Arkiv - dato
Arkiv - aktivitet
"Peakbookvenner"
Ringstind - "One step in the clouds"
- Dato:
- 04.06.2018
Kjetil og jeg hadde noen skikkelig skumle planer på en kjent topp i nærheten av Turtagrø, men et (feilaktig) vindvarsel på yr endret planene våre. Etter en avslappende og kjempegod middag på Turtagrø og en kort teltnatt nede ved Fortun, la vi ut på en skikkelig alpin tur som hadde det meste av tindesportens ingredienser. Vi startet ved parkeringen på tindevegen (ca. 1.220moh) og etter en drøy times innmarsj sto vi under nordsiden av Soleibotntind. Nordveggen fristet, men vi hadde kun en øks hver, altså ble det nordryggen som skulle danne veien til topps. Jeg har gått ruta en del ganger før, den byr på flott snøklatring på snaue 40 grader og en enkel, men svært eksponert og utsiktsrik toppegg.
Etter 2,5 timer sto vi på Store Soleibotntind. De fleste som står på denne toppen >>>
Bratte linjer på Trollstigen
- Dato:
- 18.05.2018
Årets siste (?) skitur i sommervarmen på Trollstigen. Takket være tidlig avgang i Oslo (kl 04:00 fra Stabekk) rakk vi en fantastisk ryggtravers der vi fikk med oss begge Finnan toppene og Alnestind. Grunnet nattefrost hadde vi glimrende forhold, både opp og ned. Klatringen på eggen var aldri vanskelig, men vi var allikevel glade for sikringsmidlene vi hadde med oss. Den lange dagen ble avsluttet med øl, vin og salmalaks på en camping plass i dalen.
Dag 2 dro vi opp på Trollstigen igjen. Denne dagen valgte vi østsida av veien på jakt etter spennende skikjøring. Vi snø-klatret opp Stigbottrenna for å bestige Stigbotthornet via nordryggen, en rygg med forferdelig løst stein men utrolig fin utsikt (blant annet ned til Trollstigen). Etter en kort bratt nedkjøring gikk vi videre til >>>
Monsterabfahrt vom Finsteraarhorn
- Dato:
- 06.04.2018
Wieder ein gemütlicher Morgen. Der Wecker läutet um 3 Uhr. Verschlafen setzen Andy und ich uns ins Auto und fahren nach Interlaken. Nach gut 4 Stunden Autofahrt geht es mit dem Zug weiter, der uns auf den höchsten Bahnhof Europas bringt.
„Super akklimatisiert“ starten wir um 10.30 mit der Überschreitung der Berner Alpen. Bald sind die Touristenscharen hinter uns gebracht, spätestens ab dem Mönchsjoch sind die Bergsteiger unter sich. Nach einer kurzen pulvrigen Abfahrt wird auf ca. 3.300 m angefellt, um auf das Fiescherjoch zu gelangen. Wetter und Verhältnisse waren perfekt, die grandiose Gletscherwelt atemberaubend. Gegen das hier wirkt der Gepatschferner wie ein Kinderspielplatz, war Andys trockener Kommentar.
Die Jungfrau Gletscherwelt war nach dem Neuschnee des Vortags tatsächlich >>>
Den eventyrlige vintertraversen
- Dato:
- 09.03.2018
En dag i begynnelsen av mars. Jeg ser på et folketomt Jotunheim som bader i vintersolen. Foran meg åpenbarer det seg noen av Hurrunganes majestetiske topper, med kammer og vegger plastret av snø. Jeg står på en sylskarp egg, det stuper ned flere hundre meter på begge sider. Forsiktig balanserer jeg videre i håpet om at Lars hopper ned på venstre side hvis jeg skulle falle til høyre, og omvendt. Plutselig sier noe stopp i meg. Jeg psyker ut, gidder ikke å måke meg videre på så utsatt terreng og uten mulighet til å finne stein for å plassere sikringer.
