Brattåsen er et godt eksempel på hvorfor jeg ikke liker skogen. En av tingene er trærne; de står i veien, klynger seg sammen og ødelegger utsikten. I tillegg er de oppheng for spindelvev. Jeg kom meg greit opp til toppen uten utsikt, bare noen bolter i bakken. Mye blåbærlyng som gjorde skogbunnen usynlig, så uten stavene ville jeg ramla mange ganger. Ned igjen hadde jeg grei oversikt - til utsikten forsvant, og jeg begynte å omgå tett skog. Havnet i helt feil retning, og det tok en stund før jeg skjønte det. I gamle dager før GPS´n ville jeg sikkert gått i ring rundt toppen :-)
Kommentarer