På telemarkski til Geitenibba (28.10.2018)  5

Written by Solan (Atle Solholm) GSM

Start point Sollisætra/Grønnlistølen
Endpoint Sollisætra/Grønnlistølen
Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 2h 34min
Distance 5.7km
Vertical meters 1,263m
GPS
Ascents Geitenibba (854m) 28.10.2018
Fra toppen av Geitenibba, med Høgsvora i bakgrunnen.
Fra toppen av Geitenibba, med Høgsvora i bakgrunnen.

Snøen kom tidlig dette året, og som nybegynner i topptursammenheng, var jeg gira på å komme i gang med sesongen så tidlig som mulig; og ikke minst ønsket jeg å få meg en tur eller to før jeg skulle til Afrika noen dager senere.

Fra Kvanndalen. Høgsvora til høyre og Geitenibba (854 m.o.h.) til venstre.
Fra Kvanndalen. Høgsvora til høyre og Geitenibba (854 m.o.h.) til venstre.

Jeg kjørte inn til Vaksvika, tok grusveien som i retning Tresfjorden, og tok så til venstre opp til Sollisætra, hvor man må betale noen kroner i bompenger for å kjøre opp til parkeringsplassen. Det var egentlig Høgsvora jeg hadde i tankene denne dagen, men jeg var ikkje kjent i området på dette tidspunktet, og så endte jeg til slutt på Geitenibba i stedet.

Fra Kvanndalen, med Midtelva og Grønnlifjellet i bakgrunnen. Vaksvikdalen sees ute til høyre i bildet.
Fra Kvanndalen, med Midtelva og Grønnlifjellet i bakgrunnen. Vaksvikdalen sees ute til høyre i bildet.

Jeg tok stien på vestsiden av Midtelva. Det var brukbart med snø stort sett hele veien, men det hadde ennå ikke satt seg frost i bakken, og bekker og elver var stort sett åpne, selv om de noen steder var dekket av snø. Når jeg kom opp i Kvanndalen, forstod jeg at jeg måtte gått på andre siden av Midtelva dersom jeg skulle fulgt sør-ryggen opp på Høgsvora. Jeg forsøkte å finne et sted der jeg kunne krysse elva, men den var åpen overalt, så det var ikke mulig, og dermed bestemte jeg meg for å ta sikte på Geitenibba i stedet. Etterhvert som jeg kom opp i høyden, skjønte jeg imidlertid at jeg egentlig kunne ha fortsatt på venstresida av elva opp til vannskillet, for så å krysse til andre siden av dalen når jeg var kommet så langt opp at det ikke lenger var noen elv der, og så gått opp på Høgsvora derfra. Det var ferske skispor å se oppi fjellsida der, så det var tydelig at folk nylig hadde gått opp dit.

Skispor fra Kleggeskaret til toppen på Geitenibba.
Skispor fra Kleggeskaret til toppen på Geitenibba.

Nå var jeg imidlertid kommet såpass godt opp i sida på Geitenibba, at jeg ikke så noen grunn til å gå ned igjen for å gjøre et nytt forsøk på Høgsvora; og så hadde jeg et fly jeg skulle rekke utpå kvelden, og jeg hadde allerede kastet vekk en del tid på å lete etter en passasje over elva. Opp mot Kleggeskaret var det først et nokså steinete parti, og her merket jeg fort at det var sesongens første snø jeg gikk på; det var ikke noe tykkere underlag med eldre snø under. Jeg kom meg imidlertid på et vis forbi dette partiet, og videre oppover gikk det lettere. Fra Kleggeskaret og opp var traséen slakkere. Jeg møtte noen andre skiløpere som nå var på vei ned, og så med et par jeg på toppen. Jeg tok noen bilder, fikk i meg litt mat, drog fellene av skiene, og vendte så nesen nedover igjen fra fjellet.

Jeg postet samme dag noen bilder fra denne turen på Facebook, med tekst på fransk, engelsk og norsk (fordi jeg har mange fransk- og engelsktalende venner som ikke forstår norsk) hvor den franske teksten lød: (...)Randonnée au ski cette après-midi(...), og jeg fikk da følgende kommentar fra en bekjent: (...)Du villeder ditt publikum til å tro at du bruker sånt fjollete rando-utstyr mens du åpenbart er en free-heel fyr med retro 75 mm bindinger(...). Det var jo en festlig kommentar, men når sant skal sies, så tenker jeg nok å investere i rando-utstyr på litt sikt, for i følge min datter, som har både rando-utstyr og ScottyBob Telemarkski slik som meg, så går hun ca. 1/3 så fort med rando-utstyret som det hun gjør med disse tunge Telemark-skiene...
Jeg postet samme dag noen bilder fra denne turen på Facebook, med tekst på fransk, engelsk og norsk (fordi jeg har mange fransk- og engelsktalende venner som ikke forstår norsk) hvor den franske teksten lød: (...)Randonnée au ski cette après-midi(...), og jeg fikk da følgende kommentar fra en bekjent: (...)Du villeder ditt publikum til å tro at du bruker sånt fjollete rando-utstyr mens du åpenbart er en free-heel fyr med retro 75 mm bindinger(...). Det var jo en festlig kommentar, men når sant skal sies, så tenker jeg nok å investere i rando-utstyr på litt sikt, for i følge min datter, som har både rando-utstyr og ScottyBob Telemarkski slik som meg, så går hun ca. 1/3 så fort med rando-utstyret som det hun gjør med disse tunge Telemark-skiene...

På turen ned igjen valgte jeg å holde høyden på vestsida av Kvanndalen lenge nok til å unngå det verste av det ovenfor nevnte steinete partiet. Når jeg nærmet meg kanten ned mot Vaksvikdalen, måtte jeg krysse en åpen bekk, og det la seg med én gang et tykt lag med is under begge skiene. På vei opp hadde jeg unngått dette, for da hadde jeg jo feller under skiene. Nå mistet jeg imidlertid brått all den gli jeg hadde hatt, så det var bare å stoppe, ta skiene av, og fjerne isen ved hjelp av votter og skistaver. Siste stykke ned til Sollisætra og bilen gikk glatt, og jeg kunne vende hjem igjen i tide til å rekke kveldsflyet jeg skulle av gårde med.

Utsikt fra Geitenibba mot Trolltind, Ytstetind, Sandtind og Sprovtind.
Utsikt fra Geitenibba mot Trolltind, Ytstetind, Sandtind og Sprovtind.
Utsikt fra Geitenibba mot Frostatind og Blåskjerdingen.
Utsikt fra Geitenibba mot Frostatind og Blåskjerdingen.
Utsikt fra Geitenibba mot Lauparen, Sunnmørslauparleggen og Grytavasstinden.
Utsikt fra Geitenibba mot Lauparen, Sunnmørslauparleggen og Grytavasstinden.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.