Kongsberg kirke - Kongsberg - Buskerud (29.03.2026)

Besøkt 11.00
Her er det IKKE Kirkeskip

Kongsberg kirke er en stor korskirke reist av rød teglstein i årene 1740–1761 og innviet den 17. september 1761. Kirken står ved Kirketorget på vestsiden (gamlebyen) i Kongsberg i Buskerud. Kirken forvaltes av Kongsberg kirkelige fellesråd og eies av Kongsberg og Jondalen menighet.

Kirkebygget
Kirken har et stramt ytre, uten utskjæringer, men et særpreget og rikt interiør - i rokokko. Interiøret regnes som et av de viktigste rokokkoverk i Norge. Det rike interiøret står i klar kontrast til det stramme eksteriøret med glatte vegger, lite dekorasjoner og symmetriske vinduer. Den har likhetstrekk med Garnisonskirken i København (som delvis ble brukt som forbilde) og Nykirken i Bergen. Kirken bærer preg av at det var to tyske fagfolk, med hver sin helt ulike stil, som stod ansvarlig for kirkebygget de 21 årene byggetiden varte. Kongsberg kirke har et enkelt ytre, men svært rikt indre, og er med sine opprinnelige 2 400 sitteplasser den største barokk-kirken i Norge.

Dens indre konstruksjon gjenspeiler det gamle bergverkssamfunnets strenge rangordning av byens borgere. Den pompøse kongelosjen er sentralt plassert vis-á-vis prekestolen, dog litt høyere enn presten. Den videre statusinndeling ser man tydelig ved å sammenligne de adskilte losjene som var forbeholdt byens overklasse, med de mange og langt enklere sitte- og ståplasser beregnet på de lavere befolkningssjiktene.[9] Fra de dårligste plassene ses ikke prekestolen.[trenger referanse] Originale tegninger og andre beskrivelser av arkitektur og teknisk er uvanlig utførlige og godt bevarte for å være fra tidlig 1700-tall.

På grunn av det store tyske innslaget i bergverksdriften hadde kirken på slutten av 1700-tallet en norsk og en tysk prest som holdt gudstjeneste på de respektive språk.

Kongsberg kirke er i tegl og er den kirken i Norge med flest sitteplasser, med sine 2 400 sitteplasser. Historisk sett er det hevdet at 4 000 kirkegjengere kunne få plass i kirken samtidig. Største tillatte publikumsantall er 1 100 med bakgrunn i brannforskriftene. Dette antallet inkluderer en del rene lytteplasser, slik at under konserter og lignende arrangement vil kapasiteten være fra 500-750 personer.

Adkomst til stedet er via Fv90 og E134/fylkesvei 40.

Kirkene
Om kirkene i Kongsberg heter det i en innskrift på en tavle i den nåværende kirken:

«... A0 24. haben Ihre Könige. Majest. Christmildester Gedänkniss, Christianus 4. zu Zweyen malen es (sølvverket) selbst besigtiget, und daneben angeordnet, wie das gandze Werck gebauet werden. Haben auch ein ansehnlich Königliches Haus, woinnen der Gottes dienst verrichtet, hie setzen lassen. Nachdem aber solches abgebrant, ist diese Kirche A0 31. gebauet, und nun A0 71 durch vorschub guter Leute repariret und gebessert, so viel muglich gewesen . . .»

Innskriften bekrefter at «A0 24» (Kongsberg kirke I) var en kongebolig som brant og at «A0 31» (Kongsberg kirke II) ble reist i 1631, men også at kongen ikke regnet «A0 71» (Kongsberg kirke III) som ferdigstilt før i 1771, selv om den ble innviet 17. september 1761.

Kongsberg kirke I
Etter at man fant sølv i området som nå er Kongsberg i 1623, bestemte daværende monark, Christian IV, i sin forordning av 2. mai 1624 at det skulle holdes gudstjenester i det han kalte «vort eget Losemente», altså en kongebolig med et «rom til kirkelige handlinger». Dette skulle senere erstattes med en skikkelig kirke. Kongeboligen gikk tapt i en bybrann natt til 2. oktober 1631.

