Stetinden via normalvegen (16.07.2020)

Written by Kaare_70 GSM

Map
Ascents Halls fortopp (1,314m) 16.07.2020
Stetinden (1,391m) 16.07.2020

Dag 0 og 1 av sommerturen 2020.

Til forskjell fra de tidligere sommerturene i Jotunheimen, ble årets tur lagt til Nord-Norge i anledning av at tre av oss fyller 50 år. I tillegg fikk vi med oss en "ungdom" på 49. Uttalte mål var kremtoppene Stetinden (Stádda) i Tysfjord/Narvik og Jiehkkevárri (Jøkelfjellet) i Lyngen/Tromsø, og for å ha en fair sjanse til et par finværsdager, satte vi av en hel uke med utgangspunkt i Tromsø.

Reisedagen ankom vi Tromsø om ettermiddagen, hvor to små leiebiler var ordnet. Etter innkjøp av det aller nødvendigste for å leve bra i den medbrakte lavvoen i to døgn, satte vi kursen direkte sørover til Tysfjord. Det var nemlig meldt skikkelig finvær allerede første turdag, og den muligheten tenkte vi å utnytte til fulle. Vi visste om raste- og teltplassen ved Storelv under Stetinden og håpet bare at den ikke var så full at vi ikke fikk plass. Vi ankom i 22-tiden og sikret oss en veldig fin plass nede ved elvebredden. Selve parkeringsplassen ble etter hvert smekkfull av alle slags biler, bobiler og campingvogner, men det var grei plass til flere telt om det knep på.

Rimelig fullt på rasteplassen under Stetinden...
Rimelig fullt på rasteplassen under Stetinden...
...mens vi camper alene ved elvebredden
...mens vi camper alene ved elvebredden

Vi fikk opp lavvoen, gjorde klar tursekkene og fikk i oss litt kveldsmat før vi forsøkte å finne roen før revelje avtalt kl. 06; lettere sagt enn gjort med mange tanker surrende i hodet om morgendagens mulige utfordringer.

Vi våknet neste morgen til feil lyd, nemlig relativt kraftig regn mot teltduken. Nå høres regn alltid verst ut nettopp i telt, men dette var sannelig en strek i regningen. Tørt fjell var nemlig en forutsetning for oss for å komme til topps, selv om vi hadde tatt med svasko. Når vi var klare til å gå litt over kl. 07, var det heldigvis slutt på regnet, og vi la iveg oppover den tydelige stien med godt mot. Vi kom i alle fall foran minst ett annet taulag, men var usikre på om det var ett eller flere framfor oss. Fordi normalruta byr på flere flaskehalser, var det best om vi ikke hadde så mange framfor oss.

Fjellkarane er klare for å utfordre Stetinden
Fjellkarane er klare for å utfordre Stetinden
I fint driv mot Svartvatnet med Presttinden dominerende
I fint driv mot Svartvatnet med Presttinden dominerende
Det er ennå langt igjen til topps!
Det er ennå langt igjen til topps!
Tilbakeblikk mot Storelvdalen og fjorden med Stetindens skygge markert
Tilbakeblikk mot Storelvdalen og fjorden med Stetindens skygge markert
God stemning ved Svartvatnet!
God stemning ved Svartvatnet!

Det ble en grei tur opp gjennom bjørkeskogen til Svartvatnet under den ruvende Presttinden, hvor vi ankom etter 1 ½ times gange. Her er man halvvegs til fortoppen, og vi tok en god matpause og fylte opp vannbeholdningen. Videre gav traseen seg selv i det klart brattere lendet, og vi fikk stadig både bedre vær og utsikt etter som vi vant høyde. Så om lag kl. 10 rundet vi kanten på Halls fortopp og fikk selve kjempen midt imot; og hvilket voldsomt skue Stetindens egg er herifra! Selv med dagens kunnskap om letteste adkomst normalvegen, er det en fryktinngytende og smellvakker ambolt som reiser seg der framme. Så får man desto mer respekt for pionerene som gav seg i kast med den uten å ha kunnskap om den lot seg bestige, og langt mindre returnere fra med livet i behold.

Slik beskriver tre av pionerene det voldsomme inntrykket fra fortoppen:

C. Hall 1889:
"Men av! Ved 1300 m Kl. 10 ¾ optraadte først Stetinden i al sin Majestæt: Den brede Vej pludselig sammentrukket til en smal Arrête af 20 - 30 Fods Længde, efter hvilket der aabnede sig et dybt og hidtil uanet Skaar, for hvis anden Ende selve den statelige Stetind taarnede sig op á la en slank Store Skagastølstind. Her brister eventuelt det hele. Tauget her."

F. Schjelderup 1910 (fra førstebestigningen sammen med C. W. Rubenson og A. B. Bryn):
"Saa møtte vi det andet Stedtindsindtryk og var fort klar over, at fotografiet ikke hadde skrønt. Tinden stod der midt imot os og ende tilveirs med de 1400 meter høie svaene ned paa begge sider, dypt, dypt ned, like i fjorden, glatslipte og brune. Og saa overlegen den saa ut i al sin frastøtende kraft! Var det ikke, som den sa: "ganske rigtig, det er om mig Slingsby har sagt: Stedtind is the ugliest monster in the world".
Fra der, hvor vi stod, løp ogsaa den berygtede egg mot tinden. Først bar det ned et stykke, saa var den horisontal, og dernæst kom trinene: det, som Will Slingsby hadde været oppaa, og det næste, om hvilket Carl Hall i virkeligheten hadde sagt, at hvis nogen gav ham valget mellem at bli skutt og at bestige den mysosten, saa vilde han uten betænkning svare: skyt."

P. W. Zapffe 1937:
"Men nu til verket! Vi samles paa fortoppens hjørne mot vest og ser over mot tinden. Fra blokken vi staar paa har Pan eller Jordaanden eller Djævelen selv spændt en klæsnor paa to hundre meter over i stortindens østvægg, der nyskurte tusenmetersva er brukket efter midten og ophængt til tørk. Tre smaa skrævende klækliper vrikker sig over i lusefart, biter om kanten og rider det gyngende spænd."

I bratt oppstigning mot Halls fortopp med Storelvdalen og Svartvatnet langt under oss
I bratt oppstigning mot Halls fortopp med Storelvdalen og Svartvatnet langt under oss
Vi er oppe av det bratteste partiet og får utsikt østover mot bl.a. Kopptinden
Vi er oppe av det bratteste partiet og får utsikt østover mot bl.a. Kopptinden
Vi får toppen av Stetinden skikkelig i syne for første gang
Vi får toppen av Stetinden skikkelig i syne for første gang
Det er ingen ting å si på wow-faktoren på Halls fortopp!
Det er ingen ting å si på wow-faktoren på Halls fortopp!
Fornøyd og spent foran Stetindens mektige egg
Fornøyd og spent foran Stetindens mektige egg
Herlig pause på Halls fortopp
Herlig pause på Halls fortopp

I skikkelig finvær på fortoppen kunne vi konstatere at vi var første lag i løypa, og at neste lag var i behagelig avstand bakenfor. Vi tok oss derfor enda en pause, fylte på med mat og drikke, og tok på klatreutstyret. Etter en halvtimes tid tok vi oss ut på eggen og møtte ganske snart første utfordring hvor letteste rute går noe ned et sva på venstre side. Her klusset vi litt før vi fant rett trase, og neste taulag tok oss derfor nesten igjen. Vi kom oss greit ned svaet på løpende forankringer og rundet inn på eggen igjen. Før dette tok en av oss beslutningen om at nok var nok, og vi var derfor bare tre igjen som ville forsøke oss videre. En fullt forståelig beslutning, og jeg må i etterkant si at fortoppen byr på minst 80% av opplevelsen uten at man trenger å komme opp på Stetinden; så voldsomt er inntrykket allerede på fortoppen.

