Archive - Date
Archive - Activity
Peakbook-Friends
Styggedalstraversen vårtur
- Date:
- 19.05.2025
Styggedalstraversen er en av Norges virkelige klassikere. På finværsdager om sommeren kan det være bra med trafikk her. Om vinteren er traversen naturligvis av en helt annen kaliber – med korte dager, skredfare og pudder på svaene. Våren blir derfor et fint kompromiss. Så da Herman spurte om jeg kunne ta fri mandagen for å utnytte godværet, var svaret gitt: Nei, det kan jeg ikke. Men jeg gjør det likevel.
Bilder sier mer enn tusen ord – her kommer en liten fotodokumentasjon.
17. mai er en tung dag for kroppen. Derfor ble det med å kjøre til Turtagrø og gå opp til Tindeklupphytta – nok for dagen derpå. Vi koste oss heller på den fantastiske «hytta vår » i stedet for å gå videre eller kjøre noen renner.
Planen for mandagen var først å ta runden opp Mohnsskar og tilbake >>>
Svallto venstre linja
- Date:
- 07.02.2025
Mens man risikerer å stå i kø foran Juvsøyla og andre klassikere i Rjukan, byr kjempefossen Svallto i Nissedal på alt man ikke får i Rjukan. Her kan man virkelig nyte fjellets ro og samtidig få sin dose av alpinisme og naturopplevelse.
Herman og jeg benyttet denne finværsfredagen til å utforske noe nytt. Vi har begge vært flere turer på Hægfjell, men har aldri vært i Nissedal for isklatringens skyld. Det hele begynte med en gedigen skuffelse. Da vi kom opp til innsteget, stusset vi litt på hvor all isen, som blant annet beskrives i Wegges isklatrebibel "Isklatring på Østlandet" (s.164), hadde blitt av. Hele svaveggen, som skulle vært dekket av is, var regelrett isfri. Hovedfossen, altså den lettere høyrelinja, hang ikke sammen med isen lenger nede i det hele tatt.
Eiger - Mittelegi integral
- Date:
- 12.08.2024
Det ble lite vin til fredagsmiddagen med familien, fordi jeg dagen etter skulle ta det første flyet fra Gardermoen til Zürich. For å si det med en gang: en utvidet helgetur til Alpene er verken stressfri avslappende eller økonomisk bærekraftig. Klimaavtrykket blir kolossalt. Men ønsket om å bestige høye alpetopper er ofte så sterkt at man driter i alt dette og bestiller billett likevel.
Roland er den rette mannen for de sprøeste ideene, og klokken ni på lørdag morgen var han allerede på plass i Zürich, med bilen full av utstyret mitt fra Østerrike, slik at jeg kunne fly behagelig med bare håndbagasje.
Målet for turen var den berømte Eiger i Berner Oberland. Jeg har vært der før for noen år siden, også den gangen via Mittelegi-eggen, men med utgangspunkt i Eismeer, en stasjon >>>
Grossglockner
- Date:
- 09.07.2024
GROSSGLOCKNER 3.798m
I en alder av 4 på Galdhøpiggen, som niåring på sin første 4000 topp. Maximilian har vært med på mange fjell- og klatreturer. Det er moro, men jeg er glad for at han satser på alpint uten de store ambisjonene om å bli fjellklatrer som faren. Allikevel er det gøy med noen fine fjellturer i året.
Denne sesongen klaffet det endelig med Østerrikes høyeste og et av de mest majestetiske fjell, Grossglockner., 3.798m. Mens jeg nylig har besteget noen høye topper i Sveits, var akklimatiseringen til minstemann ganske begrenset. En skisamling på Juvasshytta på litt over 2.000 meter var alt han hadde av høydetilvenning. Vi kjørte fra Wien kl 5 på morgenen, vandret opp til Stüdlhütte og rakk så vidt en liten akklimatiseringstur på hyttetoppen Schere, 3.037m. Maxi >>>
Melsnipa
- Date:
- 20.04.2024
Takket være de lave temperaturene, et lett dryss av nysnø og en skyfri himmel, opplevde Helge og jeg fantastiske forhold for skikjøring i Sogndal. Vi satte kursen tidlig lørdag morgen fra Oslo og nådde akkurat i tide for en ettermiddagstur til punkt 1520 på Skjerdingane, rett nord for Sogndal. Jeg hadde tidligere vært på den velkjente toppturen Frudalshesten, men må innrømme at området rundt Skjerdingane viste seg å være mer spennende, både når det gjaldt landskapet og kvaliteten på skikjøringen.
