Grythaugen reprisetur (19.09.2023)

Jeg har vært på Grythaugen på ski for flere år siden, men da var det ikke sikt fra toppen, så siden Yr lovde bra vær og vi var på disse kanter, så passet det bra med en reprisetur til Grythaugen på barmark. Det blir tidlig mørkt så langt øst i landet, så da vi kjørte fra Vadsø mot Komagvær var det helt mørkt, noe som gjorde det utfordrende å finne avkjøringa til Komaga P-plass, da det ikke er noe skilting ved hovedveien. Kjørte først forbi, men fant den da vi snudde og kjørte tilbake. Det er en parkeringsplass rett ved hovedveienveien som veien inn til Komaga P-plass går i fra, og her står skilt mot nasjonalparken og Komaga p-plass. Utrolig dårlig standard på veien innover mot p-plassen, kjørte i 10-20 km/t innover så det tok sin tid. Så en rev og en hare i lyset fra bilen på vei innover. Var bare en annen bil på parkeringa, så det var god plass til oss. Vi sov i bilen om natta.

Siden sola står opp ca 0530 og ned ca 1830 for tiden her i nordøst så satte jeg vekkerklokka på 5 for å utnytte dagslyset på den lange turen vi hadde foran oss. Våknet til dagslys og blå himmel med noen skyer. Yr hadde lovet mindre skyer utover dagen. VI spiste en god frokost og gjorde oss klare til tur. Grythaugen er godt synlig fra parkeingsplassen. På venstre side av parkeringa står det opplysningsskilter om nasjonalparken samt skilt til sti/firhulingsspor som går inn til Vakthytte Komagvær og videre innover. Stien går først sørover noen hundre meter til en gapahuk før den tar en 90 graders sving og fortsetter videre innover dalen i lett gått terreng. Det var satt opp noen plakater om fugler man kan se på veien, og selv om det er sent på sesongen for mange av artene fikk vi ihvertfall sett en del rype og fjellvåk blant annet. En del sau og noen reinsdyr var det også. Da vi kom til hytta var vi inne og kikket i den lille hytta som står åpen og som jeg og Ingvild overnattet i da vi var her på ski i 2014, fant hilsenen vår i hytteboka.

Videre fra hytta må man finne veien på egenhånd til toppen. Vi gikk opp bak utedoen, og fikk noen ekstra høydemetre over en liten topp før vi valgte å følge noen tråkk videre. Fant en fin løype her med unntak av starten der vi heller burde ha fulgt nede i dalen i stedenfor å gå opp på en liten haug. Fulgte dyretråkk store deler av veien. Lite steinur her, og greit terreng å gå i, men vi måtte etterhvert bevege oss opp i høyden, fulgte kanten av en elvedal oppover og en gresslette før vi måtte opp i steinura. Prøvde der det lot seg gjøre å følge vegetasjonsrenner, men siden toppen er en stor steinrøys, blir det litt gåing i steinur. En hare sprang ut for oss på veien og satt nysgjerrig å så på oss en liten stund før den lettbeint hoppet videre. Det er som alltids en luretopp man ser først og for å komme til varden var det flere hundre meter fra det som kan se ut som toppen på avstand. Stor fin varde og i dag var det utrolig flott utsikt i alle retninger. Skipskjølen ble identifisert, der har jeg også vært i tåke før...

Var sur vind så vi satte oss i le bak varden og tok en god lunsj før vi satte turen tilbake til bilen. Holdt mer høyden i starten nå, så litt annen rute enn på vei opp, følte at det kanskje ble litt mer steinurtrasking her, men ellers er det litt hipp som happ vil jeg tro hvor man velger å gå. Kom ned til Vakthytta i myra på baksiden av hytta og fulgte så stien/firhjulingssporene tilbake til parkeringa.

Etter å ha laget en god middag tuslet vi 2-300 meter tilbake til gapahuken og overnattet i den, fin stjernehimmel å sove til. Våknet opp til regn og vind, så vi var utrolig heldige med været dagen før. Da var det bare å tusle tilbake til bilen og lusekjøre ut til hovedveien igjen. Bjørn var med.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland