Heimdalshøe på Valdresflya (20.04.2026)

Tok Anettes lille Polo i dag, da den er langt mer gjerrig på drivstoff enn Fiaten min.

Så tidlig i sesongen er det ikke alltid lett å parkere der en vil, men heldigvis fikk jeg plassen ved Leirungvegen for meg selv; og her var det en bar flekk å stå på. Jeg hadde aldri gått opp til Heimdalshø herfra, men fordelen er at det er motbakker den hele vei til topps - og dermed enkelt ned igjen også! Ulempen er at en må starte så lavt som på 1000 meter, og i dag - som ikke var akkurat den beste dagen formmessig som jeg har hatt - skulle jeg få kjenne litt på dette oppved toppen. Nær 850 høydemeter er det å overvinne. For meg er dette "rekord" for denne vinteren.

Været og føret var upåklagelig, og jeg tok en rastepause halvveis oppe. Etter hvert ble det betydelige lettelser i antrekket også, og ny påsmøring av solkrem. Digg. Brukte 3 timer opp, og 1 t ned igjen.

Snøen holdt seg ganske tørr helt til jeg var nede igjen, og jeg grillet litt ved bilen, før jeg kjørte hjem.