Storen, Solo mission, fikk hjelp (01.05.2026)

Starta fra bilen 05:45
(Litt vondt i magen så tre do stopp første tre kilometrene). Kom litt i gang. To sprekinger gikk forbi meg ved Skagastølsvatnet. Hytta på Bandet ca kl.09:15. Ski til ca 2100 moh, stegjern veldig greit opp til hjørnet. Litt vindkast av og til. To personer på vei mot Andrews renne, vinka, fikk ikke prata, vindkast. (Så tre personer på ski langt nede der et sted.)
Skumlere enn jeg husket fra hjørnet ned på galleriet, cordelette forbi det punktet. Men nå vil jeg jo helst ikke gå tilbake(!). Greit over galleriet :) Sikra litt to punkter før hylla der man velger Vigdals sva (t.v), Hefteys renne (rett opp) eller Tanbergs renne (t.h). Brukt mer tid enn jeg hadde tenkt fra hjørnet og hit, men lå bedre an totalt sett, enn planlagt. Kom meg opp i Hefteys renne etter å ha grua meg litt og spist litt sjokkis, hehe. Men så ble det ikke lettere slik jeg hadde håpa og trodd. Føltes like kjipt, om ikke verre enn å gå inn i Hefteys renne. Hadde mentalt forberedt meg på at å komme inn i den ville være dagens crux. Men det kom stadig litt snø fra toppen og vinden transporterte snø nedenfra og opp også. Sola kom ikke til, så det ble betraktelig kjøligere inne i renna. Det lå is inni der og rando-sko med stegjern er ikke helt som fjellsko på tørt fjell. Så jeg gikk litt opp, satte en sikring, slynge, belaste, litt opp, ny sikring, slynge, ned igjen, hente forrige sikring og slynge, med hard knute nå, stegjern under foten, ikke ødelegge noe, ryggsekk med tau på ryggen, isøksa i selen, hjelm på hodet, litt kaldt, ting tar tid. Litt greier i renna der. Men så hørte jeg plutselig stemmer og der kom en fyr opp på hylla under meg.
Han ville ikke ha slynge å holde i for å komme opp i Hefteys Renne. Han viste seg å være fjellfører og hadde med seg to gjester. Han trodde jeg hadde topptau og prøvde å motivere meg oppover. "E æ ikkji på topptøg." Var jo mer presist ikke egentlig på noe tau i det hele tatt. Så da fikk jeg lov til å være hale på hans bakerste gjest. Føreren tok Vigdals sva og jeg kom meg ned på hylla uten å sette igjen utstyr ved hjelp av en gammel bolt der inne. Følte meg skikkelig dum, dårlig stil. Men forsto at jeg kom til å bruke veldig lang tid opp der, og det skulle jo bli snøvær dagen etterpå, ville ned igjen samme kveld. Litt dumt å ikke be om hjelp, siden den var like ved, men likevel, aff, flaut!
Gikk fint og effektivt to korte taulengder over Vigdals sva og opp. Rakk å bli litt kjent, to leger og Sigurd, han Sigurd, legenden Sigurd Felde! Bilder og store smil på toppen! Så fikk jeg lov til å hjelpe han litt tilbake, Jeg gikk ned til kjettingen og tok i mot den ene legen etter den andre, sørget for at de var forankra i kjettingen etter at Sigurd firte dem ned dit. Klare for rappell. Så kom han ned og jeg gikk opp igjen til toppen. Var jo alt for lite tid på toppen syntes jeg. Og kunne ikke la muligheten for å våre der oppe helt alene en liten stund gå fra meg <3
Vinka ha-det til tre nye venner! <3 Var jo trivelig å være med dem en stund oppi der! :)

Veldig fint å være alene på toppen! :D
Vi fire kom opp til toppen første gangen ca kl 14:15, og jeg kom opp dit gang nummer to ca kl.14:45, og jeg (og Hest) gikk derfra for gang nummer to ca kl.15:15. Utrolig fin sikt, utsikt, litt vind i noen kast, men nesten helt vindstille av og til også. Vinka til Andreas og Robin på Lodalskåpa, og til Ståle, Jan Erik og Emma på Storebjørn. Jeg ble litt kald, måtte være der litt til, og litt til. Så fint!
Men toppen er som kjent bare halvveis, så måtte etterhvert ned til kjettingen for å rappellere jeg også. Hundre bilder til og mange saaakte steg (fordi jeg vil være her lengre), kom jeg omsider ned til skiene, litt lei meg fr at turen snart er over. Og gjett hva?! Der satt det fire Bamsemums i snøen og venta på meg! Lo høyt! Utrolig koselig hilsen fra mine nye venner!! Atle Anestesilege, Kristian Øyelege og Sigurd -legenden!
Heldigvis hadde noen lagt igjen et par feller der, så jeg fikk vært nyttig for dem en gang til, med å ta de med ned til resepsjonen på Turtagrø. Også huske på en kommentar fra oppi der "Vi har mer brukt for en Ingunn enn to leger her!" Og det sammen med Bamsemumsene gjorde at jeg følte meg ikke såå mye til bry som jeg gjorde i begynnelsen.
Uansett; Tusen takk for hjelpen! Og for trivelig selskap!!

Deilig skikjøring helt ned igjen, bare 1 km på skoene tilslutt.
Sol og sikt hele dagen!
Tilbake ved bilen ca kl.18:30.

Antall ganger på Storen
(lenge siden)
1. Skagastølstraversen med Bjørn Helge
(2018)
2. Skagastølstraversen med Per Morten
3. Fra Hytta på Bandet med Kim og Olav
4. Fra Hytta på Bandet med pappa
5. Fra hytta på bandet med H&T
6. Fra hytta på bandet med T
7. Maradalstindane, Sentraltind, Vetle S. og Storen med Jonas og Gard
(2026)
8. Denne turen! (Sigurd sa at i dag teller to ganger, haha! Han var snill og sa at jeg hadde klart det alene også, jeg sa ja, men det ville tatt lang tid. Now we never know. Men alle kom trygt opp og ned <3)