Fra Espedalen inn i Langsua (16.02.2025)

Skrevet av alexw (Alex)

Startsted	v/Strand Fjellstue (758moh)
Turtype	Fjellskitur
Turlengde	8t 31min
Distanse	34,5km
Høydemeter	1478m
GPS

Bestigninger	Leppkampen (1340moh)	16.02.2025 13:11
	Megrundskampen (1346moh)	16.02.2025 14:36
	Krusgravkampen (1280moh)	16.02.2025 15:36
	Brennhøa (1244moh)	16.02.2025 16:22

I dag var planen å bestige fire topper vest for Espedalen og inn i Langsua nasjonalpark. Det var en kjølig vintermorgen med temperaturer på 17-18 minusgrader, lettskyet pent vær.

Jeg parkerte like ved Strand Fjellstue, og fulgte en scooterløype først over Espedalsvatnet (722 m) og videre opp til tregrensen nedenfor Nedre Stylskardtjønnet. Her stoppet scootersporet, og derfra måtte jeg gå fritt ut i terrenget og sette egne spor. Det ble en liten kort, bratt passasje opp til Bågåskardet. Det var 450 høydemeter opp hit fra Espedalsvatnet, så det kjentes godt å være oppe på fjellet.

Første topp på turen var Leppkampen (1340 m). Toppen har to toppunkt som har omtrent samme høyde, så jeg gikk oppom begge. Det blåste en veldig kjølig nordlig bris på toppen, så jeg måtte ta på hette og dekke til ansiktet på returen ned fra toppen. Videre gikk jeg i flatt terreng bort til sydenden av Øvre Megrundstjønnet (1195 m). Her tok jeg en lunchpause i le for vinden i vestenden av vannet. Etterpå gikk jeg opp sydflanken til Megrundskampen (1346 m). Flott utsikt i alle retninger fra dagens andre og høyeste topp.

Fra Megrundskampen satte jeg kursen i slak nedoverbakke mot dagens tredje topp; Krusgravkampen (1280 m). Det ble en overgang litt lunere ved laveste punkt mellom toppene. Et idyllisk, urørt terreng å bevege seg i. Stemning og vakkert i Langsua! På Krusgravkampen var det ingen varde å se, litt uvanlig synes jeg, når man besøker en rød nål på Peakbook.

Dagens fjerde og siste topp var Brennhøa (1244 m). Krysset først et scooterspor som passerte over Brenntjønnin fra nord til syd. På selve toppunktet av Brennhøa var det veldig avblåst, men det var nok snø i østflanken til at nedkjøringen fra toppen ble bra.

Returen tilbake Bågåskardet kjentes litt drøy, men det var vakkert å gå i kveldslyset. Jeg skjønte etter hvert at jeg ikke hadde allverdens tid før solen gikk ned, så jeg holdt tempoet litt oppe, særlig på slutten før selve skaret. Jeg tok av kortfellene ved Øvre Megrundstjønnet, da de hadde vært på helt siden starten av turen. Selve nedkjøringen til Espedalen gikk fort unna, enkelt å følge scooterløypen ned i skumringen. Da jeg var fremme ved bilen, var det blitt mørkt.