Da var det dags for den første turen min på denne mini-ferien i Møre og Romsdal, og det på selveste Grunnlovsdagen. Frænavarden ble pekt ut som et passende turmål.
Jeg kunne ha kjørt bilen litt opp i lia over Molde, og på det viset spart en del høydemeter, men jeg kom til at det kanskje var like greit å bare gå fra hotellet. Jeg kunne jo være uheldig å dumpe borti noen tilstellinger i forbindelse med 17. mai når jeg skulle tilbake igjen, og da er det umulig å si hvor heftet jeg ville blitt. Så jeg la i vei gjennom bygatene, opp mot skogen. Det tok ikke lang tid. Molde strekker seg ikke voldsomt ut i nord-sørretning.
Jeg kom til en godt opparbeidet sti/vei gjennom skogen, som var merket mot Varden. Varden er et utsiktspunkt oppe i åsen ovenfor Molde hvor man har fin utsikt over Moldefjorden og fjellpanoramaet bakenfor. Faktisk kan du på en god dag se over 100 unike topper på sørsiden av fjorden. Det skjønte jeg fort at jeg ikke ville klare, til det var det for disig. Men jeg labbet i vei opp likevel.
Varden ligger på 404 moh. Og det går unna i en lang motbakke. Utover 400 meters stigning, er ikke turen opp spesielt hard. Den går på god sti og det er sånn sett lett å gå. Utsikten på toppen er virkelig bra, men jeg var nok for tidlig ute denne dagen. Skyene lå rundt toppene så det var mindre å se. Skylaget letnet litt senere på dagen.
Men jeg skulle videre, og enda 200 meter høyere, så jeg fortsatte innover terrenget i Moldeheiene. Det var i stor grad snaufjell på de 3 kilometerne jeg gikk fra Varden til Skihytta. Her møtes stien min og en annen vei opp fra Molde. Tydeligvis den stien der som brukes av moldenserne, for jeg hadde ikke møtt noen folk så langt på turen, men nå ble det plutselig folksomt. Nå var det i utgangspunktet ikke veldig vanskelig å følge stiene, så mye brukt som de er, men plutselig hadde jeg mulighet til å peile ut kursen mot Frænavarden utelukkende på bakgrunn av folk jeg så lenger framme på stien.
Det ble en grei tur mot toppen, forbi Audunstjørnan, og opp. På Frænavarden, eller Middagsfjellet som det også kalles, er det utsikt i alle retninger. Det ligger en del høyere fjell rundt på enkelte kanter som hindrer utsikten noe, men særlig rett nordover mot Fræna og Elnesvågen er det fin-fin utsikt.
Jeg ble værende på toppen en times tid. Slappet av i lyngen og hadde det utmerket så lenge vinden ikke ble for kraftig. Det var en anelse surt på toppen, og jeg var helt avhengig av at sola var framme for at det skulle være noe trivelig å være der. Men etter hvert kom jeg til at det nok var bedre å rusle litt ned i lia og finne le der. Så jeg gikk ned igjen og fant en fin rasteplass ved Audunstjørnan, hvor jeg jeg fikk spist, lest og sovet. Her ble jeg i tre timer før jeg ruslet tilbake mot hotellet igjen.
Turen var på 14,5 kilometer og den brukte jeg 7 timer på.
User comments