Garmo stavkirke (25.06.2025)

Besøkt 14.00
Her er det KIRKESKIP

Garmo stavkirke var opprinnelig ei enskipet stavkirke, reist i Garmo i Nord-Gudbrandsdalen, trolig i siste halvdel av 1100-tallet, i nåværende Lom kommune i Innlandet fylke. Kirken ble ombygd til korskirke på 1600-tallet, men revet i 1882. Knut Hamsun ble døpt i denne kirken. Senere ble den nedrevne kirken solgt på auksjon og delene for det meste «spredt for vinden». Det som var igjen av stavkirken ble noen tiår senere gjenreist på Maihaugen i Lillehammer, der en ikke helt autentisk versjon av Garmo stavkirke nå inngår som museumskirke i De Sandvigske

Datering
Den første kirken på Garmo skal ifølge et sagn ha blitt reist etter at Olav den hellige, som skal ha vært på misjonsferd gjennom Lom og Vågå, i 1021 ga Torgeir Gamle på Garmo fiskerettighetene i Tesse etter en tvistesak. Det heter seg at Torgeir siden tok troen og lot bygge en kirke på gården. Gardmo nevnes første gang i skriftlige kilder i cirka 1210, da biskop Ivar Skjalg av Hamar opptar en vitneforklaring blant eldre menn på Lom som stadfester at Torgeir Gamle faktisk fikk fiskerettighetene til Tesse av Olav den hellige. Vitneforklaringen er datert 11. august 1333 og er en transkripsjon av det udaterte originale diplomet fra årene 1202–1220.

Det tørre klimaet på disse traktene kan ha ført til at ei tidligere kirke med jordgravde stopler kunne ha overlevd til rundt år 1150–1200, men det finnes ingen spor etter ei slik kirke. Man må derfor nesten anta at det bare har stått ei stavkirke på Garmo. Ifølge to lokale innskrifter fra 1700-tallet skal kirken ha blitt bygget i år 1130, den ene fra 1730 i Systun Garmo og den andre fra 1785 i Systun Frisvoll, men det knytter seg stor usikkerhet til tradisjonen bak begge.