Giilavárri (10.03.2017)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Olderdalen |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Map |
|
| Ascents | Giilavárri (1,163m) |
10.03.2017  |
|---|
Jeg var på skredkurs i Kåfjord denne helgen og dette skulle bli den første av tre dager ute i fjellet. På torsdagen ble det en kjapp teoriøkt med å identifisere de ulike skredroblemene og hva som forårsaker dem, hvordan de karaktiseres osv i tillegg til å gjenkjenne terrenget - om det er enkelt, utfordrende eller komplekst. Her ville det bli fokus på hvordan slikt terreng håndteres på tur mtp ferdsel som turgruppe og vurdering av snødekket/skredfaren på kritiske steder underveis. Jeg og de to andre deltakerne Jørn og Matthew, planla å gjennomføre en rute som skulle gå opp Gillavarri fra nordvestsiden istedenfor å bruke normalruten opp ryggen fra vest. Ruten skulle benytte en slags renneformasjon på baksiden av fjellet i håp om å finne snø som var litt skjermet fra vinden og tilby litt bedre sikt da det var meldt en del snøbygevær neste dagen.
Fra der vi bodde i Olderdalen var det ganske enkelt å starte turen opp rett fra husdøren, så etter å ha kjørt en dobbel gruppesjekk begynte vi stigningen opp sørsiden av bekkedalen mellom Nordmannviktinden og Gillavarri. Sist gang jeg var her var i mai 2015, men da var det helt annerledes - skibæring på en god sti helt opp til omtrent 300moh. Vi trengte ikke ta ski på sekk i dag, men snøen her i lavlandet var ikke av fantastisk kvalitet, typisk solskare med nysnø oppå, type 'dust on crust'. Heldigvis var det kun nederste delen av fjellet som var preget av slikt føre, det ble ganske fin, ny puddersnø etter hvert. Sikten var ikke helt topps, men vi hadde nok sikt til å se at det hadde gått noen små solskred på østsiden av Nordmannviktinden, trolig dagen før da det var knallvær. Vi fortsatte innover Lilledalen mot den renneformasjonen som vi hadde tenkt å gå opp. Innmarsjen var ganske lettgått, dog vi gikk med litt avstand opp mot bunnen av renna da deler av den går i en utløpssone med terreng som er over 30 grader på begge sider av Lilledalen.
Nå var det skikkelig dårlig sikt men snøen var forholdsvis fin og ubunden uten noe flakdannelse, Vi fortsatte oppover med ca. 10m avlastningsavstand og ble enige om et sted for å samles og ta en ny vurdering på rutevalg og snødekket. På omtrent 900moh tok vi en pause for å grave litt ned i snøen for å se på lagdelingen og utføre en lilleblokktest for å se om vi kunne få et brudd i kantkornlaget som vi fant ca. 75cm nede i snødekket. Øvde også på graveteknikken med to personer foran og en bak, noe som vi skulle øve på igjen seinere på dagen. Selv om vi var her en liten stund (kanskje 45min eller noe sant) var det fortsatt ingen tegn på at været skulle lette enda, så vi bestemte oss for å gå et lite stykke til for å få litt varme tilbake i kroppen igjen før vi satte i gang med nedkjøringa. Vi snudde på ca.1000moh hvor renna åpnet ut og det ble flatere og enda vanskeligere å se noe som helst. Ble en kjapp overgang fra gå- til kjøremodus og så begynte å kjøre ned en og en. Det som gjorde nedkjøringa mest tidkrevende var både den dårlige sikt og at vi fikk øynene på en svær gjeng med utenlandske skifolk som var på tur opp og vi måtte ta hensyn til de. Så det tok noe tid før vi alle hadde kjørt ned til der vi begynte å få noe sikt tilbake, omtrent ved bunnen av renna. Men artig og nydelig skiføre var det iallefall. Bare litt dumt at vi ikke hadde vært litt mer tålmodig og ventet litt til før vi snudde. Det var forholdsvis god sikt da vi kjørte ned den siste halvdelen av fjellet.
Dagen ble avsluttet med en øvelse på kameratredning med flere skredtatte. Her var det flere skredsøkere som skredinstruktøren Peter hadde begravd på ulike steder og de tre av oss skulle samarbeide for å finne frem til dem på raskest mulig måte. Under denne øvelsen fant jeg ut at søkefunksjonen på min skredsøker ikke var helt som den skulle være og jeg gikk rundt i sirkler mens jeg prøvde å følge pilene på skjermen. Rare greier egentlig siden jeg aldri har lagt merke til at jeg har hatt noen problemer under slike øvelser på skredkurs tidligere. Det var ihvertfall godt å skjønne hvor viktig det er å teste skredsøkeren regelmessig, ikke bare ved å gjennomføre en skredsøkersjekk på begynnelsen av en tur, men også i en kameratredning-sammenheng. Uansett, jeg synes det hadde vært en ganske produktiv og fin dag ute på tur til tross for at vi ikke hadde kommet oss helt opp til toppen. 1000hm med veldig fin skikjøring (eller kanskje 900hm som var fin og 100hm på litt kjedelig snø) er fortsatt mye bedre enn å sitte i kontorstolen!
User comments