Datterbesøk og konferanse i Trondheim overstått. Ingen skitur i Bymarka da 'jentungen' hadde vridd kneet. Dermed - trøndersk PF-ikon og alpinfjell på returreisa.
Jeg fant merka 'randonneeløype' umiddelbart, og opp til kanskje 550-600 meter var merkinga grei å følge. Det var klart at dette fjellet blei kjørt på alle bauger og kanter, så her var det nedadgående spor over alt.
Etter hvert begynte høydemetrene å gå fort, og snart var enda en topp med overdrevent menneskelig fotavtrykk under beina. Utsiktsskive - det skal den ha.
Mye skyer i Trøndelag, så Sylan var ikke å se. Men de nordligere toppene i Trollheimen kunne bli skimta.
Og skogskjøringa ned igjen på mer eller mindre pudder:
Wow. Og lurt å forlenge skauen mer enn jeg gjorde, for bakkekjøringa var veldig kjedelig i forhold.
Kommentarer