Egentlig hadde jeg tenkt meg et annet sted etter Heimeheia, men siden foten fungerte, fant jeg ut at jeg ville prøve meg på Austefjellet da det allikevel var rett rundt svingen. Fulgte først vei, så sti til snaufjellet. Flott, gammel sti til setrene. Umerket, men lett å følge. Det ser kort ut til Austefjellet fra stien, men dette er lureterreng. Masse små søkk og daler, vann og markkrypende trær gjorde at det ble uendelig med omgåelser. Flott topp på kanten av stupet. Det ser jo så kort ut i luftlinje, og Høgevarden lokket i det fjerne med den store, godt synlige varden sin. Jeg klarte ikke helt bestemme meg for om jeg skulle prøve meg på den eller ikke, så jeg gikk tilbake til stien først, og da landet jeg på en omvei. Havnet feil i et dalsøkk med et vann og måtte gå noen høydemetre ekstra, og etter enda en kløft ble det lettere de to siste kilometerne. Det ble også mindre undervegetasjon. Satt en stund i le av varden, men det var dumt, for foten stivnet og det ble gyselig vondt å gå igjen det første stykket før smerten slapp litt taket. Litt gebrekkelig gange den siste kilometeren, men veldig fornøyd med å ha greid begge toppene som overhode ikke sto på planen i dag.
Kommentarer