70,72N; Norges nordligste kommunetopp! (23.09.2022)
Skrevet av Stigun
Startsted | Kjæsdalen p-plass (53moh) |
---|---|
Sluttsted | Samme (53moh) |
Turtype | Fjelltur |
Turlengde | 8t 39min |
Distanse | 23,9km |
Høydemeter | 1000m |
GPS |
Bestigninger | Savzavárri (578moh) | 23.09.2022 15:50 |
---|---|---|
Andre besøkte PBE'er | Kjæsdalen P-plass (54moh) | 23.09.2022 11:35 |
Etter gårdsdagens lange men flotte tur til Store Haldi stod vi i dag tidlig opp med sikte på kjøring til Sværholthalvøya og Kjæsdalen p-lomme med sikte på bestigning av Savzavarri; kommunetopp i Nordkapp kommune og Norges nordligst beliggende kommunetopp. Det ble en drøy kjøretur fra Alta over Sennalandet via Porsanger og Børselv til parkeringen i Kjæsdalen, gjennom særegent og vakkert landskap. Kraftig vind av kulings styrke fra sydlig kant særlig ut fjordene, men tildels sol og absolutt innholdsrik sightseeing underveis! Klart spakere vind da vi gjorde oss klar til tur i halvsol i Kjæsdalen.
I starten kryssing av Fauskeelva på halvprovisorisk plank lagt ut for firhjulinger som tydelig hadde kjørt i terrenget og deretter spissrotgang over våte myrpartier før mer lettgått i glissen bjørkeskog i retning Einerfjellets sørskråning hvor vi forsøkte å følge GPS-sporet til Solveig. Etterhvert småbratt opp Einerfjellet hvor vinden etter hvert begynte å friskne på, heldigvis bakfra. Vel oppe på Einerfjellet til dels lettgått og snart kunne vi se hva som senere viste seg å være dagens mål Savzavarri i det fjerne; det så langt ut!
Videre i vekslende steinete terreng, delvis polygonmark, men gjennomgående stort sett ikke så verst lettgått. Vi måtte en del ned, med enkel kryssing av bekk fra vann 442 moh i den nordvestlig løpende forlengelsen av Nordmannsviksdalen, før vi tok fatt på den siste steinuren nordøstover mot Savzavarri. Uren viste seg mindre tunggått enn vi hadde fryktet og etter en drøy innmarsj kunne vi innta det flate toppartiet med varden med hvit kvartsstein på toppen og Ottos helle-varde like ved. Frisk vind og temmelig kjølig, så påkledningen ble heretter. En knaus like syd for varden så ørlite høyere ut enn punktet hvor varden stod. Bra utsikt mot Magerøya med Kamøyvær/Honningsvåg i nord og Nordkinnhalvøya med bl.a. Kjøllefjord i nordøstlig retning.
Ytterligere påkledning da vi etter et lengre opphold på toppen vendte nesen sørover igjen, nå mot vinden; heldigvis spaknet den utover kvelden.
Skumringen hadde for lengst kommet sigende da vi ankom Einerfjellet og hodelykter kom på. Flott syn med reinsflokk i silhuett ved toppen av Einerfjellet. Skikkelig mørkt da vi kom ned til Stormyra og bilen, med en lang kjøretur mot Tana Bru foran oss. Tusen takk til Knut Sverre for en ny tur i særegen Finnmarksnatur!
I starten kryssing av Fauskeelva på halvprovisorisk plank lagt ut for firhjulinger som tydelig hadde kjørt i terrenget og deretter spissrotgang over våte myrpartier før mer lettgått i glissen bjørkeskog i retning Einerfjellets sørskråning hvor vi forsøkte å følge GPS-sporet til Solveig. Etterhvert småbratt opp Einerfjellet hvor vinden etter hvert begynte å friskne på, heldigvis bakfra. Vel oppe på Einerfjellet til dels lettgått og snart kunne vi se hva som senere viste seg å være dagens mål Savzavarri i det fjerne; det så langt ut!
Videre i vekslende steinete terreng, delvis polygonmark, men gjennomgående stort sett ikke så verst lettgått. Vi måtte en del ned, med enkel kryssing av bekk fra vann 442 moh i den nordvestlig løpende forlengelsen av Nordmannsviksdalen, før vi tok fatt på den siste steinuren nordøstover mot Savzavarri. Uren viste seg mindre tunggått enn vi hadde fryktet og etter en drøy innmarsj kunne vi innta det flate toppartiet med varden med hvit kvartsstein på toppen og Ottos helle-varde like ved. Frisk vind og temmelig kjølig, så påkledningen ble heretter. En knaus like syd for varden så ørlite høyere ut enn punktet hvor varden stod. Bra utsikt mot Magerøya med Kamøyvær/Honningsvåg i nord og Nordkinnhalvøya med bl.a. Kjøllefjord i nordøstlig retning.
Ytterligere påkledning da vi etter et lengre opphold på toppen vendte nesen sørover igjen, nå mot vinden; heldigvis spaknet den utover kvelden.
Skumringen hadde for lengst kommet sigende da vi ankom Einerfjellet og hodelykter kom på. Flott syn med reinsflokk i silhuett ved toppen av Einerfjellet. Skikkelig mørkt da vi kom ned til Stormyra og bilen, med en lang kjøretur mot Tana Bru foran oss. Tusen takk til Knut Sverre for en ny tur i særegen Finnmarksnatur!
Kommentarer
Finnmark
Skrevet av morsor 05.10.2022 02:01Basert på rapportene fra Alta og Nordkapp syns jeg Finnmark ser rimelig overkommelig ut med slakt lettgått terreng. Aldri vært lenger nord enn Tromsø før.
Sv: Finnmark
Skrevet av Stigun 05.10.2022 20:13Takk for kommentar Morten! Ja, de få kommunetoppene jeg har klart i Finnmark er enkle, men lange turer. Vil tro 2. halvdel av august/begynnelsen av september er optimale tidspunkt for fotturer til K-topper i Finnmark; da er verste insektsplagen over og dagene fortsatt ganske lange; skumringstiden så langt nord selv nå i slutten av september var merkbart mer langvarig enn lenger sørpå. Slutten av april/beg av mai trolig optimalt ift skibestigninger, som mange av disse toppene egner seg godt for. Turrapporter fra morsor i Finnmark i 2023?
Sv: Sv: Finnmark
Skrevet av morsor 05.10.2022 22:32Ja morsor har vært nede for telling i lang tid etter epilepsianfall og sykehusinnleggelse, inkl rhabdomyolyse og lungebetennelse. Siste k-topp var sept 2020. Finnmark må gjerne være et sted å fortsette ! Men ser også mot Moldetraktene og Hordaland/Rogaland/Agder.
Sv: Sv: Sv: Finnmark
Skrevet av Stigun 07.10.2022 14:09Det var leit å høre om dine mange medisinske prøvelser, Morten! Du er et mangeårig selvskrevet medlem av "kommunejegerklubben" og jeg tror mange er enig med meg i å ønske deg riktig god bedring og håp om å se deg på flotte turer forhåpentligvis neste år; om verden står!