Høgåsen syd for Rustankollen (27.05.2026)
Skrevet av egeir (Geir Høistad)
| Startsted | Skyervegen |
|---|---|
| Sluttsted | Samme |
| Turtype | Ekspedisjon |
| Distanse | 3,0km |
| Kart |
|
| Bestigninger | Rustankollen (297moh) | 27.05.2026 |
|---|
Høgåsen er trolig landets mest brukte navn på åser, og denne i Skien befinner seg ikke engang blant de ørten her inne. Så er det da ingen grunn til det heller, siden det ikke er noen primærfaktor å snakke om. Terrenget er ganske flatt mot nordvest, mot Rustankollen.
Den blåmerkede stien sydøstover fra Rustankollen, stadig på ryggen ut mot Gjerpendalen - med utsiktspunkter mot Skien og Porsgrunn - går etterhvert over Høgåsen, før den faller ned mot Skyervegen og ender der.
Veldig fin tur, som bør gjøres før løvet kommer på trærne, eller når det er blitt sein høst - når man kan ta innover seg et mye videre panorama fra disse utsiktspunktene.
Selve toppunktet ligger litt inn på åsen, og jeg valgte å karre meg frem via en gammel traktorvei fra Sørgårdseter. Du ser den så vidt 50 meter før setra, blir mer tydelig etterhvert. Det markerte høydedraget til Høgåsen kommer raskt til syne, og stien svinger opp til høyre ved restene av en port og et gjerde. Vindfall gjør at du ikke ser noen sti videre, og må bushe deg forbi.
Dette er omtrent eneste stedet du kan gå opp på dette høyeste draget uten å måtte klyve.
På vei opp her blir stien mindre tydelig og borte, men det går fint om man bare følger koten bortover, før man ser lett at det stiger enda litt opp mot toppen. Og her på toppen står faktisk en gammel koie/arbeidsbrakke som tydeligvis er blitt slept inn her med traktor en gang i tiden. Skulle heller tro helikopter ! Naturen har leget alle sår etter den eventuelle traktoren, det er nesten ikke til å forstå at den har tatt seg frem hit.
Rett bak koia befinner høyeste punkt seg på et lite berg. Jeg vet ikke om denne usle toppen fortjener noen varde, men setter noen kvister i kors der likevel, foran to store mosegrodde steiner som muligens har vært et fordums forsøk på å markere stedet.
Dette er midt i skauen, men mellom løvtrærne aner jeg såvidt vann i syd. trolig Frierfjorden.
Bushingen jeg gjorde fra 100 meter nord for koia, ut til den blåmerka stien, er ingen grunn for noen å gjenta. Det var ned og opp gjennom tre dype, bratte revner i terrenget. Her og der aner jeg noen gamle far, før de forsvinner igjen. Men liker man flått så velbekomme.
Det er veldig greit å parkere inn den veistubben fra Skyervegen som tar deg til stien. Skulle det mot formodning være 20 biler her i turformål så går nok det greit. Selv kjørte jeg inn de 200 meter til der stien starter og grunneier har gjort sitt fornødne. I form av gummi og metall hen sikkert syntes det var for dyrt å kaste andre steder.
Kommentarer