På telemarkski til Geitenibba (28.10.2018)
Written by Solan (Atle Solholm)
Start point | Sollisætra/Grønnlistølen |
---|---|
Endpoint | Sollisætra/Grønnlistølen |
Characteristic | Randonnée/Telemark |
Duration | 2h 34min |
Distance | 5.7km |
Vertical meters | 1,263m |
GPS |
Ascents | Geitenibba (854m) | 28.10.2018 |
---|
Snøen kom tidlig dette året, og som nybegynner i topptursammenheng, var jeg gira på å komme i gang med sesongen så tidlig som mulig; og ikke minst ønsket jeg å få meg en tur eller to før jeg skulle til Afrika noen dager senere.
Jeg kjørte inn til Vaksvika, tok grusveien som i retning Tresfjorden, og tok så til venstre opp til Sollisætra, hvor man må betale noen kroner i bompenger for å kjøre opp til parkeringsplassen. Det var egentlig Høgsvora jeg hadde i tankene denne dagen, men jeg var ikkje kjent i området på dette tidspunktet, og så endte jeg til slutt på Geitenibba i stedet.
Jeg tok stien på vestsiden av Midtelva. Det var brukbart med snø stort sett hele veien, men det hadde ennå ikke satt seg frost i bakken, og bekker og elver var stort sett åpne, selv om de noen steder var dekket av snø. Når jeg kom opp i Kvanndalen, forstod jeg at jeg måtte gått på andre siden av Midtelva dersom jeg skulle fulgt sør-ryggen opp på Høgsvora. Jeg forsøkte å finne et sted der jeg kunne krysse elva, men den var åpen overalt, så det var ikke mulig, og dermed bestemte jeg meg for å ta sikte på Geitenibba i stedet. Etterhvert som jeg kom opp i høyden, skjønte jeg imidlertid at jeg egentlig kunne ha fortsatt på venstresida av elva opp til vannskillet, for så å krysse til andre siden av dalen når jeg var kommet så langt opp at det ikke lenger var noen elv der, og så gått opp på Høgsvora derfra. Det var ferske skispor å se oppi fjellsida der, så det var tydelig at folk nylig hadde gått opp dit.
Nå var jeg imidlertid kommet såpass godt opp i sida på Geitenibba, at jeg ikke så noen grunn til å gå ned igjen for å gjøre et nytt forsøk på Høgsvora; og så hadde jeg et fly jeg skulle rekke utpå kvelden, og jeg hadde allerede kastet vekk en del tid på å lete etter en passasje over elva. Opp mot Kleggeskaret var det først et nokså steinete parti, og her merket jeg fort at det var sesongens første snø jeg gikk på; det var ikke noe tykkere underlag med eldre snø under. Jeg kom meg imidlertid på et vis forbi dette partiet, og videre oppover gikk det lettere. Fra Kleggeskaret og opp var traséen slakkere. Jeg møtte noen andre skiløpere som nå var på vei ned, og så med et par jeg på toppen. Jeg tok noen bilder, fikk i meg litt mat, drog fellene av skiene, og vendte så nesen nedover igjen fra fjellet.
På turen ned igjen valgte jeg å holde høyden på vestsida av Kvanndalen lenge nok til å unngå det verste av det ovenfor nevnte steinete partiet. Når jeg nærmet meg kanten ned mot Vaksvikdalen, måtte jeg krysse en åpen bekk, og det la seg med én gang et tykt lag med is under begge skiene. På vei opp hadde jeg unngått dette, for da hadde jeg jo feller under skiene. Nå mistet jeg imidlertid brått all den gli jeg hadde hatt, så det var bare å stoppe, ta skiene av, og fjerne isen ved hjelp av votter og skistaver. Siste stykke ned til Sollisætra og bilen gikk glatt, og jeg kunne vende hjem igjen i tide til å rekke kveldsflyet jeg skulle av gårde med.
User comments