (2,405m) 01.09.2020
Vetle Skagastølstinden (2,340m) 01.09.2020
Store Styggedalstinden Vesttoppen (2,377m) 01.09.2020
Store Styggedalstinden Østtoppen (2,387m) 01.09.2020
Store Skagastølstinden sett fra Midtmaradalsryggen
Store Skagastølstinden sett fra Midtmaradalsryggen

Dette er en lengre rapport av føringsturer, egne turer og rekognoseringsturer jeg har gjennomført til Store Skagastølstinden, over Skagastølsryggen og Styggedalsryggen. Selve føringsturene har vært i regi av Jotunheimen Arrangement. Etter 40-50 turer inn i området her besitter jeg mange bilder som både vil inspirere og være til god hjelp for andre som planlegger tur hit, enten om de vil ha fører eller planlegger å gå turen selv. Jeg har prøvd å beskrevet rutene ned i detaljert nivå og skrevet litt om risikoen ved de ulike valgene man kan ta. Allikevel er jeg langt fra utlært, og vil aldri bli det heller i et såpass komplekst terreng så om ti nye turer kan det hende jeg må skrive om noen detaljer her.

Artikkelen er delt i tre deler og beskriver Normalruta opp til Storen (rød rute på kartet), Skagastølsryggen (blå rute) og Styggedalsryggen (grønn rute). Lilla rute er Maradalsryggen, en tur jeg kun har gått en gang, så jeg har ikke lagt med noe informasjon på den enda.

Styggedalsryggen og Skagastølsryggen er Norges høystliggende fjellrygg, med Store Skagastølstinden også kalt Storen, som kongen på denne haugen med sine 2405m. Storen er Norges og Nord Europas tredje høyeste fjelltopp, og det høyeste fjellet i Vestland Fylke. Sammen danner disse to høyfjellsryggene den østlige delen av Hurrungane som er den mest alpine delen av Jotunheimen.

Bergartene vi ser i området i dag er pyroksengranulitt, en hard og slitesterk bergart som ble dannet dypt nede i jordskorpa for 1,5 til 2 milliarder år siden. Under dannelsen av Den Kaledonske Fjellkjeden for 490 til 390 millioner år siden ble disse bergartene skjøvet og presset opp, mens bergartene fra Den Kaledonske Fjellkjeden ble liggende over. Fjellene i Jotunheimen kan en gang ha vært høyere enn fjellene i Alpene, kanskje til og med så høyt som Himalaya. Siden har erosjon og istider som en osthøvel høvlet ned fjellet og de mykere bergartene til bare pyroksengranulitten, og det er den vi ser oppe i dagen i dag. Det er et lite område på østryggen opp mot Gjertvasstinden hvor man fortsatt ser jernrik olivin oppe i dagen som ble dannet for rundt 450 millioner år siden, den gang da Norge lå ved ekvator.

Styggedals- og Skagastølsmassivet sett fra Skardstinden. Storen i midten, Styggedalstindane ut mot venstre, Skagastølstindane ut mot høyre. Store Smørstabbtinden og Kniven i forgrunnen
Styggedals- og Skagastølsmassivet sett fra Skardstinden. Storen i midten, Styggedalstindane ut mot venstre, Skagastølstindane ut mot høyre. Store Smørstabbtinden og Kniven i forgrunnen
Styggedals- og Skagastølsmassivet sett fra Fannaråki
Styggedals- og Skagastølsmassivet sett fra Fannaråki

Skagastøls- og Styggedalstindane kan nåes både fra nord, sør og øst. Turtagrø ved Sognefjellsveien er vanligvis stedet man starter å gå i fra, men det er også mulig å komme fra hytter oppe i Utladalen og Gjertvassdalen (Hytter: Stølsmaradalen, Vormeli, Skogadalsbøen, Gjertvasshytta). Man kan også gå inn i Skagastølsdalen og overnatte på Skagadalshytta (Tindeklubbhytta) eller Skagastølsbu (Hytta på Bandet). Uansett hvilken tur man tar eller hvor man starter i fra er det viktig at man er godt forberedt for dette er lange og krevende alpinturer. Turene krever at man har høy konsentrasjon i over 10 timer, kanskje helt opp i mot 20 timer, så det er obligatorisk at folk har erfaring med lange krevende turer før de tar turen opp hit. Man skal krysse isbreer, kanskje ta seg gjennom stupbratte brefall, gå over luftige egger og traverser mens man klyver og klatrer. Selv om den tekniske klatredelen ikke er gradert så vanskelig, skal man kunne klatre det med stive alpinsko/fjellstøvler med sekk på ryggen selv med vær og føreforhold som ikke er optimale. Teknisk sett er det meste gradert mellom grad 2 og 3, men også opp i mot en svak grad 5.

Fra Store Dyrhaugstinden, Skagastølstindane på venstre side
Fra Store Dyrhaugstinden, Skagastølstindane på venstre side
Store Skagastølstinden med lang lukkertid fra Turtagrø
Store Skagastølstinden med lang lukkertid fra Turtagrø
Storen sett fra ryggen opp mot Store Austanbotntinden
Storen sett fra ryggen opp mot Store Austanbotntinden

Store Skagastølstinden, med sine 2405m, er Norges og Nordens tredje høyeste fjelltopp. Det er mange som drømmer om en tur opp hit, og for de fleste resulterer det i at man hyrer inn en fjellfører som trygt kan ta de med opp og ned. Å bestige Storen er en krevende tur med en lang innmarsj, seige motbakker, klyving og klatring samt mengder med grov ur og gråstein. Turen er på om lag 18 kilometer opp og ned. Det er 1600 høydemeter stigning opp men det er som regel de 1600 høydemetrene ned igjen som folk vil kjenne på kroppen. Totalt tar turen mellom 10 og 14 timer tur-retur og det er som oftest uten veldig lange pauser, i alle fall ikke hvis været også er litt dårlig som det ofte kan være.

