Seilandstuva (18.07.2025)

Nedtur

Torsdag 17. juli hadde vi planer om å fortaue en båt vi leide innerst i Kufjorden for å gjøre storeslem på Seiland. Vi skulle dele oss i to turfølger som gjorde unna hhv. Seilandstuva og Seilandstuva pluss Jøkelen, og jeg hadde beregnet tidsbruken til å bli omtrent lik. Vi trosset nordvesten og bega oss ut på en strabasiøs båttur mot Kufordbotn.

Etter å ha forsert grov sjø til Altneset, regnet vi med at det skulle være roligere i fjorden. Det stemte ikke, og flere steder så vi sjøfokk ute i fjorden. Vi gjorde uansett et forsøk. Det endte i tristesse med knust glassdør til styrhuset. Den gikk med i en av fallvindene som Kufjorden er beryktet for, og vi besluttet at det ikke var forsvarlig å fortøye båten under rådende forhold. Vi fikk senere samme dag, fra flere hold, høre om dødsulykken i 2012 der ei gravid mor og hennes ett år gamle datter gikk ned med et serviceskip som kullseilte pga. nevnte fallvinder. Godt mulig vi gjorde en god vurdering. Som reservetur ble det Seibuttind.

Opptur

Fredag morgen var det havblikk, og vi bestemte oss for å undersøke om det var mulig å komme seg til Kufjordbotn på andre måter. Stig fra Seiland House dro litt på det når jeg ringte og spurte om skyss, men det gikk i orden da han ikke hadde spesielle planer denne dagen. Dermed ble det ny tur inn Kufjorden, denne gang under nydelige forhold. Utrolig kontrast til dagen før! Vi fikk kort innføring i øyas geologi og andre fjellturer som kunne anbefales, pluss en svingom forbi et fraflyttet ørnereir som lå i en klippe langs fjorden. Det var visst også vanlig å gå Seilandstuva på randonée med guide med et eget opplegg som Seiland House organiserer.

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

Vi ble satt av rett øst for elva fra Siskkimus Vággi, og startet turen med en vassing med vann til midt på låret - elvene var store pga. mye smelting på en varm dag. Etter det var neste utfordring den bratte bakken opp til Straumskaret. Fant antydning til reinsdyrtråkk i de bratteste partiene, men uansett gikk det fint å følge vegetasjonen oppover. Vel oppe i Straumskaret vendte vi vestover og opp litt slakere terreng, for det meste på snø, til 757. Reinsdyr på alle kanter her, som vi prøvde å ikke forstyrre mer enn nødvendig.

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

Veien videre mot sørtoppen ga seg selv, med snø mesteparten av veien. Herfra langdrygt bortover steinura til selve Seilandstuva. Glede å nå toppen av Seilandstuva, og utsikten leverte til gangs. Alt fra alpine tinder og store vidder, til smale fjorder og det åpne storhavet var synlige, og demonstrerer kontrastene i dette enorme fylket. Bortsett fra sterk vind hadde vi ingenting å utsette på toppbesøket!

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

Familiære plikter kalte, så vi besluttet å ikke fortsette turen opp til Gahpu og videre til Seilandsjøkelen. Ned igjen fulgte vi i stor grad snøfelter, og ellers samme vei opp som ned. Sleipt i de bratteste hengene, så det ble bevegelse med lavt tyngdepunkt. Ringte Stig som tok pause fra seifiske i Rognsundet for å plukke oss opp og returnere til Altneset. Nå var vinden litt sterkere, og flere fallvinder tok tak i båten mens vi fikk nok en leksjon i dødsulykken i 2012. Turen til Seilandstuva ble et absolutt høydepunkt på en fin familieferie til Seiland.

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

© Vemund Mathiesen

Starttidspunkt	18.07.2025 13:24 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	18.07.2025 18:22 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	4t 57min
Bevegelsestid	4t 09min
Pausetid	0t 48min
Snittfart totalt	2,2km/t
Snittfart bevegelsestid	2,7km/t
Distanse	11,1km
Høydemeter	1235m