Blytung snøstamping på Åsknappen og Valafjellet (12.04.2025)

Skrevet av Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)

Startsted	Løn (370moh)
Turtype	Løpetur
Turlengde	3t 00min
Distanse	11,0km
Høydemeter	1046m
GPS

Bestigninger	Valafjellet (1161moh)	12.04.2025
Bestigninger	Åsknappen (846moh)	12.04.2025

På vei til hytten for påskeferie stoppet jeg ved Løn, på nordsiden av Oppheimsvatnet for å ta en luftetur over Åsknappen og Valafjellet.Parkerte utenfor en løe og fulgte stien oppover i lien. Bratt og fint i starten. Stien dreier etter hvert østover. Her var terrenget ganske rotete med en del falne trær. Det var dyvått over alt, mye råtten snø i de åpne partiene og myrvannet var iskaldt etter snøsmeltingen.

Utsikt mot Gudvangen fra oppstigningen mot Valafjellet

Trodde jeg fulgte stien, men viste seg at jeg hadde kommet inn på et hjortetråkk. Uansett gikk det i riktig retning. Skrådde etter hvert oppover mot Åsknappen i fint, åpent og lettgått terreng. Snøen var sammenhengende på toppen. En liten åskam like nord for trigpunktet gjør det veldig enkelt å se hva som er det høyeste punktet her oppe.

Fint og åpent terreng fra Løn og oppover mot Åsknappen

Tok meg nedover Åsbrekkene på nordsiden. Stedvis bratt og fint. Utrolig gøy å sette seg på baken og ake ned. Gikk ganske så fort. Var kun iført en tynn treningsbukse og terrengløpesko og hadde absolutt null følelse igjen i baken etter aketuren i den våte snøen. Med stadig stamping i snøsørpe og iskaldt myrvann, måtte jeg holde meg i konstant bevegelse for å holde varmen. Satte nå kursen mot Valafjellet. Opp til Bergsknausen på 874 moh var det tørt og fint i terrenget. Da jeg kom over tregrensen var det sammenhengende snø igjen. Gikk fint å tråkke spor i starten, men på rundt 1000 moh ble det blytungt. Jeg sank til knærne for hvert steg jeg tok og syren brant fra legg til hofter. Her var det bare å ta et skritt av gangen og belage seg på at dette kom til å ta tid.

Åsknappen sett fra oppstigningen mot Valafjellet

Gikk fint å tråkke spor i straten, men så ble det betydelig tyngre lenger oppe

De siste 400 meterne fra varden på 1151-knausen var seige, men jeg nådde omsider toppen. Tok meg en sjokoladebit før jeg returnerte. I stedet for å følge sporene mine tilbake, fant jeg ut at det kunne være raskere å holde en mer direkte sørlig kurs nedover. Tanken var god, men det skulle vise seg å være en dårlig ide. Denne fjellsiden er nemlig mer eksponert for sterk ettermiddagssol og derfor er snøen mer råtten. Nedover her sank jeg ikke bare til knærne, men til hoften. For å komme meg opp igjen måtte jeg lene meg mot bakken. Forsøkte meg også på både rulling og aking. Alt som ikke innebar å holde seg på to bein. Pent ut så det nok ikke, og det var ikke bare i enkelte steder på kroppen jeg mistet følelse, men omtrent HELE kroppen. Jeg var lei, våt og kald og gledet meg til å komme ned til bilen, skifte til tørt og ta en slurk med varm kaffe.

Kom meg fint ned og kunne løpe nedover i skogen. Sørpevått over alt. kom omsider inn igjen på stien jeg hadde fulgt i starten. Så var det bare å holde joggen helt ned til bilen, som jeg nådde nøyaktig 3 timer etter start. Å skifte til tørre klær og sko var ubeskrivelig digg. Kjørte nå videre til hytten, hvor min mor, far og bestemor var. Tok en rask prat med dem før jeg kjørte videre til Espa for å være noen dager med familien til Natasha.