Til Myrsethornet og Manfjellet på Otrøya (23.08.2025)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

I forbindelse med at jeg forsøker å fylle opp lista over Romsdalstopper med primærfaktor > 100 meter, har jeg besteget toppene på Otrøya i tur og orden; og jeg manglet nå bare to av dem, nemlig Manfjellet [668 m.o.h.] og Myrsethornet [670 m.o.h.]. Jeg studerte forut for denne turen kartet ganske nøye, og så for meg to mulige ruter for å bestige disse to toppene. Alternativ nr. 1 var å starte turen på Beinset og følge fjellryggen derfra opp på Manfjellet, for så å ta seg over til Myrsethornet, og deretter følge en ny fjellrygg ned til Sundsbø. Det andre alternativet var å følge Nord-Heggdalen inn mot Heggdalsvatnet [255 m.o.h.], for derfra å gå opp på Myrsethornet, så videre bort på Manfjellet, for så å ta seg tilbake til Nord-Heggdalen. Det ble til at jeg valgte det sistnevnte alternativet. Det var antagelig ikke så lurt, for det var dårlig med stier opp fra denne sida av øya; men jeg vet jo strengt tatt ikke om det er bedre fra andre sida.

© Atle Solholm

Jeg parkerte ved Nord-Heggdal kapell, og fulgte skogsveien derfra. Denne skogsveien møter etter ca. 500 meter en annen skogsvei, som kommer opp fra gardene som ligger ved elva (se kart/GPS-tracking). Herfra fulgte jeg skogsveien 1/2 km til, til jeg kom til veikrysset avbildet på bilde #3. Her var Myrsethornet skiltet mot høyre (se bilde #3a), og jeg fulgte skiltet, og dermed veien som er avbildet på bilde #4, og som følger dalføret videre oppover, bare et stykke oppi fjellsida på høyre side av dalen. På vei videre oppover i retning Heggdalsvatnet, krysset veien nå først Tverråna, så en annen elv som ikke er navngitt på kartet; og i det veien krysser en tredje elv, kalt Fosselva, var der et nytt veiskille, med en noe mer gjengrodd vei som tok av opp mot høyre (se bilde #5). Ifølge kartet var det denne veien jeg skulle følge videre opp mot Myrsethornet, så jeg tok av opp her.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Denne veien var våt og gikk gjennom et nokså myrlendt område, så det var krevende å ta seg fram uten å få skoende soaket i vann. Jeg fulgte likevel veien oppover bakken, til jeg kom opp i et slags skar mellom Heimste [349] og Fremste [381 m.o.h.] Tåhaugen. Her skulle veien, som nå etterhvert var blitt en sti, egentlig fortsette rett fram, men rett fram var det enda mer myrlendt, og det var ikke lett å dra kjensel på noen sti. Nå hadde jeg uansett tenkt å legge turen oppom Fremste Tåhaugen, som er markert med grønn kartnål her i Peakbook; og som sånn sett ikke er blant de topper jeg "samler på", og dermed la jeg kursen litt mer mot venstre, og kom meg opp i skogen, hvor det var litt tørrere enn nede på myra.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Ikke så lenge etter tok skogen slutt, og jeg var oppe på snaufjellet. Her fikk jeg Fremste Tåhaugen ute på venstre hand, og jeg dreide i retning av toppen på denne knausen (bilde #6). Etter å ha vært oppom her, fortsatte jeg i retning Myrsethornet; først ned en halvbratt skrent fra Fremste Tåhaugen, så over et litt myrlendt parti igjen, og deretter oppover fjellsida på Myrsethornet. Ut fra kartet på Peakbook-app'en befant jeg meg nå kanskje 100 meter til venstre for (eller vest for) stien, men jeg gjorde ikke noe forsøk på å finne den igjen; i og med at jeg nå befant meg på snaufjellet, og jeg antok at stien uansett var ganske gjengrodd her oppe også. Jeg siktet meg imidlertid ikke direkte inn mot toppen på Myrsethornet, men gikk noe lengre til høyre, slik at jeg unngikk et par bratte skrenter i denne fjellsida. Tåka lå ganske langt ned i fjellsida her (se bilde #7), så det var begrenset hvor langt oppover mot toppen man kunne se.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Ved ca. 540 høydemeter kom jeg opp på en rygg (bilde #8) som jeg fulgte i vest-nordvestlig retning (se GPS-trackingen). Ved ca. 640 m.o.h. kom så toppen til syne, og jeg korrigerte da kursen rett nordvestover, og ikke lenge etterpå var jeg borte på toppen (bilde #9). I det været som nå rådet, med litt vind og regn, var det ingen grunn til å dvele ved toppen, og jeg begav meg straks i retning sørvest-toppen (se bilde # 10 samt kart/GPS-tracking), ettersom det ifølge kartet var her ryggen mellom Myrsethornet og Manfjellet var å finne. På sørvest-toppen stod en 2-3 varder, og rett vest for disse, fant jeg traséen jeg hadde tenkt å bruke over til Manfjellet (bilde #11). Det var ingen ordentlig sti nedover langs denne ryggen. Enkelte steder var det tilløp til noe som lignet sti; men om det var spor etter folk som hadde gått her, eller om det bare var dyretråkk. vet jeg ikke.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

