Styggedals- og Skagastølsryggen (25.07.2018)  6

Written by oddis (Odd Arne Maridal) GSM

Start point Helgedalen P-plass
Endpoint Helgedalen P-plass
Duration 28h 30min
Map
Ascents Gjertvassoksle (1,924m) 25.07.2018
Vestre Gjertvassoksle (1,982m) 25.07.2018
Gjertvasstinden (2,351m) 25.07.2018
Sentraltinden (2,348m) 25.07.2018
Skagastølsnebbet (2,222m) 25.07.2018
Midtre Skagastølstinden (2,284m) 25.07.2018
Nørdre Skagastølstinden (2,167m) 25.07.2018
Store Skagastølstinden (2,405m) 25.07.2018
Vetle Skagastølstinden (2,340m) 25.07.2018
Store Styggedalstinden Vesttoppen (2,377m) 25.07.2018
Store Styggedalstinden Østtoppen (2,387m) 25.07.2018
Visits of other PBEs Helgedalen p-lomme (930m) 25.07.2018
Skagadalshytta (1,345m) 25.07.2018
Turtagrø (880m) 25.07.2018

Noen turer er av en sånn type at de alltid vil ligge på ønskelista helt til man endelig klarer å sette av tid til å gjøre dem. Denne er slik en. I hverdagen er det ikke fritt for at man lar seg blende av de unge, de umettelige og de sterke som feier over hele landet i løpet av en treukersperiode og som etter det stikker videre på raid til alpene.

Jeg vet at jeg har blitt en gammel bitter mann, men jeg har ikke evnet å prioritere slike raid tidligere og nå er tiden definitivt passert. De som kjenner meg vet hvorfor.

Desto kjekkere er det når man endelig manner seg opp og gjennomfører noe på ønskelista.

Ole er vel den av kompisene mine som jeg kan sammenligne meg med som er flinkest til å gjennomføre og denne gangen var det min tur til å stå nærmest når han fikk ideen (jeg husker strengt tatt ikke hvem som tok initiativet, men han var helt sikkert positiv).

Vi parkerte ved parkeringen i Helgedalen kl 17:15 og ut av bilen ramlet det to småbarnsfedre med alt for mye utstyr. Til forskjell fra de tidligere nevnte unge, umettelige og sterke hadde vi husket det utstyret vi trengte og vi kunne begynne marsjen innover Helgedalen relativt kjapt. I og med at rutinen vår på slike overnattingsturer er lik null var sekkene blytunge.

Full kontroll?
Full kontroll?
Tilbakeblikk nedover Helgedalen.
Tilbakeblikk nedover Helgedalen.

Ufattelig nok fungerte kroppen greit og det gikk fint å følge en tildels utydelig sti opp mot vannet som ligger på ca 1250 moh.

Vannet på 1250. Utsikt opp mot Styggedalsbreen.
Vannet på 1250. Utsikt opp mot Styggedalsbreen.
Tilbakeblikk mot 1250 vannet fra starten av Styggedalen.
Tilbakeblikk mot 1250 vannet fra starten av Styggedalen.

Det var deilig å komme seg opp fra Helgedalen og bort fra anleggsveien. Terrenget innover mot Styggedalen var lettgått og utrolig fint. Både Ole og jeg begynte å skjønne litt av hva turen kom til å innebære for oss i form at tunge sekker. Jeg minnes at jeg lå noen meter forran han i løypa, men husker dessverre ikke så mye om hva vi snakket om. Vi var i alle fall svette som dyr og for min del kan jeg godt tenke meg at jeg sendte de unge, umettelige og sterke en liten tanke om at de må da for f også kjenne det å ta seg opp her?

1380-vannet i starten av Styggedalen.
1380-vannet i starten av Styggedalen.
Tilbakeblikk nedover den trange delen av Styggedalen
Tilbakeblikk nedover den trange delen av Styggedalen

Heldigvis var vi ikke værre stilt enn at vi fint klarte å ta inn over oss landskapet vi bevegde oss inn i og at dette kom til å bli en fantastisk kveld. Da vi kom til vann 1466 så vi for første gang Gjertvasstinden komme ut av tåka. Et ualminnelig mektig skue. Ole var vel på nippet til å slippe en tåre i ren fortvilelse av å skjønne hvor langt vi hadde igjen å gå denne kvelden. Ikke bare det, men siden opp mot Gjertvassoksle så bratt ut også.

