Higravtinden (Vågan) (17.07.2017)

Written by SturlaS (Sturla Sandvei)

Characteristic	Alpine trip
Duration	4h 04min
Distance	5.8km
Vertical meters	1,091m
GPS

Ascents	Higravtinden Fortoppen (1,144m)	17.07.2017 12:55
Ascents	Higravtinden (1,146m)	17.07.2017 12:56
Visits of other PBEs	Higravtinden p-plass (30m)	17.07.2017 10:21

Nytt forsøk på toppen av Vågan etter gårdagens forsøk. I dag var jeg solo da kona hadde andre oppdrag og Atlas var dårlig i magen. Det var uansett ikke spesielt gode forhold for hunder helt til topps.

Jeg parkerte ved forsamlingshuset igjen og la i veg oppover stien. Sikten var omtrent som i går ettermiddag men det var mindre regn og mye mindre vind. Utfordringen nå ble å holde lav nok fart oppover..

Det var tydelige spor etter folk som hadde gått oppover etter vår retur og rett før snørenna kom det en sveitser nedover. Han hadde snudd fordi snørenna var uaktuell (ikke stegjern/isøks) og da mente han det måtte brukes tau videre. Etter en lengre prat ruslet jeg opp til snørenna og tok frem stegjern og isøks.

Det ble ei seig økt oppover. Etterhvert ble det så bratt at fransk teknikk ikke var mulig, og da måtte jeg over på intervaller med 100 steg, lage ståplass og hvile. Rett før toppen av renna var det slutt på snøen men jeg beholdt stegjerna på for å traversere snøpartiet som ligger på baksiden.

Etter traversen ble sekk og alt utstyr satt igjen før jeg tok fatt på renna opp til venstre. Det var mye løst men ingen store problemer. Oppe på toppen er det lett fremover til fortoppen. Her må man ned et stykke til høyre og litt forbi hovedtoppen før man tar bratt opp til venstre. Dette er klyving som nok hadde krevd tau om det var litt mer utsatt men man er hele tiden skjermet fra å falle spesielt langt. Med dagens føre var det sleipt og glatt men et utlagt tau ble ikke benyttet (det så forøvrig ut til å ha overvintret..).

Opp på selve toppkrona gikk jeg til venstre og rundt. Da måtte jeg krysse et skrått sva uten tak. Ned igjen valgte jeg derfor en annen variant som var helt grei. Den varianten som er beskrevet i Lofoten Rock benyttet jeg ikke (passere gjennom en tunnel).

Returen gikk også greit men sleip mose på steinene krevde fortsatt konsentrasjon. Stegjerna ble pakket i sekken og de 350 høydemetrene i snørenna ble forsert ved glissade med støtte bak på isøksa.

Vel nede på "tørt land" var det tid for en skikkelig matpause. Videre nedover valgte jeg å gå mer direkte ned til bekkekrysset noe som gikk helt greit. Etterhvert kom sola fram så det ble godt og varmt.

Da er toppen av Lofoten besteget og nye turmål kan planlegges.

Starten av snørenna der stegjern og isøks ble funnet frem. I går snudde vi rett over dette punktet.

Oppe på toppen av skaret i enden av snørenna. Et bratt snøfelt må traverseres da veien videre opp starter i skaret på den andre siden. Jeg tok turen opp på toppen rett frem.

Fra toppen rett frem tenkte jeg å få litt oversikt over hovedtoppen, men tåka seg inn..

Mange tar bilde fra fortoppen mot hovedtoppen så da ville jeg snu på motivet. Varden bærer preg av å ha stått her lenge, faktisk helt siden 1910.

Snørenna på tur nedover. Glissade er effektivt hvis man behersker teknikken, men det er tungt til knær og lår.

Nede ved bilen er det jo nesten sommervær! Stien går på venstre side av bekken opp til platået omtrent midt i bildet. Der krysses bekken og stien svinger langt ut til høyre før det fortsetter oppover. Snørenna som følges ligger skjult i skaret til høyre.

User comments

-

1
Takk
Written by Olepetter 17.07.2017 20:52

for nyttig info! Fortsatt god(e) tur(er)...
- -
  
  1
  Sv: Takk
  Written by SturlaS 18.07.2017 09:28
  
  Takk. Satser på oppholdsvær nå slik at det blir litt klatring. :-)
-

2
Kul topp
Written by hmsv1 17.07.2017 18:40

Gratulerer med en vellykket bestigning! Ser ut som om det er mer snø der i år enn i fjor, sikkert bra for knærne på tur ned :)
- -
  
  1
  Sv: Kul topp
  Written by SturlaS 17.07.2017 18:43
  
  Takk!
  
  Ja med riktig utstyr er snørenner gode å ha når det blir bratt.