Frogland Buttress i Red Rocks (09.11.2017)
Written by 500fjell (Sondre Kvambekk)
Visits of other PBEs | Red Rocks Climbing Area (1,400m) | 09.11.2017 07:31 |
---|
Fant ut at vi skulle ha en dag med multipitching i Red Rocks utenfor Las Vegas. Andreas og Kristoffer dro på en rute på Windy Peak mens jeg og Øystein skulle ta en kosetur på Frogland Buttress (6 taul, 5.8) i Black Velvet Canyon. Egentlig hadde vi drømt om å prøve oss på klassikeren Epinephrine, men det er en mye lenger tur der man helst burde ha rekognosert innmarsjen i dagslys på forhånd. Den blir utsatt til neste visitt!
Vi overnattet i bobilen på en diger parkeringsplass ved avkjørselen til Black Velvet road som var altfor kronglete til at vi kunne kjøre der med bobil. Jeg og Øystein startet med å gå innover denne veien til fots på morgenen, men plutselig plukket et par amerikanere oss opp og ga oss skyss inn til enden av veien. ”Do you wanna ride?”, trivelige folk! Fra parkeringsplassen var det god sti innover mot selve canyonen. Etter et par kilometer tok vi opp til venstre på en sti som førte oss opp til innsteget på Frogland Buttress. Det var flere folk på ruta, og ifølge han som klatret i taulaget foran oss var lagene foran oss meget treige. Deriblant en 70 år gammel mann, og en guidet gruppe på tre.
Å stå i kø er ikke favoritten min på klatretur, men vi ga det likevel et forsøk. La fra oss en sekk ved innsteget som vi hentet senere. De to første taulengdene gikk fint og var morsomme og velsikret. At ruta ligger i skyggen var en fordel, for det var temmelig varmt i sola denne dagen. På standplassen etter 2. Taulengde ble det kork, og vi vurderte veldig hva vi skulle gjøre. Fyren i det ene taulaget som var fra Alaska anbefalte oss å traversere ut til høyre og heller klatre ”Bourbon street”. Dette er en rute som hadde færre stjerner i boka, men jeg synes at det er bedre å klatre en rute med noe lavere kvalitet med flyt og oppdrift enn å stange i kø på en rute som har noe finere klatring.
Øystein var veldig i tvil og tenkte mye fram og tilbake. Omsider ble han med på forslaget om å bytte rute. Men etter å ha klatret en taulengde opp i den andre ruta og nesten ikke forstått hvor linjeføringen var ment mistet han fullstendig motivasjonen og kom klatrende ned igjen. I mellomtiden hadde nok et lag bak oss klatret forbi oss på Frogland ruta. Stemninga i laget var på dette tidspunktet ikke tidenes beste, men vi klarte begge å innse at det var ingen grunn til å være sure på hverandre. Vi byttet tilbake til Frogland, kjørte opp tempoet og passerte nok en gang taulaget som nettopp hadde passert oss ved å linke deler av tredje og fjerde taulengde. I etterkant lo vi bare av hele situasjonen.
Ruta videre til topps var fin med blant annet et hull man måtte kravle gjennom under en blokk. Stilig! Tiden vi hadde brukt på å bytte rute hadde gitt de andre taulagene et forsprang, så nå ble det heller ikke så mye kø det siste stykket til toppen av Whiskey Peak. Imponerende at en 70-åring klatrer en slik rute! Får håpe jeg er like sprek i den alderen..
Returen gikk smertefritt med trasking tilbake til sekken og bort til parkeringsplassen. Fikk skyss av paret fra Alaska tilbake til bobilen ved å ligge flate på en matte i et trangt bagasjerom. Takk for skyssen! Nådde bobilen før Andreas og Kristoffer, men kun med 10 minutters margin..
Takk for turen, Øystein!
Kart
Start date | 09.11.2017 07:31 (UTC-08:00) |
End date | 09.11.2017 15:43 (UTC-08:00) |
Total Time | 8h 11min |
Moving Time | 4h 01min |
Stopped Time | 4h 10min |
Overall Average | 1.9km/h |
Moving Average | 3.8km/h |
Distance | 15.4km |
Vertical meters | 792m |
User comments
Missing title
Written by baltopaaeventyr 25.11.2017 17:47Savner bilder fra de kule stedene du har vært på... :(
Sv:
Written by 500fjell 25.11.2017 20:02Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves sies det :)