Kan anbefale og lese litt om føring på Store Skagastølstinden i Morten Helgesen's bok "Norges Fjelltopper Over 2000 Meter". I Utgave 4 av boka som kom i 2019, i bind II på side 215 finner du en svært god beskrivelse skrevet av fjellfører Sondre Kvambekk (500fjell).

Ved Tindeklubbhytta
Ved Tindeklubbhytta
Langs Skagastølsvatnet
Langs Skagastølsvatnet

Normalveien til Storen starter ved Turtagrø og følger Skagastølsdalen til Hytta på Bandet/Skagastølsbu. Dette er innmarsjen før selve oppstigninga til Storen og er ei god oppvarming kan man si. Innmarsjen er på 9km med 900 høydemeter stigning og tar normalt sett 3 timer. Stien oppover er veletablert, særlig de første 6 kilometerne og byr på lange flater, samt noen bratte stigninger. Etter snaut 90 minutters gange opp passerer man Skagadalshytta (Tindeklubbhytta) som ligger ved Heimste Skagastølsvatnet. Like etterpå går man langs Skagastølsvatnet som er vesentlig større enn Heimste. Innover her blir det virkelig alpint og man kan ofte høre breen som beveger seg og steinsprang i de bratte fjellsidene på begge sider av dalen.

Langs Skagastølsvatnet forsvinner etter hvert den veletablerte stien og man må følge med litt på hvor man går. Vegetasjonen forsvinner og snart er det bare gråstein og ei grov ur før man kommer inn på Skagastølsbreen. Noen ganger kan man enkelt gå over Skagastølsbreen uten vanskeligheter, mens andre ganger må man på med stegjern. Her er det lurt å ha på hjelm for her øker sannsynligheten for steinsprang fra fjellsidene over og danner en terrengfelle på selve breen. Ved to anledninger har jeg vært nært på steinsprang som gikk fra selve fjellveggen eller fra løsmasser som ligger oppå breen, den ene gangen var det steiner på størrelse med en bil som kom ned og i stor hastighet suste nedover breen. Breen er ikke spesielt bratt før mot slutten, men hvis det ligger endel snø på den er det ofte at folk synes isbreen er litt seig.

Over Skagastølsbreen
Over Skagastølsbreen

Tre bilder fra Skagastølsbreen fra ulike føringsturer. Bildet til høyre er tatt i 2019 da det var svært lite snø etter en dårlig vinter og en veldig varm sommer. Bortsett fra noen sprekker helt øverst i breen blir Skagastølsbreen krysset uten tau da den er relativt trygg å gå på enda, og fordi andre grunner som tid og rasfare spiller med.

Over breen kommer man opp på Hytta på Bandet, eller Skagastølsbu. Hytta ble bygd i 1894, men pusset opp for noen år siden. Skagastølsbu er eid av DNT og står alltid ulåst som ei nødbu. Noen velger å gå opp hit en dag i forveien for å overnatte her, enten i hytta, eller i telt eller åpen himmel utenfor. Hytta har en lang historie så det er nokså spesielt å overnatte her oppe slik som fjellklatrerne gjorde for over hundre år siden. Fra hytta får man også sikt sørover og ser ned Midtmaradalen med Falketind og Stølsnostinden over Utladalen.

Ved Hytta på Bandet
Ved Hytta på Bandet
Rast ved Hytta på Bandet
Rast ved Hytta på Bandet

Fra Hytta på Bandet opp til toppen er det snaut 650 høydemeter og her er det bare å nyte omgivelsene. Her blir terrenget dog mye mer komplekst og uoversiktlig og rutene sier ikke seg selv. Pr dags dato har jeg gått opp her over 30 ganger og det er først nå jeg tror jeg har begynt å lande på hvilke ruter jeg vil gå, alt ettersom vær og føre og gjestens premisser. Da snakker jeg kun om rutas første del fra Hytta på Bandet til Svaene. Et forsøk på enkel beskrivelse av ruta: Fra Bandet, forsering av noen bratte sva til markant hylleformasjon med god sti som etter hvert fører inn i en snøflanke/snørenne. Er det god snø går jeg rett opp snøflanken med isøks og stegjern på. Hvis ikke krysser jeg snøflanken og går opp østsiden av flanken i noe løs ur. Retur skjer på samme vis, men hvis snøen er veldig god og trygg å gå på så kan jeg ta snarveien ned snøflanken. Her må man være obs på utglidningsfaren hvis man går ned snøflanken. Snøflanken har en såpass bratt helningsgrad at hvis man begynner å skli skyter man fart og faller ukontrollert ned i ura under snøflanken. Det har vært mange ulykker her, med døden som følge i nyere tid.

Etter første snøflanke kommer man opp på en liten skulder før man ser opp en ny snøflanke. Denne er ikke like bratt som den første og det kan ved første øyekast se fint ut å gå den opp, men jeg holder meg i fjellet på vestsiden av snøflanken og det er det flere grunner til. For det første er det seigt å gå opp en snøflanke og vestsiden av snøflanken byr på mye artig klyving som er ei god oppvarming til klatringa videre opp. Samtidig kan stein, is og snømasser rase ned den andre snøflanken, noe jeg har observert flere ganger så tilværelsen nede i den andre snøflanken byr på større risiko enn å holde seg på vestsiden.

