Vindliåsen (26.03.2026)  

© Geir Høistad

Sesongstart for meg og lokale småtoppturer.
Stadig på jakt etter høydedrag jeg ikke har vært på, så datt denne ideen ned. Ser at ingen har dokumentert hverken Vindliåsen eller Saglandåsen før, annet enn kartmessig, så da får jeg beskrive dem her.
Beliggende på hver sin side av Løveid-slusene så er disse nabotoppene på meteren like høye, ifølge Norgeskart. Men veldig forskjellige!
Er det de tosifrede høydemetrene som gjør at ingen har sett på dette som topper verdig en beskrivelse ? Eller lettheten ?
Joda, unnagjort på en time samlet så er ikke dette akkurat en ekspedisjon...

Parkerte ved slusebrua og gikk veien oppover Høldalen mot de to boligene innerst (Granheim). Dette er nå en del av kulturstien på Skotfoss som ble offisielt åpnet for et par år siden.
Ved boligene går kulturstien videre nordvestover, men vi tar en kjerrevei med bom går bratt opp motsatt vei. Og brattere blir det. Denne går inn til vanntårnet på Vindliåsen. Oppe der det flater ut kan man ta inn over seg at det er ganske åpent landskap her, og åpnere skal det bli når man kommer opp på det snaue høydedraget der vanntårnet står. 50 meter før det ligger vårt høydepunkt rett til venstre for veien.
Den store overraskelsen er utsikten. Her på de to jevnhøye knausene er det nærmest 360 grader. Rett inntil i øst troner Fantekjerringkollen og Sollikollen. I nordvest et lite glimt av Lifjell (ville vært vanskelig å se uten snøen), og i vest Melum, der også Norsjø anes så vidt. Retning Skien ser vi boliger fra Skotfoss til Bakkane/Varpet. Og Skotfoss kirke.
Usikker på hvilken knaus som er høyest, begge slår inn på 91 meter. Jeg pynter treet på det punktet Norgeskart har markert, med min signatur. Det er egentlig veldig "nakent" og fint her oppe for en så lav topp, men vanntårnet og noen kvestede trær skjemmer litt.
10 minutter å gå samme vei ned igjen til slusene. Vurderte en stund å krysse terrenget over til kafeen på Løveid, men lot være siden det er stiløst og karrig. I stedet blir det langs slusene opp til brua nedenfor kafeen, og litt tilbake på andre siden av kanalen tar vi turveien - Skotfosstien - opp. Rett før denne flater helt ut går sti til høyre, som tar deg bort til en kort, bratt helling. Hakket før det blir klyving, disse få metrene her. Noen små trær er fin støtte i den sleipe vårløsningen. Vel oppe her følger man et lite far som skråner slakt opp vestlig, før man finner et sted opp den siste bratta, til venstre opp mot toppen. Her har folk valgt forskjellig, men mest tydelig er det som går lengst, og leder ganske direkte til toppunktet.
Også her i furuskogen er det lett å finne, men selve toppunktet er en liten forhøyning noen meter innenfor det som er markert på kartet. Uten skogen kunne det vært fin utsikt ut mot Suttervika og kilen inn mot Åfosstrand, men den blir litt borte mellom trærne.
En veldig forskjellig opplevelse i forhold til snaue og åpne Vindliåsen. Jeg markerer stedet på et lite løvtre på selve toppunktet. Vet ikke hvorfor Norgeskart ikke har markert riktig punkt, men det kan enten være at forhøyningen i terrenget ikke er fast fjell, eller at skogen gjør høydemålingen usikker. Min GPS var litt forvirret, men målte i hvert fall en meter høyere her, selv om det kanskje bare er en halvmeter.
Rotet litt rundt her oppe og fant en bålplass på det som kunne vært et fint utsiktspunkt noen meter sydøstlig.