På eggen mot mektige Stetinden
På eggen mot mektige Stetinden

Forbi første hindring gikk det greit på tørt fjell over flere sva og takmøner før undertegnede valgte å benytte en nyere borebolt som forankring ned i et markert hakk på høyre side. De mer høydesterke kameratene gikk usikret også ned her, og vel nede på et bredt men smalnende hyllesystem på venstre side, var det ingen tvil om at selve cruxet nærmet seg; de fryktede og behørig omtalte "fingertuptak" (P. W. Zapffe) under Mysosten.

Hyllesystemet som smalner inn mot cruxet (ca. midt i bildet og 1/3 fra toppen). Toppen av Mysosten sees som et lite overheng oppe i høyre hjørne
Hyllesystemet som smalner inn mot cruxet (ca. midt i bildet og 1/3 fra toppen). Toppen av Mysosten sees som et lite overheng oppe i høyre hjørne

Det hadde nå gått om lag 1 ½ time fra vi forlot fortoppen, og klokka var blitt 12. Dessverre hadde det drevet inn skyer fra vest, og en regnbyge dusjet hele vår side av Stetinden glatt og våt. Snakker om uflaks, rett før vi skulle gutse over cruxet på ruta! Heldigvis forsvant regnet like fort som det kom, og ble erstattet av solskinn, så da kameraten la i veg fra standplassen en halvtimes tid senere, var mye av fukten fordampet. Men nervene var ikke akkurat roligere for noen av oss pga. dette, og vi fikk alle ekstra strev med både glatte fingre og svasko.

For å gjøre en lang historie kort, kom vi oss over alle tre, men det måtte hvil i tauet til både på første- og sistemann. Som sistemann strevde jeg veldig med å klippe ut flere av sikringene, og jeg måtte simpelthen be neste taulag om å ta med to av sikringene. Ikke noe kult i det hele tatt, men langt bedre enn å ikke komme over! Selve klatringen tok om lag ½ time for hele taulaget til sammen. Såpass som vi strevde på cruxet, er det ikke til å undres over at førerne ofte benytter taustige eller fotslynge til å stå i her for kunder uten klatreerfaring. Og uten svasko hadde vi neppe kommet over med de forholdene Stetinden bød oss der og da.

På standplass før selve cruxet, hvor første mann er vel forbi
På standplass før selve cruxet, hvor første mann er vel forbi
Tilbakeblikk på det luftige cruxet, med Svartvatnet svimlende langt der nede
Tilbakeblikk på det luftige cruxet, med Svartvatnet svimlende langt der nede
Ditto ned "1000 metersvæggen" (F. Schjelderup) mot Storelvdalen og Kjøpsvik langt der ute
Ditto ned "1000 metersvæggen" (F. Schjelderup) mot Storelvdalen og Kjøpsvik langt der ute

Vel forbi Mysosten kl. 13 fattet vi nytt mot, pakket ned tauene og fortsatte opp eggen til topps. Det var flere overraskende krevende småpartier hvor i alle fall jeg satte pris på både svasko og en hjelpende hånd. Men så etter enda ½ time kom vi over kanten og kunne ta det flate toppartiet i øyensyn, for anledningen pyntet med en snøfonn over det høyeste punktet. Vi gikk over toppunktet og samlet oss ved den flaggpyntede varden på stupkanten i nordvest, og kunne gratulere hverandre på toppen av denne mytiske tinden som for min del gjerne kan fortjene tittelen "Norges nasjonalfjell".