Ruteillustrasjon Snøflankene til Hjørnet
Ruteillustrasjon Snøflankene til Hjørnet

Etter mange små klyvepartier på vestsiden av snøflanken beveger man seg inn mot Svaene som ligger et stykke over den andre snøflanken. Her tar jeg på sele og tau å går sikret over Svaene. Svaene er ikke særlig teknisk krevende, og enkelte vil føle det komfortabelt å gå over her uten sikring. Men et fall her kan få store konsekvenser så på føringsturer er det alltid sikring på her. Jeg kjører to taulengder over her før man tar av tauet og spaserer gjennom et område dominert av ei relativt løs ur. Her må man være varsom med tanke på steinsprang. Er det folk over kan det komme stein over oss. Ei annen utfordring er mange av de private som prøver seg opp her for første gang. De går sjeldent enkleste rute opp, mest sannsynlig fordi det er utfordrende å finne den enkleste ruta. De havner omtrent alltid i klatreterreng direkte under den løse ura alle må over og det fører til mange nestenulykker hver sommer som jeg har sett. Opp mot hjørnet er det på ny en del klyving i noe utsatt terreng. Her sikrer jeg noe ganger, andre ganger ikke. Enten er det føret som spiller en rolle for valget eller så er det gjestens premisser som jeg gjør vurderinga opp mot. Ved den løse ura kan man også gå inn i Andrews Renne som er en artig variant opp til Storen. Det er sjeldent jeg bruker dette alternativet på føringsturer.

Ved Hytta på Bandet på tur mot Storen, utsikt ned Midtmaradalen
Ved Hytta på Bandet på tur mot Storen, utsikt ned Midtmaradalen
Utsikt fra Hjørnet
Utsikt fra Hjørnet
Fra en føringstur opp Andrews Renne
Fra en føringstur opp Andrews Renne
Utsikt fra like under Hjørnet
Utsikt fra like under Hjørnet
Rutebeskrivelse Hjørnet til toppen
Rutebeskrivelse Hjørnet til toppen

Det er fra Hjørnet det virkelig blir klatring, altså de siste 80 høydemetrene opp. Herfra er det også mindre plass, så noen ganger må man vente litt hvis det er andre foran oss, men erfaringsvis så blir det ikke mye venting her. Ruta går over Galleriene som er luftige og spektakulære, men ikke teknisk krevende. Etter Galleriene klatrer man opp noen skråhyller og et lite sva før man kommer til en god hylle under Heftyes Renne og Vigdals Sva. Jeg har inntil videre gått Heftyes Renne flest ganger, men også Vigdals Sva fungerer svært godt. Hvilken som er enklest? Teknisk sett er det Vigdals Sva som er lettest, men dette er føre- og personavhengig. Vigdals Sva føles mer utsatt ut i cruxet, mens Heftyes ikke føles særlig utsatt ut. Derimot er det mange andre utfordringer med Heftyes, både den tekniske vanskelighetsgraden i starten, men også den nesten usannsynlige trange renna man må presse seg opp i.

Som du ser i illustrasjonen over så er ikke klatreutfordringene så lange over tid. Det er ikke vedvarende klatring, men relativt korte krevende opptak, sva og fjellformasjoner som må forseres avløst med gode standplasser på solide hyller. Etter Heftyes eller Vigdals, som er cruxet på turen (altså turen's vanskeligste punkt), nærmer vi oss toppen, men fortsatt gjenstår noen utfordringer. Fra fortoppen til selve hovedtoppen blir det litt svaklatring (grad 2+ som vist i illustrasjonen over) som kan være utfordrende på vått underlag, og ofte vil man bli firet ned igjen her.

Over de spektakulære Galleriene
Over de spektakulære Galleriene
Gråværsdag på Storen
Gråværsdag på Storen

Når det kommer til føringsturer til Storen er vær og føreforhold kanskje den største utfordringen. Når man bestiller en tur med fører får man en dato som passer inn i førerens travle sommerskjema. Da er det ikke gitt at det blir knallsol, selv om bildene i denne artikkelen bærer preg av det! Sannsynligheten for at det blir en av nyansene gråvær er meget stor og det gjelder spesielt for området vest i Jotunheimen hvor været er ekstra uforutsigbart og ofte nedbørsrik. Hvilke sommermåned som egner seg best for Storenbestigning er etter min erfaring umulig å si på forhånd.

Opp 3+ klatringa før Heftyes Renne
Opp 3+ klatringa før Heftyes Renne

Om været virkelig slår seg vrang kan det tenkes at vi må snu underveis på turen. Jeg prøver etter beste evne å gjøre de tilpasningene som må til for å gi gjestene en god opplevelse. Hvis jeg ser at været er umulig en dag eller to før turen kan det tenkes jeg foreslår en plan b eller c hvis gjestene er åpne for det. Dog kan det være en tanke utfordrende å finne en topp som erstatter Storen, men det kommer litt an på hva man er innstilt på. Når det er sagt er et fint vær på Storen en dag med tåke og en del vind som tørker opp fjellet samt kanskje gir oss noen sekunders utsiktåpninger innimellom. Får man det er man heldig. Får man knallsol uten vind har man vunnet lotto.

Heftys Renne
Heftys Renne
Endelig oppe på Store Skagastølstinden
Endelig oppe på Store Skagastølstinden
Ofte kan utsikten være slik også!
Ofte kan utsikten være slik også!
Rappell fra Storen
Rappell fra Storen
Rapell ned til Hjørnet
Rapell ned til Hjørnet

Som i illustrasjonen må vi tilbake et stykke for å rappellere ned igjen da rappellfestet ligger 20m under toppen. Partiet mellom toppen og rappellfestet gjøres enten ved nedklyving som i de fleste tilfeller går greit og effektivt, men jeg kan også fire gjestene ned hvis ønskelig eller hvis jeg ser at det vil være det beste for alle den dagen.