Kongsberg kirke II
Etter bybrannen ble planer om en ny kirke raskt lagt frem og bygging igangsatt. Den nye kirken ble plassert i nordre del av kirkegården, og lå øst-vest som en korskirke omtrent der Kongsberg rådhus ligger i dag. Den nye kirken ble laftet opp av tømmer og hadde vesttårn med tre klokker i. Vesttårnet og koret i øst hadde samme bredde som skipet, mens korsarmene var smalere I krysset mellom korsarmene og skipet har det sittet en takrytter med en liten klokke. Ellers stammer det meste av hva man ellers vet om denne kirken fra en beskrivelse av den i 1683:

«... Den er udi et Kors af heel godt Tømmer opbygt udi Øster og Vester, med Bord rundt omklædt, item tegt, hvorover endeel igien er tegt med Tejel, haver et lidet Forhuus ved den store Dør som er af Bindingsværk, Døren med behørige Hengsler og Laas, ved Kors døren og et lukt Forhuus, udi hvilket der gaaer en Trappe op til Hans Kongelige Majestæts Stoel. . . Gulv og Loft lagt med Bord over alt, udi Kirken og paa begge sider med Mand og Qvindestoler forseet, som haver mesten beslagne Dører, med Hengsler og Skuv-Reiler. Rund om Kirken inden til er med udskaarne Bord opbygt, Choret [galleri] til Folkene som med Benker forsynet hvortil opgaar 3 Trapper .. . Under det store Taarn er Stoler anlagt og aaben til Kirken. Taarnet i sig selv er af Bindingsverk, klæd med Bord, ... Over Korset paa Kirken er et lidet Taarn . . .».

J.A. Stukenbrocks laget en plantegning av kirken i 1739. Det finnes også regnskapsopplysninger og noen avbildninger som gir et inntrykk av kirkens utseende. Det var også en takst av kirken i 1765, i forbindelse med rivningen det året. Arkitekt Wilhelm Swensen laget en rekonstruksjonstegning av kirkens grunnplan og en beskrivelse av kirken i boken «Kongsberg kirke».

Kongsberg kirke III
Den gamle kirken var nokså raskt i forfall grunnet store vedlikeholdskostnader. I 1721 bevilget kong Frederik IV 12 000 riksdaler fra Sølvverkets kasse til en ny kirke. Pengesummen var stor, men ikke nok, og forfallet fortsatte. Da påfølgende kong Christian VI så forfallet ved et besøk i 1733, ble det endelig fortgang på planleggingsarbeider med en ny kirke. Treverk og inventar fra den gamle kirken ble solgt, og mye av det endte blant annet i Lyngdal kirke i Flesberg.

Arbeidet med å tegne kirken falt på Oberberghauptmann Joachim Andreas von Stukenbrock, som var en nøktern pietist som sørget for et meget enkelt ytre. Etter hans død overtok Michael Heltzen som med utpreget sans for dekorasjoner og utsmykning sørget for et rikt utstyrt interiør. Utformingen av kirken var inspirert av Garnisons kirke (København).

Stukenbrock la frem tegningene til den nye kirken 29. april 1739. De ble godkjent av kongen én måned senere, og 3. juli 1739 besluttet man å starte arbeidene. 21. april 1740 ble grunnsteinen nedlagt av Stukenbrock. Det ble løst av 17 skuddsalver i anledningen.

I 1745 stor murene ferdig, men grunnet pengemangel fikk arbeidet en foreløpig stopp frem til 1749. Da kom også taket på plass.

I 1756 døde Stukenbrock. Etterfølgeren, både som berghauptmann og arkitekt, var Michael Heltzen. Etter utdannelse fra Universitetet i København hadde Heltzen studert bergvitenskap i Tyskland i flere år. Under studieoppholdet i Tyskland hadde han fått med seg siste nytt innen kunst og arkitektur; rokokkoen, som han tok med seg inn i Kongsberg kirke. Sammen med billedhugger Henrik Bech og malerne Eric Gustav Tunmarck og Niels Thaaning skapte han det som regnes som hovedverket innen norsk rokokko.

Innredning

Prekestolalteret med flotte barokkorgelet på galleriet over og én av de tre gedigne lysekrone som ble laget ved det nå nedlagte Nøstetangen glassverk i Hokksund.
Foto: Mahlum
Byggmester Brede Rantzau sto for det meste av den mer praktiske innredningen i kirkerommet. Rantzau var først og fremst snekker, men sto også for uthugging blant annet av to alterfigurer. De er plassert ved orgelet. Så å si alt inventar i kirken er av tre, men søyler og flater har blitt malt for å etterligne marmor (marmorert). Hele kirken har en kjølig blåfarge som en følge av dette.

Alterpartiet
Alterpartiet består av alter, prekestol og orgel og er bygget mot veggen i vestre korsarm. Utkastet til dette var ved den dansk-tyske billedhuggeren Johann Friedrich Hännel og det har en del likhetstrekk med Christians kirke i København. På hver side av alteret og prekestolen er det søyler som bærer orgelgalleriet ovenfor. En del av arbeidet med dette ble gjort av Rantzau, mens Henrik Bech sto for ornamentikken og skulpturene. Maleriene er ved Johan Diderich von Dram og Niels Thaanning.