Skildringene ovenfor er fra en vintertravers av Austabotntindene i Vestjotunheimen. En tur som jeg har gått to ganger på sommeren og som har stått på vinterklatringens ønskeliste en god del år. Etter en meget ufin influensa >>>
Sigdals kuleste linje
- Dato:
- 03.02.2018
Andersnatten i Sigdal kommune er et skikkelig landemerke. Den gir landskapet en spesiell karakter og var et yndet motiv for Theodor Kittelsen. Også mange klatrere er godt kjent med toppen. Det skyldes sørøstveggen der ruta «den hvite stripa» er en av Østlandets store klassikere. Det som ikke alle er klar over er at det renner et lite sig nedover veggen og dette kan skape svært fine isklatremuligheter.
Siden veggen ligger sørvendt trengs det en stabilt kald vinter for at det danner seg nok is at klatringen blir forsvarlig. Og slike gammel dags vintre har vi ikke vært velsignet med de senere årene. Men 2018 er annerledes. Endelig en skikkelig vinter. Vi har klatret en masse is i sesongen så langt og jeg tenker på frosne fosser når jeg legger meg og når jeg våkner. Men tanken på >>>
ISFESTIVALEN
- Dato:
- 20.01.2018
Endelig en stabil vinter med gode isforhold i nærområdet. Etter mange økter med isklatring i Heggedals hengefoss var jeg mer en klar til å begi meg ut på litt større eventyr. Da passet det utrolig bra at selveste kongen av hengefossen, Lars Rønnevig, inviterte til isfestivalen i Stavadalen.
På deltagerlista sto det flere kapasiteter, Lars W, Herman Å, Jakob og Per. Jeg visste lite om stedet, men det viste seg at fossene ligger som perler på en snor i denne dalen. Så bra at Lars har hytte der! Lørdagens vær bød ikke på mye mer en tåke og snøfnugg, men fossene var fine. Vi delte oss opp i tre lag. Lars og Jakob klatret det krevende Skardesiget, Lars R og Per satset på «Maken», mens Herman og jeg gikk løs på klassikeren i området, «O’hoi».
Takket være skiene våre, ble >>>
Grøtesigene og Teigafossen
- Dato:
- 02.12.2017
Endelig en skikkelig vinter igjen, nesten som i gamle dager. Snø og kuldegrader fra medio november. Jeg fikk med meg Lars W på tur og tidlig på lørdag morgen kjørte vi til Hemsedal. Etter noen besiktigelser fra bilen, rådføring i fjellsportsbutikken og research på Facebook endte vi opp med å gjøre et forsøk på Grøtesigene. Nærmere bestemt på Grøtesig nummer 3, der vi valgte linja på høyre sida. Angitt i guideboka med grad WI 4/M3.
Snømengden var ikke stor enda, så det gikk greit opp til innsteget selv uten ski. Det ble lite av mixed klatringen, så å si hele ruta var islagt. Og isen var av bra kvalitet slik at hele klatreturen ble en behagelig opplevelse, relativt moderat klatring med noen bratte opptak.
Alt gikk på skinner og vi toppet ut kl. 3 etter snaue tre timers klatring. >>>
Matterhorn
- Dato:
- 03.08.2016
Det primære mål når jeg tok min årlige «Westalpen-uke» var å komme ned i lista av 4000 topper med pf 100m. Før denne sesongen var det kun 3 topper igjen og etter hvert har jeg mulighet til å gå de rutene jeg VIL og ikke de toppene jeg MÅ.
Denne sesongen var det altså ikke bare lista som gjaldt. Og det var på tide å bestige en topp igjen som jeg har vært før, men det er 15 år siden. Matterhorn, 4.478m.
Klassisk bilde av Matterhorn med sveitsiske Hørnligrat
Min trofaste turkamerat Herman hadde også et stort ønske om å komme seg opp på prestisjehornet. Og en annen turkamerat, Zugi fra Innsbruck, lot seg heller ikke be to ganger. Ukas klare mål var å traversere Matterhorn fra Italia til Sveits.
Herman som kom fra Norge måtte tilpasse seg høyden. Som så ofte før ble det >>>
Mont Blanc på ski
- Dato:
- 04.07.2016
1996 mit Kammi
2007 mit Terje
2011 mit Helge
2016 med Andy - und zum ersten Mal mit Ski!
Aguille Blanche de Peuterey
- Dato:
- 05.08.2015
Endelig er den vanskeligste unnagjort. En av de mest fascinerende turene noensinne. Med Herman!