Rutebeskrivelse Hjørnet til toppen
Rutebeskrivelse Hjørnet til toppen

Rappellen ned til Hjørnet er på snaut 55m, men det avhenger litt på hvor man lander. Fra kjettingfestet er det to rappell-muligheter som benyttes, så her kan flere grupper jobbe samtidig slik at man unngår eventuell kødannelse. På enkelte godværsdager, hvor flere grupper tilfeldigvis ankommer Storen samtidig og spesielt hvis det også er folksomt over Skagastølsryggen, kan det bli noe kø her, men det løses som regel greit uten at det blir for mye venting.

Selve rappellen er en av de luftigere i Jotunheimen. Litt innenfor kanten ser man rett ned i Slingsbybreen og Midtmaradalen over tusen meter lengre ned, så da føles det veldig tøft ut å komme seg utfor kanten. Det er ikke før man er utfor kanten at man ser de neste hyllene man skal lande på som er betryggende. Normalt sett er det jeg som firer gjestene ned, de rappellerer ikke på egen hånd. Dette er både tryggere og mer effektivt.

Kveldsutsikt utover Skagastølsryggen
Kveldsutsikt utover Skagastølsryggen

Skagastølsryggen er en av de mest spektakulære og mest kjente ryggtraversene vi har i landet. Traversen er virkelig en flott travers som byr på masse fin og fast klyving og klatring i noe av det mest alpine fjelllandskapet vi har. Turen er lang og med rundt 18km og 1900 høydemeter stigning tar turen normalt sett 11-16 timer med en fører. Går man den uten fører eller kjentmann er det sannsynlig at man må legge inn en overnatting. En såpass lang og krevende tur gir mange fysiske og psykiske utfordringer så det er viktig at de som prøver seg på dette er godt forberedt på hva turen vil kreve.

Skagastølsryggen strekker seg over Nørdre Skagastølstinden (2167m), Skagastølsnebbet (2222m), Midtre Skagastølstinden (2284m) og Vetle Skagastølstinden (2340m). En tur over Skagastølsryggen starter med Nørdre og ender etter hvert opp på Store Skagastølstinden/Storen (2405m). Turen starter fra Turtagrø og følger stien opp Skagastølsdalen til Tindeklubbhytta. Vanligvis går man Skagastølsryggen fra nord til sør slik at man ender opp på Storen. Å gå Skagastølsryggen fra sør til nord er også mulig men det er noe som vanligvis gjøres hvis man har gått Styggedalsryggen først. Her vil jeg kun beskrive Skagastølsryggen fra nord til sør. Under kapittelet om Styggedalsryggen vil jeg beskrive varianten med å gå Skagastølsryggen fra sør til nord.

Skagastølsryggen og Storen sett fra Dyrhaugstindane
Skagastølsryggen og Storen sett fra Dyrhaugstindane

Fra Tindeklubbhytta dreier stien øst opp mot et vann på 1582m. Stien følger bekken i starten, en ganske tydelig sti opp mot ura. Det som er viktig å huske på før man forlater bekken ved Tindeklubbhytta er påfylling av vann. Det finnes ikke vann igjen før man kommer ned fra Storen, så det blir 8-12 timer uten muligheter til å få fylt på igjen. Fra Tindeklubbhytta og opp til Nørdre er det litt over 800 høydemeter vedvarende stigning i noe monotont landskap så dette er en motbakke som vil føles seig og evigvarende. Her finnes det flere vardete ruter opp som går i vedvarende lik grovur så det er vanskelig å anbefale en spesiell rute her da alle går relativt parallelt på vestsiden av denne svære ryggen. Nørdre tar seg ut som ei stor krone helt øverst på ryggen som man sakte men sikkert kommer nærmere.

Skagastølsryggen sees fra like under toppen av Nørdre Skagastølstinden
Skagastølsryggen sees fra like under toppen av Nørdre Skagastølstinden
Midtre Skagastølstinden stikker frem i tåka. Bilde tatt fra Nørdre
Midtre Skagastølstinden stikker frem i tåka. Bilde tatt fra Nørdre

De fleste vil komme opp på en slags hylle på vestsiden av Nørdre. Her må man klyve ei kort men litt utsatt renne opp for å komme seg opp på toppen. Det finnes også en omgåelse om man trekker lengre inn i ryggen like før krona på Nørdre, altså på nordsiden av Nørdre. Det er også mulig å finne en snill omgåelse på sørsiden av Nørdre om man følger noen skråhyller i endel løsur ca 60-70m under selve toppen. Nørdre er en flott topp og mange av høydemetrene er unnagjort. Nå blir turen mer spennende og eggen over til Skagastølsnebbet byr på litt luftige passasjer, litt småklyving og fine utsikter. Turens andre topp, Nebbet (2222m), er en artig liten topp og herfra ser man rett inn i veggen hvor man skal begynne klatringen opp til Midtre.

Fra eggen mellom Nørdre og Nebbet. Nørdre i bakgrunnen
Fra eggen mellom Nørdre og Nebbet. Nørdre i bakgrunnen
På Skagastølsnebbet
På Skagastølsnebbet

V-Skaret er skaret mellom Skagastølsnebbet og Midtre Skagastølstind. Skaret kan lett sees fra andre topper i Hurrungane som et veldig tydelig hakk i Skagastølsryggen. Fra Nebbet klyves det greit ned i skaret hvor seler og tau må på. Klatringa opp til Midtre er gradert til 3, men klatringa her er mer vedvarende enn på normalruta til Storen. Med vedvarende menes det at det er vanskeligere klatring over flere flytt opp veggen. På tørt og fint føre er V-Skaret veldig moro klatring med fine tak og akkurat passe utfordrende nok for de aller fleste. Men hvis det ligger snø og is kan det potensielt være svært krevende. Dette er også en viktig vurderingssak før turen. Klatringa opp til Midtre ligger vendt ut mot nord og sola varmer ikke opp veggen i V-Skaret. Ofte kan fjellet i rundt være tørt og fint, mens V-Skaret er islagt og tvinger lagene til å måtte snu.

