Bjørnarlågtinden og bail på Søre Skjorta (17.04.2017)
Written by j_snorre
| Duration | 9h 49min |
|---|---|
| Distance | 22.0km |
| Vertical meters | 1,926m |
| GPS |
|
| Ascents | Bjørnarlågtinden (1,307m) | 17.04.2017 14:09 |
|---|
På påskas siste dag hadde jeg egentlig tenkt å stikke på soloprosjekt i Eresfjorden ettersom jeg visste at Kjersti var sliten etter snart 9 turdager på rad. Da jeg var på vei ut døra hadde hun likevel lyst på tur. Vi avtalte derfor at jeg skulle kjøre i forveien og begynne å gå uten henne for å gå innom Bjørnarlågtinden, og at vi deretter skulle møtes i enden av Kvidalen der oppstigninga mot skaret mellom Søre Skjorta og Vestre Litlskjorta begynner. Som sagt så, gjort, og jeg la derfor i vei inn Kvidalen mot Bjørnarlågtinden alene. Jeg hadde ikke gått her siden jeg var på Goksøyra for en del år tilbake, og veivalget opp skogen ble derfor tatt litt på måfå. Ruta jeg valgte opp skogen var for så vidt grei, men det aner meg at det kunne ha vært bedre å gått opp ett hakk lengre inn i dalen på sørsida av elvedalen jeg fulgte opp skogen. Etter at jeg kom over skoggrensa, var det fint åpent terreng inn til Kvidalsskardet (før jeg kom dit hadde jeg lagt igjen klatreutstyret der vi senere skulle gå opp mot Søre Skjorta).
På vei ned mot Ljøsåbotn så jeg tre personer som hadde gått opp fra Eikesdalsvatnet og trolig var på vei mot Fløtatind. Ellers var det ikke et menneske å se i dette området i dag. Jeg siktet meg inn på vestryggen uten å vite helt hvor bratt eller fremkommelig det ville være. Det viste seg å være relativt bratt et kort stykke, og skia ble derfor tatt på sekk. Her i nordsida var det fortsatt perfekt upåvirka tørrsnø på fast underlag og skredfaren ble derfor vurdert som liten. Det ble derfor ei artig nedkjøring der jeg valgte å kjøre med ei øks i hånda ettersom det var nokså hardt under nysnølaget på det bratteste partiet. Da jeg kom tilbake gjennom Kvidalsskardet så jeg at Kjersti var på vei det siste stykket inn dalen. Timingen hadde vært perfekt, og vi ankom "klatreutstyrsdepoet" med ca 30 sekunders mellomrom. Derfra fin kryssing opp til innsteget.
Vi brukte litt lang tid på å skifte til klatreutstyr og forflytte oss til innsteget fra der vi tok på ski, og det begynte allerede å bli nokså sent. Berget var stort sett noe mosegrodd og vått som følge av nysnøen som var kommet i løpet av natta. Når vi i tillegg trolig bomma på den enkleste ruta, medførte det at klatring gikk sakte. Etter 15 meter lett klatring gikk jeg meg litt fast, og måtte til slutt klatre teknisk opp et parti på ca tre meter i tillegg til at isøksa måtte til hjelp for å nå et nøkkeltak. Ikke mye å sikre i akkurat her med racket jeg hadde med (for få store sikringsmiddel), og det ble derfor litt puls. Satte stand etter 25 meters klatring da vi kun hadde med ett 60 m halvtau. Selv om det ikke var mye klatring igjen, og det så ut som om vi var ferdig med det vanskeligste, var tida i ferd med å gå fra oss. Vi valgte derfor å snu. Ettersom det ikke var noe opplagt godt rapellfeste på hylla jeg hadde satt stand (uten å henge igjen en del sikringsmiddel), og det så ut som det var en fin rapellblokk 7-8 meter lengre opp, måtte Kjersti komme opp for å sikre meg videre. Hun slet med å komme seg opp crux-partiet og måtte også klatre teknisk her. Da hun kom opp gikk det lett videre de neste 7-8 meterne til rappellblokka, som heldigvis viste seg å være velegnet for formålet. Herfra tok vi en 30 meters rappell ned til det bratte snøfeltet under sørveggen. Vi rakk akkurat nedkjøring i sollys, og selv om toppen ikke ble nådd, ble det en veldig bra dag. Returen ble for øvrig lagt ned på østsida av Kvidalselva (dette fremgår ikke av gps-tracken da jeg gikk tom for strøm før nedkjøringa). Vi kommer tilbake!
User comments