På 466 m.o.h. var jeg nede på det laveste punktet på denne ryggen, og kunne se rett ned på Beinsetvatnet (bilde #12); og herfra bar det nå oppover igjen. Jeg passerte først en liten knaus på 525 høydemeter, og fikk deretter øye på sørryggen på Manfjellet. Denne hadde et par stup som nå stod som en slags vegg foran meg (bilde #14), men der fantes en grei passasje mellom de to supene på bilde #14, hvor det ikke var noe vanskelig å komme seg opp. Etter å ha kommet meg opp på denne fjellryggen, dreide jeg nå nordover, og ankom først en liten topp, og deretter en litt høyere. Jeg trodde først dette måtte være hhv. sør- og hovedtoppen på Manfjellet, men et raskt blikk på Peakbook-app'en avdekket at jeg fremdeles ikke var kommet lengre en til den grønne kartnåla, dvs. til Manfjellet Sør på 652 m.o.h. Så var det bare å fortsette nordover knappe 300 meter til, og så var jeg oppe på hovedtoppen på 668 m.o.h. (bilde #16).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra toppen på Manfjellet bar det samme veg tilbake til der jeg var kommet opp på denne fjellryggen. Jeg kom over en sti, omtrent midtveis mellom Manfjellet [668] og Manfjellet Sør [652 m.o.h.], og var på nippet til å følge denne nedover; men droppet det, da jeg ikke følte meg trygg på at den ikke ville ta meg ned i Ræstaddalen, og det var jo ikke dit jeg hadde tenkt meg. Jeg skulle jo ned igjen til Nord-Heggdal kapell, der jeg hadde bilen stående, så jeg fortsatte over Manfjellet Sør, og videre nedover sørryggen på Manfjellet, og så opp på Tjernskarhaugen [515 m.o.h.]. Fra denne var det ganske bratt ned om jeg skulle fortsette rett sørover, så jeg fulgte ryggen på Tjernskarhaugen vestover, til jeg var godt forbi det bratte partiet, og tok meg så ned i Tjernskaret, og tok fatt på bestigningen av Vassknausen. Vassknausen - i entallsform - er egentlig et litt snodig navn på dette fjellet, det burde på en måte vært Vassknausane, for det er egentlig snakk om tre knauser på rekke etter hverandre, på hhv. 506, 511 og 507 høydemeter, der den som ligger nærmest Heggdalsvatnet er avmerket som Vassfjellet på kartet. Jeg plukket med meg de to første, men droppet Vassfjellet, siden denne ikke hadde egen Peakbook-nål på kartet, og siden turen var i ferd med å bli lang nok som det var. (Den første Vassknausen på 506 m.o.h. hadde heller ikke egen kartnål, men denne lå omtrent der jeg uansett måtte gå for å komme opp på den neste). Ellers er Vassknausen angitt til 513 m.o.h. her i Peakbook, men om man teller høydekurvene på kartet, kommer man bare til 511.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra Vassknausen [511] ville det blitt veldig bratt å ta seg direkte ned til Heggdalsvatnet. Jeg gikk derfor sørvestover i stedet, til Vassknausen V1 [490 m.o.h.], og derfra videre til Vassknausen V2. Jeg fulgte ryggen videre sørvestover et lite stykke til, før jeg dreide østover, og fant en langstrakt fjellrygg, som ledet like ned til Heggdalsvatnet [255 m.o.h.]. Denne fulgte jeg ned til omtrent 280 m.o.h., så dreide jeg sørover, krysset den største bidragselva til Heggdalsvatnet (det står ikke på kartet hva denne elva heter, men det kunne være Vatnestølselva, da den renner ut i Heggdalsvatnet mellom Vatnestølen og Vatneneset - jfr. bilde #19 og kartet her i Peakbook). Her nede var landskapet temmelig myrlendt på begge sider av elva, men nå var skoene mine for lengst gjennomvåte, så jeg gjorde ikke lenger så store forsøk på å unngå å tråkke ned i myrvatten.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra Vatnestølselva (hvis det nå er det den heter), krysset jeg nå bare resten av myra, og kom meg bort på stien som man følger når man skal fra Nord-Heggdal opp på Opstadhornet og/eller Heggdalshornet. Denne stien fulgte jeg så nedover til jeg var nesten nede ved Heggdalsvatnet, men tok til høyre for Kleninghaugen [289 m.o.h.], i og med at dette er den vanlige veien ned igjen mot bygda Nord-Heggdal. Stien gikk etterhvert over i en skogs- eller kjerrevei, og denne fulgte jeg ned til krysset på bilde #3, og derfra fortsatte jeg bare nedover den veien jeg hadde startet tidligere på dagen, og endte opp nede ved kapellet der bilen stod og ventet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm