Kombinert finneslektsvermeri og svensketindtur til Arvikas høgeste fjell.
Jeg starta med å ta en tur til Kilströmshöjden lenger nord, som antas av noen å være det første stedet der Savolainenslekta slo seg ned i Värmland. Jeg stammer fra flere ulike skogsfinneslekter, men det fascinerende med Savolainen er at Hans Børli har skrevet om mine forfedre i en roman, samt at veldig mange i bygda er Savolainen-etterkommere fra ulike greiner.
I dag sto det en litt skummel fritidsboligaktig stuga der, som nok ikke hadde noe med det Bengt Savolainen Jurmoinen bygde tidlig på 1600-tallet å gjøre.
Om det var herfra 7*tipp-oldefar Matti Antiinspojka Savolainen vandra mot nordvest for å slå rot i fredeligere Norge/Eidskog, veit vi nok ikke.
Men - til tindene!!! Parkerte litt før vegen går opp til Øvre Fjäll og videre. Sprang forbi et par skytebaner, och sänn borde det enligt Lantmäteriet ha varit en stig til topps. Det var det tyvärr inte. Men etter krattvandring i svensk høgstflate, forbi interessante rydningsrøyser som vitna om utstrakt svedjebruk og enorm arbeidsinnsats, gitt at dette ikke var permanente jordbruksareal der en slik jobb ga varig effekt på avling, var jeg på topplatået.
Til side for toppen sto en liten varde, og utsikta mot sør var enorm. I øst ruva Vindmølletinderekka, med et høgeste punkt marginalt over der jeg sto.
Så, etter mye landeveg, Charlottenberg - en syndens pøl hvor NAV-penger forsvinner som i en malstrøm fra gresk mytologi. Joda, jeg var innom. Måste ha billigt mellanöl, förstås.
Kommentarer