I V-Skaret er det også muligheter for at det dannes kø og kan fort bli en flaskehals på fine dager.

V-Skaret med ulike løsninger og graderinger
V-Skaret med ulike løsninger og graderinger
V-Skaret mellom Skagastølsnebbet og Midtre Skagastølstinden
V-Skaret mellom Skagastølsnebbet og Midtre Skagastølstinden
Flere grupper klatrer V-Skaret
Flere grupper klatrer V-Skaret
V-Skaret
V-Skaret
V-Skaret
V-Skaret

Bilder må tas og noe mat og drikke må inntas på Midtre for dette er en flott topp med en imponerende utsikt. Den neste timen byr på luftig og eksponert klyving og klatring over en av de absolutt fineste eggene i Norge. Fra Midtre til Vetle Skagastølstinden blir det klyving og klatring i riss, på sva og opp og ned små pinakler. Etter hvert kommer man til Halls Hammer, den unngås ved å klatre over Patchells Sva. Her er det fint å være litt fleksibel i beina, for man må nesten ut i spagaten for å komme seg over. Etter Patchells Sva venter noen flere utfordringer før man er oppe på Vetle Skagastølstinden, Norges 14'de høyeste fjell.

Skagastølsryggen sett fra Midtre
Skagastølsryggen sett fra Midtre
På Midtre
På Midtre
Klatrere på vei over eggen mellom Midtre og Patchells Sva
Klatrere på vei over eggen mellom Midtre og Patchells Sva
På eggen mellom Midtre og Patchells Sva
På eggen mellom Midtre og Patchells Sva
Store Styggedalstind Vesttoppen
Store Styggedalstind Vesttoppen
Litt reklame for Bakeriet i Lom. Kanelsnurr har funnet veien opp på Skagastølsryggen
Litt reklame for Bakeriet i Lom. Kanelsnurr har funnet veien opp på Skagastølsryggen
Store Ringstind og Store Austanbotntinden sett fra Skagastølsryggen
Store Ringstind og Store Austanbotntinden sett fra Skagastølsryggen
Patchells Sva
Patchells Sva

Storen ser storslagen ut fra Vetle og ruta vi følger opp fra Mohns Skar ser relativt brutal ut. Det er ofte sånn at fjellet lyver litt når man ser rett på en vegg, særlig når den er skyggesatt. Fra Vetle blir det en rappell ned til Mohns Skar, men det er også mulig å gå ned tilnærmet usikret om man går ned mot Sentraltind og følger tydelige hylleformasjoner som går horisontalt fra øst til vest på sørsiden av Vetle.

Nede i Mohns Skar følges eggen til det bratner til. Ryggen opp til Storen er bratt, men mye lettere enn det ser ut til på avstand. Det meste er klyving, men med noen opptak og litt klatring opp mot en svak grad 3. Og når man endelig tror man har kommet seg til toppen, så oppdager man fort at man må over to små fortopper som hver byr på noe mer klatring både opp og ned før man kommer opp på toppen av Storen. Fra toppen av Storen følges normalruta ned igjen til Turtagrø.

Store Skagastølstinden sett fra Vetle Skagastølstinden
Store Skagastølstinden sett fra Vetle Skagastølstinden
På Vetle Skagastølstinden med Storen i bakgrunnen
På Vetle Skagastølstinden med Storen i bakgrunnen
Styggedalsryggen
Styggedalsryggen

Jeg er langt på nær like kjent over Styggedalsryggen som Skagastølsryggen og Storen, så det kan hende jeg må endre noe av informasjonen jeg skriver her ved senere anledninger etter hvert som erfaringsbanken min på Styggedalsryggen bygges opp.

Soloppgang over Styggedalsryggen og Skagastølsryggen
Soloppgang over Styggedalsryggen og Skagastølsryggen

Styggedalsryggen er den lengste turen av de tre turene i Styggedals-, Skagastølsmassivet. Totalt blir turen på over 20km og over 2000 høydemeter uansett hvilken måte man går turen på. Turen starter vanligvis fra enten Turtagrø eller Helgedalen slik som i kartet helt øverst i artikkelen viser og vil ta rundt 15-20 timer på en føringstur. Hvis man går turen selv bør man planlegge med en eller to overnattinger på turen.

Tidlig på sommeren når det fortsatt er skiføre starter man vanligvis fra Turtagrø. Da går man opp til Tindeklubbhytta, opp til 1582m-vatnet og ned over Styggedalsbreen til Gjertvassbreen. Mange gjør dette på ski når de kun skal bestige Store Styggedalstinden og Gjertvasstinden. Man kan også gå opp til Tindeklubbhytta dagen i forveien, overnatte der og starte turen derfra via Styggedalsbreen.

Til fots er det vanligere å starte i Helgedalen hvor man går eller sykler anleggsveien opp til 1300 meter og går videre derfra. Ruta går opp til 1754m-toppen og 1838m-toppen før ruta går inn på Gjertvassbreen. Gjertvassbreen krever også et lite kapittel her da den byr på flere utfordringer. Går man Styggedalsryggen må man også huske på å fylle opp godt med vann siden det ikke finnes vann før man kommer ned igjen så man må planlegge å ha nok vann for 10-15 timer normalt sett.

