Rundtur om Gråhøa fra Skarvedalshytta (10.05.2024)
Skrevet av Kaare_70
Bestigninger | Blåhøe (1959moh) | 10.05.2024 |
---|---|---|
Dørkampen (1819moh) | 10.05.2024 | |
Gråhø (1945moh) | 10.05.2024 | |
Gråhøe (2014moh) | 10.05.2024 |
Dag 2 av maituren 2024
Dagen for langturen fra Skarvedalshytta opprant med virkelig perlevær, og med vekkerklokka på 06 hadde vi planer for å få maksimalt utav dagen. Det er ingen hemmelighet at hovedmålet for flere av oss med denne turen til Reinheimen – oppholdet på Skarvedalshytta spesielt – var å få med oss Gråhøa, landets ensligste 2000m-topp, og den eneste over den magiske grensen i dette store fjellområdet. Denne dagen skulle vi til topps og dessuten få med oss en del andre høer i samme retning, dvs. nord og nordøst for hytta.
Allerede litt før kl. 0730 var vi i gang på det fine skareføret, som vi visste ville skifte karakter i solsteiken utover dagen. Vi holdt østlig kurs innover dalen, og det eneste vi lurte på var om vi skulle bestige hovedtoppen fra vest eller sør, men vi falt ned på korteste alternativ som var førstnevnte. Etter 2 timer toppet vi ut på den ruvende, men slake kulen, til like fantastisk vær og makeløst rundskue. Med knappe 1000m pf er Gråhøa en virkelig kjempe, og vi kunne peke ut alle de andre områdene med 2000m-topper fra pauseplassen vår litt nedenfor varden. I nord og nordvest kunne vi også gjenkjenne Store Venjetind og Pyttegga i mylderet av tinder.
Vi nøt stunda her høyest i Reinheimen med mat og kaffi i godt over en time. Så la vi vegen enkelt over nabotoppene i vest, Gråhøa 1945 og Blåhøa 1959, hvor vi ankom sistnevnte kl. 1215. Her i høyden var det forresten veldig fint føre med litt nysnø fra dagen før. På Blåhøa skilte vi lag med fjerdemann som hadde planer om en virkelig langtur nordvestover, og vi regnet ikke med at han var hjemme før godt utpå natta. Vi derimot satte kursen mot 1636-tjørna under Dørkampen, da i en stor bue for å unngå den bratte flanken nordvest for Blåhøa. Et lite stykke øst for tjørna fant vi oss noen varme berg å nyte livet på, og her ble vi virkelig late og tok enda en lang mat- og kaffipause.
Som nevnt ville vi få med oss Dørkampen også, og etter pausen tok vi turen oppom denne lavere, men fine utsiktstoppen hvor vi ankom i 15-tida. Her fikk vi god utsikt mot nordvest med Pyttegga som blikkfang, men vi snublet også nesten over den godt kamuflerte hytta like nedenfor toppunktet.
Vi visste det ikke da, men har i ettertid lest i den gode boka av Thommesen m.fl. «Fra Rondslottet til Lodalskåpa» på side 167: «…Hytta har to rom, over en meter tykke vegger og en grunnflate på 45-50 m2. …Rundt hytta er det tydelige spor etter malmleting, det er det også i vestskråningen nedover mot midtre Dørtjørna. Her ligger nok ei hytte, atskillig mindre og dårligere bevart. Hytta på toppen hadde trolig plass til 15 mann, og på en av steinene er årstallet 1842 hogget inn. Pante- og tingbøker fra 1842 og 1843 forteller om krommalmbrudd både på Dørkampen og Høggøymen, som begge ligger flere timers gange fra vegen ved Billingen».
Returen gikk tilbake mot 1636-tjørna igjen, og så prøvde vi å holde oss litt høyt i terrenget sørover mot Skarvedalshytta, slik at vi fikk fint nedrenn på slutten til tross for at sola begynte å få godt tak i snøen. Vi ankom hytta kl. 1615, slik at fasit for dagen ble om lag 23 km, 1100 hm og snaut 9 timer på tur – og vi må vel kunne si tur av det makelige slaget.
Så hører det med til historien at kameraten ankom mer enn 7 timer serere etter 16 timer og 7 mil på tur, virkelig imponerende!
Kommentarer