Til topps i Afrikas største land - et eventyr midt i Sahara (09.02.2023)

Skrevet av Snilen (Lars)

Kart

Bestigninger	Assekrem (2780moh)	10.02.2023 17:00
Bestigninger	Tahat (2908moh)	11.02.2023 15:00

Forberedelser

Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse.
Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid.

Reisen til Algerie

Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning.

Turdag 1:

Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat

Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet

Petter oppe på Assekrem - med sikteskive

Turdag 2:

Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt.

Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området.

De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake

Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt

Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter

Turdag 3:

Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd.

Jammen dukket det ikke opp et norsk troll!

Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode

Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang.

Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway..

Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro?

Turdag 4:

Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly.

Jon viser sine kunster mens vi venter på maten

Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015...

Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt

Siste måltid i ørkenen - under et digert akasietre.

Oppsummering:

En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Kommentarer

-

1
For et eventyr
Skrevet av Osten 24.03.2023 08:58

Så nettopp et program om gjemte Algeri på TV. En misunnelsesverdig tur du har hatt!!
-

1
Gratulerer enda en gang
Skrevet av TERJES 22.03.2023 09:47

Jeg fikk jo god info om turen i Duddelibu, men etter detaljert turrapport og bilder fra turen er det bare ett ord som gjelder: FANTASTISK.
- -
  
  1
  Sv: Gratulerer enda en gang
  Skrevet av Snilen 22.03.2023 12:55
  
  Fantastisk tur - for spesielt interesserte. Og man må ofre litt, ikke den enkleste reisen. Søkemotorene på internettet klarte ikke å finne beste reiserute.
-

1
Eventyrlig!
Skrevet av knutsverre 21.03.2023 17:01

For en tur! Spennende lesing om alt fra forberedelsene til den utførlige og spennende beretningen fra selve turen! Nydelige bilder fra et land og område som er ukjent for de fleste nordmenn. Gratulerer til dere alle med en flott tur og bestigning, Lars!
- -
  
  1
  Sv: Eventyrlig!
  Skrevet av Snilen 22.03.2023 12:53
  
  Ja, det var en fin tur, og ikke minst spennende. Vi hadde veldig lite informasjon og var litt spente før vi kom ned dit, men alt gikk fint, bare luxus!
-

1
Gratulerer med nr 82 i verden
Skrevet av otto 21.03.2023 16:29

Du gir deg ikke Lars.. God rapport og fine bilder. Dvs det mest fargerike bildet var salatbollen i teltleiren. Spent på hvilken topp som blir nr 83.
- -
  
  1
  Sv: Gratulerer med nr 82 i ver
  Skrevet av TERJES 22.03.2023 09:50
  
  OTTO, så du sikteskiven på bilde nr. 8?
  - +
    
    1
    Sv: Sv: Gratulerer med nr 82 i
    Skrevet av otto 22.03.2023 13:06
    
    Den så jeg, men har ikke tent meg dit. Litt for omfattende.
- -
  
  1
  Sv: Gratulerer med nr 82 i ver
  Skrevet av Snilen 22.03.2023 12:51
  
  Jeg teller nå 84 land, har et par doble nasjonstopper. Så vil tiden vise hvor haren hopper. Madagaskar med omegn er en mulighet, men dessverre ikke tilgjengelig i vårt vinterhalvår, når det er regntid der nede.
  - +
    
    1
    NYE REISEMÅL
    Skrevet av TERJES 23.03.2023 19:41
    
    Har du tenkt på Emba Soira i Eritrea? Svært få (kun 1 på peakbagger) har besøkt dette fjellet. Billige billetter med Ethiopian Airlines og Turkish Airlines (fra 7000 T/R) Jeg har noen kolleger fra Eritrea som sier at det ikke er problemer å reise dit nå. Jeg fant dette utklippet på internettet:
    
    Eritrea's highest mountain, Emba Soira (in Saho) or Emba Sera (in Tigrinya) at over 3000m has some very good birdwatching. As well as the upland habitat, which includes juniper forest and fertile agricultural areas, there are substantial areas of lush, native forest dotted around the mountain, often at the bottom of cliffs which harbour similar rainforest species to Filfil, including several of the Abyssinian endemics. The area is listed as the Senafe IBA on the BirdLife International website. To get to Emba Soira, take the road that goes NE out of Senafe (not the road back to Adi Keih- go down across the bridge towards the market and continue). The first village you arrive at is Ti
    - +
      
      1
      Sv: NYE REISEMÅL (Fortsettels
      Skrevet av TERJES 23.03.2023 19:46
      
      The first village you arrive at is Tish'a. Go to the right of the school, and continue up Emba Soira. Once on the top, explore around. The road goes nearly to the peak, and there are some good forests, especially south of the mountain. The area is naturally high security at the time of writing, so you should get permission and possibly an escort from local soldiers before going south of the mountain.
    - +
      
      1
      Sv: NYE REISEMÅL
      Skrevet av Snilen 24.03.2023 18:11
      
      Takk for tips. Mye styr med visum i disse områdene, Eritrea er beryktet for å være vanskelige der.