Brefallet på Gjertvassbreen er den mest brukte ruta opp til Styggedalsryggen (se illustrasjonen under). Brefallet er noe komplekst, i allefall etter norsk standard og byr på flere risikoelementer som må vurderes godt for hver tur da det er et brefall med mye bevegelse i som endrer brelandskapet fra hver tur som går. Bresprekker, stein, is og snøras er en risiko som vedvarer mer eller mindre året rundt, men de senere årene har tverrsprekker i breen blitt såpass store at det byr på utfordringer i kryssingen av disse. Føret kommer også inn i bildet, brefallet har en bratt helning og ved isete forhold blir det mye mer krevende å klatre opp brefallet.

Brefallet gjennomgikk en ganske stor forvandling gjennom vinteren 2021 til 2022. Selve brefallet ble vesentlig mer komplekst å ta seg i gjennom. Det er og vil være større fare for ras enn de siste årene, en risiko som vil ligge over den allerede risikoen for gjennomtråkk/fall i større bresprekker og utglidningsfare i det bratte brefallet alt ettersom føre. Dette er for øyeblikket ett svært aktivt brefall med store bevegelser som endrer breen fra dag til dag.

Brefallet i 2021 vs brefallet i 2022:

Rutebeskrivelse av Gjertvassbreen
Rutebeskrivelse av Gjertvassbreen
Ved vannet på 1671m med Styggedalsryggen i bakgrunnen
Ved vannet på 1671m med Styggedalsryggen i bakgrunnen

Om ikke brefallet egner seg finnes det en mulighet lengre øst. Dette vil forlenge turen endel, men kan redusere risikoen betraktelig om brefallet ikke egner seg den dagen. Jeg har gått denne bare to ganger enda, og de to gangene gikk jeg opp mot 1754m-toppen før jeg har tatt av mot øst mot de to vatnene ved Ommane på høyde 1671. Litt kuppert terreng her, men ganske greit å komme seg på breen på ca 1640m.

Ruta tar seg opp til Vestre Gjertvassoksle (1982m-toppen). Breen oppover er fin å gå på, men blir noe brattere mellom 1700m og 1800m. Man har to muligheter opp til 1982m-toppen, en tydelig flanke ut mot nordøstsiden av 1982-toppen eller en brattere flanke direkte opp fra breen. Jeg har kun gått varianten ut til nordøstsiden av toppen. Denne er veldig grei og kan lett gåes uten sikring da det bare så vidt er litt klyving.

Andre varianter er også å starte turen fra Gjertvasshytta eller Skogadalsbøen, men vil forlenge selve turen og logistikken rundt turen over Styggedalsryggen ytterligere.

På tur over Gjertvassbreen
På tur over Gjertvassbreen
På tur over Gjertvassbreen
På tur over Gjertvassbreen
Ved flanken opp mot 1982-m toppen
Ved flanken opp mot 1982-m toppen
På Gjertvassbreen mot 1982m-toppen
På Gjertvassbreen mot 1982m-toppen
Utsikt fra Gjertvasstinden, med Store Styggedalstinden i front
Utsikt fra Gjertvasstinden, med Store Styggedalstinden i front

1982m-toppen kalles også Vestre Gjertvassoksle. Herfra følger man ryggen opp til Gjertvasstinden. På turen opp passerer man et område med brunrøde bergarter som stammer fra den kaledonske fjellkjeden som ble dannet for 400 millioner år siden. Denne berggrunnen er i fin kontrast til gråsteinen man ellers har å gjøre med i Hurrungane og forteller en spennende geologisk historie. Ryggen opp til Gjertvasstinden er litt seig, men litt småklyving på slutten gjør det mer interessant og plutselig står man på toppen å ser direkte over på Store Styggedalstinden. Gjertvasstinden er Norges 9'ende høyeste fjell med sine 2351m og er på samme måte som Nordre Skagastølstinden en topp de fleste kan gå opp uten klatreerfaring.

Noe av det mest utfordrende på Styggedalsryggen er å komme seg ned fra Gjertvasstinden om man ikke kom opp fra brefallet på Gjertvasstinden. Her vil det alltid være snø, is og forhold på isbreen som gjør at det er utfordrende å planlegge nedstigningen. Som markert i illustrasjonen under er det teknisk sett enklest å gå ned på nordøstsiden av flanken ned mot breen, men da kan man møte på utfordringer på breen hvis den er hard. Det er lite gunstig å isklatre sidelengs og vanskelig å sikre godt i fjellet. Så det er med fordel å rappellere ned noe ut mot sørvest. Har må man være oppmerksom på at bregleppa er ganske stor om snøen er borte. Det absolutt beste ned her er tidlig på sesongen når det ligger mye snø, det forenkler mye og er man heldig kan man omtrent spasere ned.

På illustasjonen vises det en rappell, den er ikke satt presis da det finnes mange muligheter her og man må kanskje rappellere fra ulike steder alt ettersom føret. Det henger ingen faste rappellfester her heller som det gjør ellers på Skagastølsryggen og Storen så her må man vanligvis henge igjen egne slynger og rapellfester.