K2?
K2?
Gjertvassdalen i all sin prakt
Gjertvassdalen i all sin prakt
Bakken opp mot Gjertvassoksle
Bakken opp mot Gjertvassoksle
Ole krysser Gjertvasselva
Ole krysser Gjertvasselva
Fra bunnen av Gjertvassdalen opp mot Gjertvassbreen
Fra bunnen av Gjertvassdalen opp mot Gjertvassbreen
Så fint var det altså
Så fint var det altså

Etter litt banning ble vi enige om å bare ta av oss på beina og vade over Gjertvasselva. Den var ikke stor, men jammen var det friskt nok. Da var det bare resten igjen. Første del oppover ga seg selv og vi kom etterhvert inn på en rampe som ledet oss ut mot øst og i retning av en liten bre.

Oppe på rampen. Fint her også, si.
Oppe på rampen. Fint her også, si.
Uforskammet sprek.
Uforskammet sprek.

Lukken er normalt sett mange hakk sprekere enn meg, men i denne type terreng og med tung sekk utlignes heldigvis slike ting i min favør. Han er dog en mester i å pløye dypt (eventuelt å begynne å sutre tidlig), så han seig oppover i jevn fart. Etter en kort rådslagning bestemte vi oss for å satse på svasystemene vest for den lille breen oppover. Her var det ufattelig fint med breskurte svaberg og små delikate flytt uten at det noen gang ble vanskelig eller veldig utsatt.

Det begynner å bli sen kveld.
Det begynner å bli sen kveld.
Artig terreng
Artig terreng
Tror klokka hadde blitt 22:30 da vi kom opp til Gjertvassoksle.
Tror klokka hadde blitt 22:30 da vi kom opp til Gjertvassoksle.
Latterlig langt igjen opp til Gjertvasstind. Og hvorfor ser det så bratt ut opp mot den neste lille fortoppen?
Latterlig langt igjen opp til Gjertvasstind. Og hvorfor ser det så bratt ut opp mot den neste lille fortoppen?

Vi hadde egentlig planlagt å overnatte oppe på Gjertvasstind, men vi hadde brukt for lang tid til at det var aktuelt og vi var gjennommøre da vi kom opp til Gjertvassoksle. Vi brukte omtrent 5 timer opp hit fra parkeringen.

Det var ikke noe problem å finne seg en fin plass for liggeunderlagene her oppe. Hverken Ole eller jeg er kjent for å sovne lett ute og det ble nok ikke allverden med søvn i løpet av de neste timene. Var det ikke litt kaldt også? Bittert at det skal gå an å fryse på sommerens fineste dag. Jeg tror pinadø jeg kjente en liten stein under ryggen også. Vel, vel, klokka klang kl 04:00.

Klare for frokost
Klare for frokost
Utsikt østover.
Utsikt østover.

Det ser ut til at vi brukte en liten time før vi klarte å sette kroppene i bevegelse. Første mål var 1982-toppen og opp hit var det overraskende bratt. Jeg tror faktisk vi stoppet opp og kukkelurte flere ganger og minnes noen opptak som var vonde for en morgenstøl kropp. Eksponeringen var dog ikke ille, så det var likevel kurrant.

Opp mot Gjertvasstind valgte vi å holde til venstre for snøflanken og gikk opp her usikret. Hadde vi møtt dette partiet senere på dagen ville vi ha gått løpende opp her. Nå lå tau og klatreutstyr alt for godt på sekken til at vi stoppet og tok det på oss. Urutinert egentlig. Snøkammen ville ha krevd stegjern og isøks, noe vi også hadde med oss.

