Møysalen (14.06.2024)
Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Møysalen (1263moh) | 14.06.2024 |
|---|
Møysalen 1264 moh 14.06.2024 på 4 dagers fjelltur på Hinnøya
Møysalen som er det høyeste fjellet på Norges største øy, Hinnøya, har lenge stått på "bucketlisten" vår. Endelig skulle det bli vår tur, etter ha kjøpt flybilletter og booket leiebil flere måneder i forveien. Per Hunnes Hansen, Odd Petterson og Knut Skallerud hadde satt av fra torsdag til tirsdag i slutten av juni for å ta toppturen på den beste dagen værmessig.
Etter å ha landet på Evenes torsdag 13.06. kjørte vi leiebilen til p-plassen ved Ingelsfjordeidet som ligger etter den lange tunnelen på E10 mot Svolvær.
Møysalen kan nåes enten fra Hennes/båt inn Lonkanfjorden eller fra Ingelsfjordeidet. Vi valgte å gå de 6,26 km inn til vann 328 og sette opp teltene våre der, for så å ha god tid til å gå opp og ned på toppen på en dag. Dermed hadde vi et fint utgangspunkt for å kombinere toppturen med en fjelltur nordover til Snytindhytta og videre til bilveien Rv85 som går mot Sortland.
Fredag 14.06.24 Sol og fint vær! Vi går mot toppen!
Vi var nok litt tidlig ute på sesongen og måtte gå i snø store deler av turen frem til selve fjellet. Været var upåklagelig. Varm sol og ingen vind. Gikk de 1,5 km opp til Memuruskaret, der vi regnet med å møte noen toppturister på guidet tur fra Hennes/Lonkanfjorden, men nei da. Ingen andre å se. På veien så vi derimot en ørn, som satt på en stein rett ved stien 100 meter foran oss. Var det en kongeørn?
Etter skaret fortsatte vi oppover mot Møysalen med de to skarpe fjellene Møyene lett synlig sydøst for selve sadelen.
Etter å ha gått opp flere snøbakker, krysset vi en dal med en elv under snøen, en elv som kommer fra vann 591. Så opp en snøfri bakke der stien går litt sikk sakk og deler seg i to i øverste delen. I stien ligger det mange løse små runde steiner som likner størknet popkorn, så vi kalte bakken Popkornbakken. Videre opp til selve skaret der selve fjellet Møysalen begynner. Her kan man enten gå rett opp en "klatrerute" eller omgå den ut til høyre og opp. Vi gikk rundt og opp, men klatret baklengs ned "klatreruten". Grad 2?
Så begynte morsom klyving oppover fjellet. To steder henger det kjettinger som man bruker til å dra seg opp.
Vel oppe møter man en flat sandørken, før siste klyvingen tar til.
Etter denne delen som også var helt uten snø, kom vi til det farligste punktet, nemlig over en snødekt bro der det er bratt ned på høyre side og veldig langt å skli ned på venstre side.
En synlig sprekk i isen under så skummel ut.
Snøbroen holdt imidlertid, vi kom oss over og gikk videre oppover snøen til vi igjen traff fast fjell og kunne rusle opp siste biten til toppen.
På grunn av varmen på nærmere 20 grader valgte vi å la stegjernene ligge igjen i teltet. Vi sank nemlig 10 cm ned i snøen ved hvert skritt og hadde godt feste, bortsett fra et par steder med is.
Noen vil nok bruke tau i denne delen av turen.
Vel oppe på toppen fant vi ut at kun ett turlag hadde skrevet seg inn i besøksboken i metallboksen så langt i 2024, to karer fra Tsjekkia den 9.6.24.
Været var helt utrolig denne dagen. T-skjorte og kortbukse-temperatur på toppen av Møysalen!
Sagnet forteller at de to spisse fjellene Lille Møya og Store Møya er to trolljenter som ble forstenet da sola traff dem. Møysalen er ridesalen de red på.
Returen gikk uten problemer. Halvveis tilbake traff vi et par karer som hadde gått fra Ingelsfjordeidet, satt opp teltet ved samme vann som oss og fortsatt oppover. Senere på kvelden fortalte de at det ble for langt, så de hadde snudd da de kom til "ørkenpartiet".
Vår turs lengde var 8,58 km.
Lørdag 15.06.2024 Dagens mål: Snytindhytta
Atter en nydelig og varm sommerdag som vi var så heldige å få oppleve i Møysalen nasjonalpark på Norges største øy, blant et fantastisk fugleliv og med flotte fjellblomster overalt, unntatt der det fortsatt lå snø. Og det var mye snø som måtte forseres på vår vei til DNT-hytta Snytindhytta. Særlig på østbredden av Nedre Møysalvatnet.
Da vi kom ned til den grønne Vestpolldalen så vi en elg og nøt hundrevis av hesteklegg som beit oss på leggene og armene. En flott klopp eller bro var lagt ut over elva. Vi fulgte så rødmerket sti rett opp en bratt bakk og inn langs vann 424 som ligger i et vakkert åpent fjellandskap. Her oppe blåste det mer, noe som var gunstig for å bli kvitt de store hestekleggene. Etter en matbit nådde vi skaret der vi kunne se ned på Småvatnan, som vi så passerte etter å ha gått ned en bratt snøbakke.
I enden av det siste vannet er det for øvrig en fin teltplass og derfra til Snytindhytta var det tre kvarters vandring. Vel framme ved den praktfulle Snytindhytta, var det godt å ta av sekker og fjellstøvler, hente vann og ta et kveldsbad i vannet nord for hytta. Dagens etappe var 10,69 km.
Søndag 16.06.2024 Siste etappe på fotturen
Jammen ble det morgenbad også, før vi satte kursen mot Løbergsbukta. Vi gikk gjennom den vakre Løbergsdalen på en kronglete sti som gikk opp og ned på sydsiden av dalen, sikkert for å unngå den bløte flate myra midt i dalen. Hadde håpet på et bad i vannet der, men stien kom aldri ned til vannkanten. I stedet besøkte vi en vakker foss i Ol-Eriksaelva som kom styrtende ned fjellsiden med deilig forfriskede vannspray i varmen.
Nesten nede ved veien både så og hørte vi to fugler av arten småspov, i tillegg til gjøken som vi hadde hørt mange ganger i løpet av turen vår. Dagens etappe: 7,22 km.
Vi var så heldige og fikk sitte på med en minibuss fra et anleggsfirma helt tilbake til vår parkerte leiebil ved Ingelsfjordeidet. Tusen takk!
Så ble det Bacalao i Svolvær og overnatting på stranda i telt langs Midnattsolsveien, før vi neste dag tok ferga til Melbu og badet i sjøen på nordsiden av Hadseløya.
Foto: Odd Petterson, Per Hunnes Hansen og Knut Skallerud.
Trykk på de små bildene for å se dem i større format.
Kommentarer