Tilbakeblikk mot Mysosten (like bak klatrerne) og eggen mot Halls fortopp samt Presttinden
Tilbakeblikk mot Mysosten (like bak klatrerne) og eggen mot Halls fortopp samt Presttinden
Utsikt nordover mot bl.a. Stefjordbotn og Efjorden/Forsahavet
Utsikt nordover mot bl.a. Stefjordbotn og Efjorden/Forsahavet
Vi er endelig oppe på det hvitpyntede topplatået! Førstebestigerne opplevde også å komme opp til en "topbræ" (F. Schjelderup) 30. juli 1910
Vi er endelig oppe på det hvitpyntede topplatået! Førstebestigerne opplevde også å komme opp til en "topbræ" (F. Schjelderup) 30. juli 1910
Ved ett av flere nedblåste trigpunkt på toppen
Ved ett av flere nedblåste trigpunkt på toppen
Fornøyd på Stetinden!
Fornøyd på Stetinden!
Vi kjenner på suget på stupkanten og kan se rett ned til rasteplassen ved fjorden
Vi kjenner på suget på stupkanten og kan se rett ned til rasteplassen ved fjorden

Etter snaue 6 ½ timer på tur var det deilig å nyte stunden her oppe helt alene, og det ble god tid til å ta til seg både mat og utsikt. Selv var jeg overrasket over den svært fine utsikten fra toppen, som sjelden vises på bilder; de fleste fokuserer på bilder av selve toppen. For egen del må jeg si at det trolig er den flotteste utsikten jeg har hatt fra noe fjell i mitt 50-årige liv.

Velfortjent pause alene på Stetinden
Velfortjent pause alene på Stetinden
Enestående utsikt mot Stefjorden, Ofotfjorden og Lofoten lengst i vest
Enestående utsikt mot Stefjorden, Ofotfjorden og Lofoten lengst i vest
Utsikt mot fortoppen, Svartvatnet og Presttinden
Utsikt mot fortoppen, Svartvatnet og Presttinden

Etter 45 min. på toppen begynte vi på returen nedover eggen, hvor vi møtte fire andre taulag. Hindringene på eggen ble greit passert, og så stod dagens luftigste opplevelse for tur, nemlig rappellen ned fra Mysosten. Med boreboltet anker var det heldigvis en helt trygg affære, men ikke desto mindre hyperluftig. En etter en kom vi oss greit bort den smale toppryggen på Mysosten og ned rappellen, og kl. 15 var alle vel nede. Her ble vi overrasket av dagens andre korte, men uheldige regnskur fra vest. Det betydde at returen over takmøner og sva ville bli mer krevende enn vi hadde regnet med. Men igjen tørket fjellet relativt fort opp, og etter en ny time var vi tilbake på fortoppen.

På returen med Mysosten (nærmest) og eggen mot Halls fortopp
På returen med Mysosten (nærmest) og eggen mot Halls fortopp
Klargjøring for luftig rappell ned fra Mysosten
Klargjøring for luftig rappell ned fra Mysosten
Første mann i rappellen. I bakgrunnen ruver Halls fortopp og Presttinden
Første mann i rappellen. I bakgrunnen ruver Halls fortopp og Presttinden
Andre mann i rappellen med Storelvdalen atskillige 100 hm under seg
Andre mann i rappellen med Storelvdalen atskillige 100 hm under seg
Og tredjemann
Og tredjemann
Regnbyga er over, og vi ser regnbuen i nord
Regnbyga er over, og vi ser regnbuen i nord
Taukveiling på eggen
Taukveiling på eggen

Her ble det enda en pause og til slutt en varm og lang retur. For å bøte på dette, kjølte vi oss ned i Svartvatnet, den tøffeste av oss endatil med fullt isbad. Etter rolig vandring ned gjennom bjørkeskogen, kunne vi gratulere hverandre med fullklaff på Stetinden, tilbake på rasteplassen etter drøye 12 timer på tur. Den første av ukens kremtopper var definitivt i boks!

«Mission completed» tilbake på fortoppen!
«Mission completed» tilbake på fortoppen!
Isbaderen i aksjon i Svartvatnet
Isbaderen i aksjon i Svartvatnet
Med fornøyd glis under Stetinden!
Med fornøyd glis under Stetinden!
Ditto!
Ditto!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.