I starten på siste kneika til Gjertvasstind.
I starten på siste kneika til Gjertvasstind.
Delikat sva som måtte forseres. Tauterreng.
Delikat sva som måtte forseres. Tauterreng.
Ole ankommer Gjertvasstind
Ole ankommer Gjertvasstind
Godt fornøyde
Godt fornøyde

Vi brukte faktisk 1t og 45 minutter opp til Gjertvasstind, men når vi først stod her oppe var det magisk. Dagen hadde kommet skikkelig igang og været så ut til å levere i verdensklasse.

Partiet ned fra Gjertvass var vi spente på og vi startet på ferden videre ganske kjapt. Vi holdt relativt langt mot venstre nedover og etterhvert som vi sneik oss nedover passerte vi det ene rapellfestet etter det andre. I denne siden lå det litt is her og der, men jeg forstår godt de som tar et par tre rapeller ned her på mer krevende føre. Det var såpass mange rapellfester nedover at vi var usikre på hvilket feste vi skulle velge og vi ente opp med å klyve for langt ned og til vår venstre side. Etter litt jukking kom vi oss opp og mer mot høyre og fant det vi tror er den riktige plassen. Vi rapellerte uten stegjern og fikk gleden av å skli og banne da vi traff isen i bunnen av rapellen.

Opp til Styggedalstinden var det enkelt, men vi hadde knytt oss inn i tauet nede i Gjertvasskaret så det ble løpende opp hit. Faktisk gikk vi innbundet i tauet hele resten av dagen fram til v-skaret. Fra Gjertvass til Styggedals brukte vi omtrent 2 timer.

Flanken ned fra Gjertvass.
Flanken ned fra Gjertvass.
Godkjent dag så langt.
Godkjent dag så langt.

Her oppe ble det en god pause og vi kunne nyte synet av resten av ryggen som lå forran oss. Begge hadde vært på Storen før, men det var utrolig flott å kunne se landskapet fra denne vinkelen.

Ole ledet an videre og bortsett fra full nedsmelting ved en liten hammer ganske kjapt etterpå gikk det kjapt og elegant helt bort til foten av Centraltind. Stort sett var svaret å bare holde midt på ryggen og noen få ganger trakk vi mot venstre.

Ole har gått inn i guidemodus.
Ole har gått inn i guidemodus.
Dagens umulige crux
Dagens umulige crux
Bergführeren
Bergführeren

Ved foten av Centraltind møtte vi Linn Therese, Morten og en kar til. Hyggelig å møte dem her oppe. Den første delen videre herifra var litt ruskete, mens den siste delen opp mot Centraltind var nydelig.

Siste del av kneika opp mot Centraltind.
Siste del av kneika opp mot Centraltind.
Vesttoppen på Styggedalstind
Vesttoppen på Styggedalstind

På Centraltind ble det en ny god pause etter å ha brukt nye to timer fra Styggedalstind. Jeg tror til og med vi lagde oss turens andre Real Turmat her. Dessverre husker jeg heller ikke hvor mye vann vi valgte å bære med oss, men nå begynte det å nærme seg slutten på det vi hadde med oss.

Ned fra Centraltind var det et lite stykke der man måtte ned mot høyre som var litt guffent, men det også gikk fint i dag.

Vi har til vår fornøyelse registrert at mange sløyfer Storen på denne turen med unnskyldningen "vi har jo vært der før". I ettertid er vi eplekjekke og sier at traversen knapt kan godkjennes uten å ta med seg toppunktet ;)

Fra galleriet mot Mohns skar. Centraltinden i bakgrunnen.
Fra galleriet mot Mohns skar. Centraltinden i bakgrunnen.
I motsatt retning mot Storen.
I motsatt retning mot Storen.

Vi satte fra oss sekken i skaret opp mot Vetle og parkerte et par flasker slik at de skulle fange opp noe smeltevann. Varding viste veien ned til galleriet under Vetle. Dette partiet hadde et par svapasasjer som taukammeraten min ikke elsket og et fall ned mot breen ville vært slutten. Likevel, fint og tørt i dag. God stemning.

Nesten nede i Mohns skar
Nesten nede i Mohns skar
Koseklatring opp til Storen
Koseklatring opp til Storen

Opp mot Storen virket det veldig bratt sett fra avstand, og det var det forsåvidt også, men nå var vi blitt varme i trøya og det gikk lekende lett på løpende helt opp til toppen. Magisk å gå uten sekk en stund.