Illustrasjon som viser mulighetene opp og ned Gjertvasstinden fra Gjertvassbreen
Illustrasjon som viser mulighetene opp og ned Gjertvasstinden fra Gjertvassbreen
Rapell ned fra Gjertvasstinden
Rapell ned fra Gjertvasstinden
Gjertvasstinden sett fra Gjertvassbreen
Gjertvasstinden sett fra Gjertvassbreen
Gjertvasstinden sett fra Gjertvassbreen
Gjertvasstinden sett fra Gjertvassbreen
Like før toppen på Store Styggedalstinden Østtoppen
Like før toppen på Store Styggedalstinden Østtoppen
Utsikt fra Store Styggedalstind
Utsikt fra Store Styggedalstind
Fra Store Styggedalstind Vesttoppen
Fra Store Styggedalstind Vesttoppen
Fra Store Styggedalstinden Vesttoppen. Utsikt mot Sentraltind, Store og Vetle Skagastølstinden
Fra Store Styggedalstinden Vesttoppen. Utsikt mot Sentraltind, Store og Vetle Skagastølstinden

I skaret mellom Gjertvasstinden og opp til Store Styggedalstind må man huske å se seg tilbake siden Gjertvasstinden har sin råeste profil herfra med noe overheng mot sør. Tidlig på sommeren eller ved gode snøforhold er det enkelt å gå opp på breen til Store Styggedalstind, men har den blitt hard eller isete blir det mer krevende for de fleste. En mulighet er å følge eggen opp på siden av breen. Her er det noe klyving og et par steder man må klatre, kanskje gradert til en 2+/3- på noen av opptakene. Store Styggedalstind er Norges 4'er høyeste fjell og da sikter jeg til Østtoppen. Styggedalstind har to topper. Østtoppen på 2387m og Vesttoppen på 2382m. Mellom de to er det en 300m lang egg som er kjempefin å gå over. Den har noen opptak og et par luftige partier men ellers er den lett og kan gåes usikret.

Fra Vesttoppen har man to muligheter. Enten å fortsette langs ryggen ned fra Vesttoppen, en luftig rute som krever noe rappellering. En annen løsning er å gå litt tilbake fra Vesttoppen og følge flanken ned på sørsiden. Den er godt beskyttet og kan lett gåes usikret. Det eneste man bør være obs på her er at det er ganske løst og at det kan fortsatt ligge snø der som kan være hard og by på både utglidningsfarer og snøskred, spesielt tidlig på sesongen.

På eggen mellom Styggedalstind og Sentraltind
På eggen mellom Styggedalstind og Sentraltind
Store Styggedalstinden sett fra eggen mot Sentraltind
Store Styggedalstinden sett fra eggen mot Sentraltind
Taulag på Sentraltinden's østrygg
Taulag på Sentraltinden's østrygg
Taulag på tur opp Sentraltind
Taulag på tur opp Sentraltind

Eggen mellom Vesttoppen og Sentraltind blir etterhvert luftigere når man nærmer seg Sentraltinden og her kommer tauet på igjen. Opp Sentraltind er det litt klatring opp mot grad 3, ellers for det meste klyving. Snø og is kan gjøre klatringa noe mer krevende ettersom mye av ruta går inn i skyggen på nordsiden av Sentraltind. Fra eggen klatrer man noen meter inn til høyre for selve ryggen og holder seg litt inn på nordsiden videre oppover. Ca halvveis opp må man klatre opp en fin svavegg med svært gode tak. Denne kan se og føles litt mer eksponert ut. Rundt 15m under toppen blir det brattere igjen, men en bratt skråhylle går ut til venstre før brattryggen (østsiden av Sentraltinden) og fører direkte til topp-punktet. Ikke mer enn en grad 2 opp skråhylla, men en anelse eksponert.

Detaljert illustrasjon for klatringen opp Sentraltind
Detaljert illustrasjon for klatringen opp Sentraltind
Panorama fra toppen av uSentraltind
Panorama fra toppen av uSentraltind
Rappell ned Sentraltind
Rappell ned Sentraltind

Fra toppen av Sentraltind følges en smal egg mot Vetle Skagastølstinden som etter hvert ender i en 25m høy rappell ned til skaret mellom de to toppene. En annen mulighet er å klyve ned i sørvestsiden av Sentraltind et lite stykke før man kommer ut til rappellfestet. Da kan man ta seg ned til skaret uten å måtte rappellere. Dette er noe jeg ikke har gjort på føringsturer da det er mer krevende å sikre effektivt der så det er rappell som praktiseres.

Når man kommer ned i skaret er man ferdig med selve Styggedalsryggen og man har flere muligheter for videre ferd. Man kan gå over Storen, ned Slingsbybreen, eller ta Skagastølsryggen. En annen mulighet er å starte med Maradalsryggen som ender opp på Sentraltind å gå Styggedalsryggen fra vest til øst. Det mest "episke" er nok å gå Skagastølsryggen på returen, med mindre man aldri har vært på Storen enda, da må man nesten avslutte turen med selveste Kongen! Skagastølsryggen som retur byr på mer luft og masse klyving, samt flere rappeller. Når man går Skagastølsryggen fra sør til nord rappellerer man over de største utfordringene som Patchells Sva og klatringa opp til Midtre Skagastølstinden i V-Skaret, så det går ganske greit å ta den på det viset. Samtidig begynner man å bli svært sliten samt at det begynner og bli krevende å holde fokuset og konsentrasjonen oppe, noe som øker sannsynligheten for uhell. Styggedalsryggen pluss Skagastølsryggen er en 2-dagerstur for de fleste, men på en føringstur kappes det ned til 15-20 timer. Det praktiseres én på én-føring på en slik variant, altså maksimalt én gjest på én fører.

Bildene under er tatt på ulike turer over Skagastølsryggen fra sør til nord etter å ha fullført Styggedalsryggen først.