Vi klatret opp en renne vest for toppen og kjørte ned hovedrenna som lå litt lengre øst. Puddersnøen var urørt og så lett å kjøre på at vi ikke kunne motstå fristelsen til å gå opp de nederste bakkene en gang til. Dermed fikk vi virkelig noen høydemeter under beltet den >>>
Ukjente isklatre perler AURLAND
- Date:
- 17.11.2023
Isklatring har blitt en populær aktivitet. På mange fosser på Østlandet, spesielt på de store klassikerne, risikerer man å stå i kø, i hvert fall på fine helgedager. Men heldigvis er Norge et stort land, og man trenger ikke reise veldig langt for å finne ukjente, men meget fine fosser for a klatre is. To slike perler befinner seg i Aurlandsdalen, nærmere bestemt i Vetledalen ved RV 50 Hol Aurland.
Herman, Lars og jeg satset som vanlig på grytidlig start. Vi møttes kl 05:30 på Sollihøgda, og allerede ved 10 tida var vi i gang med innmarsjen. Etter mange ukers fint vær på Vestlandet var det veldig lite snø i terrenget, så vi kunne kjøre anleggsveien et stykke inn i dalen og gjennom tunnelen litt oppover. Fra den første svingen der veien snirkler seg oppover mot reppavatnet >>>
Falkungen Falketind
- Date:
- 02.09.2023
Her en kort beskrivelse av ruta 228 (NTK fører), Falketind østeggen, via Falkungen. Har gått den to ganger. Den omtales som veldig løs, men er nok ikke verre enn mange andre klatreruter i Jotunheimen. Turen er meget variert og spennende. Kort anmarsj på bre, en fin snøegg, mange taulengder alpin klatring og en tradisjonsrik retur via pionerruta.
Fra parkering i Koldedalen tar det ca. snaue to timer (600 høydemeter) til innsteget under østeggen til Falkungen, 1.930m. Eggen er heller en vegg på ca. 100m, med flere muligheter. Vi gikk de første 50 meter uten tau, ca. grad 2, før vi racket opp ved en stor stein med rappellslynger. Derfra litt på skrått til venstre i renneformasjon til meget fin standplass. Det ble en lang taulenge på 65 meter, grad 3. Neste taulengde går først i >>>
4000
- Date:
- 27.05.2023
Da jeg klatret på Piz Bernina, min første 4000 topp, sommeren 1990, ble jeg så fascinert, at det ikke tok lang tid før jeg satte meg som mål å bestige så mange av disse høye toppene som mulig. Og med årene og flere og flere turer utviklet jeg etter hvert planen for å bestige dem alle. Den offisielle UIAA lista med 82 topper ble i overkant omfattende, i hvert fall for en fjellklatrer som er bosatt i Norge. Dessuten må man klatre på en rekke uvesentlige sekundærtopper, mens over 3900m høye, majestetiske fjell som Fletschhorn, Pelvoux, eller Piz Zupo mister oppmerksomheten. Altså passet lista fra Peakbook, som inneholder alle 4000inger med en primærfaktor på 100m, godt for meg. Og ta gjerne med Lenzspitze da, som mangler noen meter primærfaktor. Det gikk litt tregt med samlingen >>>
Austanbotntindtraversen - direttissima
- Date:
- 03.09.2022
Austanbotntindtraversen er en av mine absolutte favorittturer. Første gang jeg gikk den var så langt tilbake som i 2005, denne gangen via den letteste veien, altså den løse renna på østsida av eggen. For noen år siden gikk vi en mer direkte variant på toppen. 2018 ble det en legendarisk vintertur i strålende vær. Det som manglet, var den absolutte direttissima’en, altså å gå traversen på eggen i sin helhet. Etter en rimelig spontan beslutning kjørte vi, Lars Roar, Wegge og jeg til bomstasjonen på Berdalsbandet, der vi ankom litt før midnatt. Det ble en vindstille natt under åpen stjernehimmel. Dagen etter, ved ½ 8 tida var vi i gang. Veien bort til foten av Søre Austanbotntind er jo ikke så veldig spennende. Men heldigvis ikke så lang heller. Rett før brekanten begynner >>>
Einsame 4000er
- Date:
- 27.10.2021
Kein Bergsteiger, kein Schifahrer. Einsame Natur pur. Davon ist im Hochsommer keine Rede, wenn Gipfel in Scharen besucht werden, Hütten zum Bersten voll sind, und es an Kletterstellen zu Staus kommt. Doch Ende Oktober, trotz guter Verhältnisse und perfekten Wetterberichts, fanden wir genau das vor. Absolute Bergeinsamkeit. Keine Menschenseele unterwegs, weder am Gepatsch noch an den Berner Hochgipfeln.
Nach einer angenehmen Flugreise nach München und Zugfahrt nach Tirol ging es los, für Lars und mich. Mit Andy fuhren wir ins Gepatsch, sozusagen zum Aufwärmen (=Akklimatisieren).
Über die ca. 50 Grad steile Nörderflanke ging es auf die Weissseespitze, die wir erst gegen 16:00 erreichten. Die Tage im Herbst sind schon kurz, es war gut, dass der Abstieg nicht viel Zeit in Anspruch nahm. Mit >>>