Returen tilbake til sekkene gikk fint og plutselig var vi oppe på Vetle. Her begynte vi å møte folk igjen og det var interessant å se gjengen som var på vei over Skagastølsryggen. Greit å vite at vi har lært et triks eller tre de siste 20 årene.

Toppselfie fra Storen
Toppselfie fra Storen
Ett eller annet sted på Skagastølsryggen
Ett eller annet sted på Skagastølsryggen

Skagastølsryggen var flott i seg selv, men nå begynte vi å kjenne det såpass godt at det også ble en grad av "å bare bli ferdig". Rapellene gikk greit og plutseli stod vi nede i v-skaret. Her var det av med tauene

Mer skagastølsrygg
Mer skagastølsrygg
Tror dette er tatt etter oppstigningen fra v-skaret.
Tror dette er tatt etter oppstigningen fra v-skaret.

Vi brukte ca 12 timer fra vi startet på Gjertvassoksle til vi plantet beina på Vetle. Fra Vetle og ned til Turtagrø var det egentlig bare vondt. Ura ned til tindeklubhytta sluttet aldri og jeg tror vi begge var lystne på å bare legge oss ned for å vente på at helikopterne skulle hente oss. Følelsen av å slukke tørsten litt før tindeklubhytta var magisk. Vel nede på Turtagrø ble det et par brus og litt high-fiving med oss sjøl.

Der og da hatet vi nok mest, men det er jo sant som de sier; det er glemt nå :)

Sliten nå. På Vetle, ca.
Sliten nå. På Vetle, ca.

User comments

  • -
    avatar

    gode greier!

    Written by kobbenes 14.01.2019 18:14

    dette var god lesnad!

    • -
      avatar

      Sv: gode greier!

      Written by oddis 14.01.2019 19:43

      Takk :)

  • -
    avatar

    Drømmetur!

    Written by JPV100 14.01.2019 08:55

    Snakk om drømmetur, og maks klaff med vær og føre! Flotte og detaljerte bilder, gleder meg til det er min tur til å bryne meg på desse toppane! :)

    • -
      avatar

      Sv: Drømmetur!

      Written by oddis 14.01.2019 19:44

      Griseflaks.

      Bare å glede seg :)

  • -
    avatar

    Legendarisk tur

    Written by Affen 13.01.2019 21:52

    ...og legendarisk turrapport!

    Imponert over kvaliteten på bildene som du har hatt overskudd til å ta også. Helt vilt som dere traff med været.

    Husker det stakk greit i sjela når jeg hørte dere var på vei dit, men så var jeg jo ikke i noe slags forfatning til å være aktuell uansett.

    Virkelig en drømmetur dette, men siden iverksetting- og gjennomføringsevnene mine er omvendt proposjonal med Ole sine så blir det vel kanskje bare med drømmen :-D

    Kudos!

    • -
      avatar

      Sv: Legendarisk tur

      Written by oddis 13.01.2019 22:17

      Takk,

      ikke godt å si hvordan du ville ha fikset det. Kjelleren er jo dyp ;)

      Når det gjelder gjennomføringsevne tror jeg ikke du er helt på bånn med to ukeslange tur-prosjekter i beltet de siste to årene :)

  • -
    avatar

    Kanon :)

    Written by Lukken 13.01.2019 19:12

    Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive turrapport. Ikkje verst syns eg av to middelaldrende menn med to krevende koner og totalt 7 barn. På kort varsel hiver vi oss rundt og tar drømmeturen når muligheten bød seg.

    Kan melde om at vekta i sekken gjorde at den takka for seg og underteikna hadde relativ vonde sår på kvar hoftekam etter spilene som hadde komt ut.

    Elles så var det lagspel i verdensklasse når to menn langt ned i kjelleren på linje med helvetes dyp veksla på sjåførjobben heim igjen til Sunnmøre. Timesintervaller med kjøring og karaokesang for å ikkje sovne ved rattet. Husker vagt fire øl og en pizza langt bak i hjernbarken :)

    Sjeldan har ordet EPIC passa betre for ein av mine turer. Takk for turen

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.