Jomfrutur til Solemsnut i Seljord (08.10.2025)

© Sissel Rohølhaugen

Solemsnut

Endelig ble det tur til Solemsnut, som den siste toppen i Seljord som ingen peakbookere har vært på. Nå gjenstår det tre topper i Brattefjell- Vindeggenområdet før Seljordslista er ferdig, tre lange turer.

Jeg har planlagt denne turen lenge og hadde flere alternativer. Vi valgte å gå for Pålbuvatnet, for der var det greit å sykle inn til, og kortest å gå, men også den bratteste turen. Jeg hadde planlagt turen til minste detalj, som jeg pleier, og var litt usikker et par steder om vi ville komme opp. Heldigvis så gikk det helt greit.

Vi startet fra Fiskehøl. Her var det helt greit å parkere ved innkjøringen, plass til et par biler. Det er bom i starten og så fin skogsbilveg innover. Jeg sliter litt med el-sykkelen min så da vi kom i siste bakken opp så ville den ikke mer. Det ble til at vi satte syklene på høyeste punkt på vegen og gikk de siste meterne av vegen.

Første utfordring på turen ble en oversvømt veg inn mot hytta, godt vi hadde tette fjellsko. Det var fin bru over bekken, og glad for det, for det hadde ikke vært lett å komme over. Så var det laget til fin trapp opp første lia og klopplagt noen steder før vi kom inn til hytta. Fin hytte og nydelig beliggenhet, men ingen her i dag.

Så startet eventyret, var det sti videre? Vi prøvde å finne noe, men det var utydelig og ikke lett å følge. Vi passerte en sti som var godt brukt, men valgte å ikke gå opp på åsen, men følge myrdraget og ned en dalsøkk. Her var det helt greit å gå. Vi tok åsen tilbake, men da misset vi krysset vi skulle ta av, så litt omveg der.

Vi kom ned på ei myr og ned til vannkanten av Pålbuvatnet. Her dukket den flotte stien opp igjen, og vi fikk en fin tur rundt første fjell og opp i lia før vi skulle krysse bekken. I bekkedalen var det vilt, storvokst granskog og mye steinblokker. Stien fortsatte videre innover, vet ikke hvor den går. Vi krysset bekken og så oss ut et sted å komme opp på ryggen. Jeg hadde sett meg ut et sted på kartet, og jammen så kom vi greit opp. Litt småklyving var det, men helt greit.

Så startet oppstigningen, litt sikksakk mellom skrentene, men greit nok, så var det litt slakere før neste bratte li med skrenter og sikksakk igjen. Vi klarte å gå stort sett i lyngen og måtte ikke ut på svaene/knauser som dukket opp mer og mer oppover. Det går flere og flere rygger oppover så det var viktig å komme seg på rett rygg så det ble lettest mulig å komme opp, men for en fjellvant så er ikke dette noe problem.

Vi kom plutselig opp på et svaområde med litt myrpytter og sprette furu og en flott utsikt mot Skorve og Lifjell. Einangfjellet og Brokefjell lå til høyre for oss. Vinden tok litt her, men bare nydelig å vandre bortover.

Det var ei lita skjæring før selve toppen, men vi kom oss greit over og opp på toppen. Det ble en stor skuffelse. Her var det skog og liten utsikt. Vi valgte også å gå til neste topp som også lå i skog og det var skog i mellom toppene. På toppen her var det et trigpunkt som var festet opp i ei tørrfuru. Det var ikke vanskelig å gå ut på kanten og så fikk vi flott utsikt. Her ble det en god pause før vi snudde og gikk stort sett samme veg tilbake. Ikke lett å orientere seg med alle disse ryggene, men ved bruk av kartet med spor så gikk det greit.

På siste strekket tilbake til hytta dukka de første hjortelusfluene opp. Litt overrasket at de var her oppe, men de sprer seg fort. 5-6 stykker ble det på oss to, Øyvind og meg.

Vi kom oss også nesten tilbake til bilen med el-sykkelen pga det var stort sett nedoverbakke.

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen

© Sissel Rohølhaugen