Nå var det antydning til opplett, så jeg sjanset på at det ville skje noe før jeg kom meg opp på Melshornet. Fulgte tydelig sti fra sør. Det var enkelte glimt med sol på ryggen, men mistet litt troa. Vel oppe satt det en hel gjeng under jervenduk i le av varden og ventet på at tåka skulle lette siden de hadde lest om den fabelaktige utsikten. Det var vill jubel da det plutselig ble noen forbigående gløtt. Jeg ble for kald i vinden og bega meg nedover igjen, og før jeg var nede, var det blitt nesten helt klart.
Kommentarer