Rássevárri (21.03.2015)

Med flott skiføre og fint vær var det i utgangspunkt en bra dag for å prøve en ny topp. Rassevarri er vel ikke verdens mest spennende tur, men det er en lett tilgjengelig topp ikke så langt unna Tromsø og skulle vært en ganske enkel tur. Jeg hadde opprinnelig planlagt å dra dit alene men så fikk jeg plutselig en sms fra Renate om at hun hadde avtalt å gå på en tur med Trine og Namgyal og kanskje vi kunne alle gå i lag. Turmål var fortsatt ubestemt men begge to skulle gjerne ta imot turforslag. Jeg fikk overtale dem til å prøve Rassevarri, så vi dro dit ganske sent på formiddagen og begynte å gå i 12-tida. Allerede var finværet i ferd med å forsvinne. Sånn er det for tida. Men det var likevel en gløtt av sol her og der og solskinnet gjorde det sinnsykt varmt å gå. Vi fulgte en traktorløype nordover et lite stykke for å komme oss over tregrensen, deretter tok vi av mot den brede vestryggen av fjellet. Kanskje vi fikk oss 10 minutter med skikkelig påskestemning!

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Var noe kjøligere over tregrensen, vinden ble til mer enn bare en liten bris og det var på tide å ta jakken på igjen. Det var stedvis avblåst på ryggen men vi valgte å følge den istedenfor dalsøkken for å beholde så mye sikt som mulig. Da vi nådde ca. 800moh var det kun tett tåke igjen og vi så ingenting. Synes ikke det var det triveligste været noensinne og stemning virket ganske lav også. Skal vi snu eller gidder vi med å fortsette opp mot toppen? Siden det var kaldt og surt bestemte vi oss for å gå et lite stykke til for å få litt varme tilbake i kroppen. Trine sjekket posisjonen vår av og til mens jeg tok frem kartet for å vurdere terrenget rundt oss. Vi fant ut etter hvert at vi hadde kommet oss opp til en fortopp like under 1100moh istedenfor selve toppen. Vi skulle forlatt ryggen og gått ut i sørflanken litt tidligere for å gå den enkleste ruten opp, men pga manglende sikt hadde vi ikke skjønt det. Entusiasme for å gå ned i den lille dalen og opp igjen var ikke særlig høy så vi gadd ikke med det og gjorde oss klar for nedkjøring i null sikt istedet.

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

© Hannah Vickers

Det var litt frustrerende å komme så nært til toppen uten å nå den, men likevel ville vi ikke ha fått den fine utsikten vi fortjente. Så det var bare å komme tilbake på en annen dag og gjøre et nytt forsøk. Heldigvis ble vi belønnet med herlig pudderføre på nedkjøringa og vi alle fikk kose oss med kvalitetsskikjøring. Skuffende med været, men likevel en fin og ny opplevelse for oss alle. Takk for laget!