På dagen et år etter bestigningen av Kyrkja, bestemte mamma og jeg oss for å prøve oss på Visbreatind. Forholden var ganske anderledes i år, med frisk vind og en del nysnø, noe som gjorde det svært glett. Ned mellom Kyrkjeoksle og oppstigningen til Langvasshøe lå det mye snø, noe som gjorde sitt til at vi snudde. På vei ned igjen falt mamma og slo hodet litt. Det satte en liten støkk i henne, men det gikk heldigvis bra. Nedover i Leirdalen var det fantastiske farger med litt hvitt pudder øverst.
Benutzerkommentare