Storen sett fra Skagastølsryggen
Storen sett fra Skagastølsryggen
Rapell ned Halls Hammer med eggen mellom Vetle og Midtre Skagastølstinden i bakgrunnen
Rapell ned Halls Hammer med eggen mellom Vetle og Midtre Skagastølstinden i bakgrunnen
Rapell ned Halls Hammer
Rapell ned Halls Hammer
På Skagastølsnebbet med Midtre Skagastølstinden i bakgrunnen
På Skagastølsnebbet med Midtre Skagastølstinden i bakgrunnen
Fra Skagastølsdalen med Storen og Skagastølsryggen i bakgrunnen
Fra Skagastølsdalen med Storen og Skagastølsryggen i bakgrunnen

Maradalsryggen

Kommer mer her etterhvert som jeg får flere turer. Slik ser mine rutevalg ut etter endel turer her:

Selve GPS-sporet og høyde/distansedata som ligger vedlagt i artikkelen er fra en føringstur over Styggedalsryggen og Skagastølsryggen i september 2020.

3D-bildene er hentet fra Norge i 3D.

Takker til fotogene gjester og peakbook-brukere (Henriksen (Henrik Foss), MathiasMikkelsen (Mathias Mikkelsen), 500fjell (Sondre Kvambekk), HegeSA, , hakri (Hans Kristian Hansen).

User comments

  • -
    avatar

    Fantastisk lesning nok en gang

    Written by deleted user 26.04.2021 09:50

    Perfeksjonisme satt ned «på papiret». Dyktig og hyggelig kar. Glad for å vært med på tur over her med deg! Og satser på fler prosjekt.

    • -
      avatar

      Sv: Fantastisk lesning nok en

      Written by Þróndeimr 06.05.2021 16:39

      Takk for det Øyvind! Prosjekter må det bli mange av! :D

  • -
    avatar

    Tidenes rapport!

    Written by LarsStorheim 26.02.2021 14:09

    Strålende at du tar deg tid til å lage en så grundig rapport! Dette vil være til god hjelp til mange som skal utforske disse område fremover. Og ikke minst, vanvittig fine bilder.

    • -
      avatar

      Sv: Tidenes rapport!

      Written by Þróndeimr 20.03.2021 16:47

      Takk for det! :)

  • -
    avatar

    Dette var..

    Written by janyga 24.02.2021 10:54

    ..artig lesing for en som gikk disse ryggene for snart 30 år siden. Vi gikk for øvrig Skagastølsryggen/Styggedalsryggen som en rundtur fra Turtagrø. Avsluttet over Gjertvassokslene ned i Gjertvassdalen, og over Keisarpasset tilbake. Det husker jeg som en grei avslutning av turen.

    Når det gjelder Maradalsryggen håper jeg at du i tillegg til Maradalstindene får med hele ryggen over Mannen, Kjerringa og Jernskartind når du setter i gang med den. Disse hører så definitivt med i denne traversen, selv om de ikke rekker opp i 2000 m.. Et historisk sus over klatrerutene opp til Kjerringa og Jernskartind! Hadde en fantastisk tur sammen med https://peakbook.org/GeirI over hele Maradalsryggen i juli 1994 :-)

    • -
      avatar

      Sv: Dette var..

      Written by Þróndeimr 20.03.2021 16:47

      Den varianten av Maradalryggen er det ikke mange som gjennomfører så den er definitivt høyt opp på lista mi! Da jeg gikk Maradalsryggen i fjor sommer gikk jeg kortvarianten fra Jernskartinden og opp til Sentral.

  • -
    avatar

    Dette var

    Written by Olepetter 23.02.2021 16:33

    et grundig og godt stykke arbeid, med mange flotte illustrasjoner og bilder! Se ellers privat melding...

    • -
      avatar

      Sv: Dette var

      Written by Þróndeimr 23.02.2021 22:08

      Takker for det Ole-Petter! :)

  • -
    avatar

    Et mesterverk

    Written by Henriksen 22.02.2021 22:39

    Et fantastisk stykke arbeid Christian! Jeg husker du snakket om dette artikkel-prosjektet tidligere i sommer og her har du virkelig levert kvalitet fra øverste hylle!

    • -
      avatar

      Sv: Et mesterverk

      Written by Þróndeimr 23.02.2021 22:08

      Takker, jo det stemmer, tok lengre tid å skrive å organisere bildene enn jeg hadde tenkt, hadde alt for mange bilder!

  • -
    avatar

    Turrapport av de sjeldne

    Written by MathiasMikkelsen 22.02.2021 20:36

    Utrolig bra rapport Nesset. Bilder, ruteforklaring og geografifakta er langt over par. Par punkter:

    1. Har du ruteanvisning opp V-skaret med graderinger?

    2. Ruteanvisning fra Mohns skar og opp til Storen. Tenker på stiplede linjer og gradering som du har på Storenrapporten

    • -
      avatar

      Sv: Turrapport av de sjeldne

      Written by Þróndeimr 23.02.2021 22:07

      Takker!

      1) Jeg har, men den er ikke god nok til å legges ut her enda! :)

      2) Trenger bedre og mer detaljerte bilder av fjellet derfra før jeg kan tegne inn noe enda. Får se om jeg får fikset noe til sommeren!

  • -
    avatar

    Missing title

    Written by HegeSA 02.09.2020 19:49

    Heldig med været på denne turen og :) Ikke riktig så heldig med nysnøen og glatta :/

    • -
      avatar

      Sv:

      Written by Þróndeimr 03.09.2020 11:05

      Ikke mange dagene pr sommer en slik langtur lar seg gjennomføre, så litt nysnø må man nesten akseptere tilsåfremst været holder seg stabilt hele dagen! :)

      • +
        avatar

        Sv: Sv:

        Written by haugert 04.09.2020 07:50
      • +
        avatar

        Sv: Sv:

        Written by HegeSA 04.09.2020 08:45
Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.